Mer konvensjonelle metoder mot snorking er å skjære av drøvelen og annet bløtvev i ganen med laser.

Til krig mot snorking

  • naturvitenskap

Forskere og leger i Trondheim bruker en teknologi som er utviklet for militæret: En ørepropp som fungerer som både hørselsvern og kommunikasjonssystem.

Proppen heter Quiet Pro (tidligere Parat) og har en innebygd datamaskin, en minihøyttaler, og en ytre og indre mikrofon.

Nå skal den bidra til å bekjempe en annen fiende enn den er utviklet for, nemlig snorking, skriver Sintef på sine hjemmesider.

Bedre utredning

– Målet med forsøkene er å utvikle et bedre verktøy for å måle snorking både under utredning og etter en snorkeoperasjon, forteller akustikkforsker Tone Berg ved Sintef til deres hjemmesider.

Til dette benyttes øreproppens mikrofoner, som kobles til et opptaksutstyr.

– Vi bruker bare en liten del av Quiet Pro i denne sammenhengen. Allikevel vil dette være et helt unikt verktøy for å avsløre detaljene i pasientens snorke- og pustemønster ved hjelp av lydopptak og analyser.

Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom Sintef IKT, Sintef Helse og avdeling for Øre-nese-hals ved St. Olavs Hospital.

Utstyret måler hvor mye pasienten snorker og nivået på snorkingen. Målet er å også kunne avsløre hvor snorkingen oppstår. Dette har stor betydning for hvordan det kirurgiske inngrepet bør skje.

Enklere, sikrere og bedre

Den nye målemetoden vil forhåpentligvis gjøre utredningen både enklere, sikrere og bedre, og gi legene bedre svar på hvilken type kirurgi de skal benytte på hver enkelt pasient. Metoden vil også avsløre tilfeller hvor enkel kirurgi ikke vil hjelpe pasienten.

– I tillegg vil teknologien også gi et objektivt mål på resultatet av operasjonen i etterkant. I dag er 15–30 prosent av snorkeoperasjonene mislykket, sier overlege Ståle Nordgård.

Samfunnsproblem

Øreproppen kan dermed spare både sykehusene og samfunnet for store summer.

Snorkere er både mindre produktive og mindre konsentrerte enn ikke-snorkere. Og som kjent kan snorking være plagsomt for flere enn den som selv snorker, og «smitter» dermed søvnighet.

– Søvnmangel kan være like farlig som promille. Som et eksempel er de som snorker, åtte ganger oftere involvert i en bilulykke enn de som ikke snorker, forteller Nordgård, som sammen med legekollega Ketil Skjøstad jobber femti prosent ved NTNU med blant annet dette forskningsprosjektet.