Harry Stiegler Brevik mener han ble eksponert for organofosfater på Statfjord. (Bilde: Truls Tunmo)
Statfjord A. (Bilde: Marit Hommedal)
Ingen oversikt: Industrien skyr helseovervåkning, sier Halvor Erikstein i SAFE.
Kritisk: Selskapene har ikke hatt fokus på farene med kjemikaliebruk, mener pressetalskvinne i Ptil, Inger Anda. (Bilde: Petroleumstilsynet)
Harry Stiegler og andre som mener de er blitt syke etter å ha jobbet nær gassturbinenen, fikk i 2001 et brev fra Statoil der selskapet beklaget overfor dem som var blitt syke at de har følt seg krenket og neglisjert i oppfølgingen og saksbehandlingen. (Bilde: Truls Tunmo)
Harry Stiegler Brevik mener han ble eksponert for organofosfater på Statfjord. (Bilde: Truls Tunmo)
Harry Stiegler Brevik mener han ble eksponert for organofosfater på Statfjord. (Bilde: Truls Tunmo)
(Bilde: Scanpix )
(Bilde: Nedrås, Knut )
(Bilde: Knut Nedraas )
Harry Stiegler Brevik mener han ble eksponert for organofosfater på Statfjord.
(Bilde: Nedrås, Knut )

Tilbudt 100.000 av Statoil for å holde kjeft

Organofosfater

Internasjonalt har problematikken rundt organofosfater i turbinoljer fått stor oppmerksomhet. Fokuset har hovedsakelig vært på flyindustrien. Luftfartstilsynet i Storbritannia (CAA) har vedgått at gasser fra turbinene er et alvorlig sikkerhetsproblem i fly. Og ifølge dagbladet.no vil amerikanske luftfartsmyndigheter (FAA) skjerpe rapporteringsrutinene for giftgasser i fly.

Alarm

SAFE slo alarm om giftige organofosfater i hydraulikk- og turbinoljer allerede i 2002. Våren 2003 skrev Dagbladet at giftige organofosfater i turbin- og hydraulikkoljer kunne være årsaken til at mange turbinarbeidere på Statfjord A hadde utviklet MS-lignende symptomer.

Problemolje

Det er to hovedtyper hydraulikkoljer og smøreoljer, mineraloljebasert og syntetisk.

De mineraloljebaserte produktene inneholder ikke organofosfater. De mest utbredte syntetiske hydraulikkoljene er syntetiske hydrokarboner, polyolestere, polyglykoler og fosfatestere. Organiske fosforforbindelser – organofosfater – tilsettes i varierende grad i de to hovedtypene hydraulikkoljer/-væsker for å forbedre bruksegenskapene. Dette innebærer at det finnes hydraulikkoljer som ikke er tilsatt organofosfater. StatoilHydro skal ha skiftet til NycoOil som inneholder mindre giftstoffer. BP vurderer å skifte turbinolje på bakgrunn av helsemessige årsaker.

TCP (trikresylfosfat) er den mest brukte organofosfatforbindelsen i hydraulikkolje og turbinolje. TCP består av flere fosfatvarianter. Disse variantene har forskjellige egenskaper og toksisitet. Organofosfatet TOCP er det mest toksiske av disse variantene.

Eksponering for TOCP og andre organofosfater i hydraulikkoljer er knyttet til lekkasjer i hydraulikksystemene eller til reparasjoner og utskifting av oljen. Opptaket skjer via huden, ved innånding eller via magen/tarmene.

Kilde: Stami

Kristiansund-mannen er ikke i tvil om hvorfor han i over 20 år har kjempet mot MS-lignende symptomer og sterke smerter.

Flyturbinene, som blant annet brukes til å drive generatorer, bruker smøreoljer med spesielle egenskaper for å tåle ekstreme arbeidstemperaturer.

Blir til nervegass

– Det blir så varmt at metallet i motorene gløder, og under slike temperaturer utvikler additivene i oljen – organofosfater – seg til nervegass. Denne gassen pustet vi inn i timevis hver dag i mange år, og det er denne gassen som har gjort meg ufør, hevder Harry Stiegler Brevik.

Les også:



Kraftproduksjon

Brevik begynte å jobbe på Statoils produksjonsplattform Statfjord A i 1979, rett før produksjonsstarten.

Da var UM 5/6 en kraftstasjon til hele feltet – en gigamaskin som produserte nok strøm til å forsyne en middels stor norsk by.

Produksjonsrekorder

– Det var tre turbiner som drev tre generatorer. De tre andre turbinene sto i M4, og ble brukt til å reinjisere gassen fra oljen. Disse turbinene drev hver sin store kompressor, og for hver dag som gikk, var det om å gjøre å sette nye produksjonsrekorder. Dermed måtte turbinene jobbe hardere og hardere for å presse gassen ned i reservoaret, før den senere skulle fraktes i rør til Kårstø, sier Brevik.

Den ekstreme påkjenningen turbinene ble utsatt for, krevde mer av egenskapene i tilsettingsstoffene i smøreoljen til maskineriet.

– Turbinene var plassert i metallbokser der varmen er ca. 100 grader. Metallet glødet i turbinene. Boksene var ikke tette, gassen lakk ut gjennom ventilasjonssystemet. Det er dokumentert at denne gassen er den samme som den Saddam Hussein utryddet tusenvis av kurdere med, sier Brevik.





Samme gass i fly

Dessuten er gassen den samme som mange piloter og kabinpersonell har blitt alvorlig syke av, ifølge Statoil-veteranen.

– Det er registrert over 2000 flygere og kabinansatte i verden med MS-lignende sykdommer. Men internasjonale flygerorganisasjoner mener at det er mange flere, og ser for seg store mørketall. Det som skjer, er at det hentes bleed air – luft til å puste i – inn i kabinen, og denne tas fra turbinen. I tillegg kan det komme damp fra smøre- og hydraulikkoljer inn i cockpit. Denne dampen inneholder også nervegass.

Feilretting

Brevik måtte ofte inn i boksene der turbinene sto på grunn av stadige driftsstans.

–Vi måtte inn for å feilsøke. Dette er garantert årsaken til at jeg ble syk. Turbinen var glovarm, og avga konstant nervegass, sier Brevik, og forteller om lidelsene sine:

– Det begynte i 1987 med at jeg fikk voldsomme hudutslett, spesielt i ansiktet og på overkroppen. I hodebunnen har jeg fremdeles svære, verkende byller på grunn av kronisk betente hårsekker som væsker og verker. Det største problemet er at jeg stadig er dehydrert og slapp fordi jeg måtte fjerne hele tykktarmen. Jeg hadde sterk diaré i årevis, og fikk til slutt tarmslyng. I tillegg har jeg såpass store hodesmerter at jeg daglig må ta tre-fire Paralgin Forte. Jeg må også ta medisiner for å forsinke fordøyelsen og for å dempe høyt blodtrykk.





Fikk 100 000 av Statoil

I 2002 ble han tilbudt 100 000 kroner av Statoil – ifølge selskapet som en kompensasjon for at han selv hadde belyst sin egen situasjon og arbeidsforholdene på Statfjord A.

– De begrunnet dette slik, det skulle være som en takk for hva jeg hadde klart å dokumentere. Men sannheten er at Statoil tilbød meg 100 000 kroner for å holde kjeft om nervegassen som har ødelagt meg. De er åpenbart redde for konsekvensene som kan ramme selskapet, sier Brevik, som kan dokumentere tilbudet fra Statoil.

Godtok du tilbudet?

– Først sa jeg nei takk fordi jeg ikke kunne godta at saken, ble avsluttet. Men etter å ha tenkt meg om, takket jeg ja. Jeg er i en vanskelig økonomisk situasjon etter 20 år som ufør. Pengene fra Statoil betyr ikke at jeg avslutter kampen min mot dem. Jeg kjemper også videre for å få erklært meg yrkesskadd av Rikstrygdeverket. Jeg har hatt 20 års kamp for rettferdighet, og gir meg ikke før jeg er i mål, sier Harry Stiegler Brevik.