FORSVAR

Ti år etter at den norske dronen ble operativ, skal den omsider rulles ut bredt i Forsvaret

Kjøper Black Hornet for inntil en halv milliard kroner.

Forsvarsmateriell inngår en rammeavtale med Teledyne Flir verdt inntil 475 millioner kroner for leveranser av nanodronen Black Hornet 3. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram prøver å fly dronen (midt i bildet). Til høyre instruktør Anders Knutsen i Heimevernet, i bakgrunnen Christian Fekete, direktør for Teledyne Flir i Norge
Forsvarsmateriell inngår en rammeavtale med Teledyne Flir verdt inntil 475 millioner kroner for leveranser av nanodronen Black Hornet 3. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram prøver å fly dronen (midt i bildet). Til høyre instruktør Anders Knutsen i Heimevernet, i bakgrunnen Christian Fekete, direktør for Teledyne Flir i Norge Foto: Eirik Helland Urke
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Forsvarsdepartementet betegner det som den største norske dronekontrakten noen gang:

Forsvarsmateriell (FMA) har inngått en rammeavtale med Teledyne Flir i Asker om leveranser av Black Hornet 3-droner for inntil 475 millioner kroner.

De første nye nanodronene, som produsenten definerer som et «personlig rekognoseringssystem» (PRS) for soldater, skal leveres allerede til høsten.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram, var til stede på kontraktsigneringa og fikk sin dronejomfrutur på kjøpet.

– Dette er et utrolig kult produkt som dessuten er verdensledende i sin kategori. Målet er selvsagt først og fremst å dekke Forsvarets behov for moderne teknologi, samtidig er dette også et godt eksempel på hvordan vi ønsker å drive teknologi- og næringsutvikling i Norge, sier Gram til TU.

Afghanistan i 2012

Både Gram og Christian Fekete, den norske direktøren for selskapet som nå heter Teledyne Flir Defense, trekker fram trekantmodellen, altså samarbeid mellom industri, brukere og akademia, samt det norske virkemiddelapparatet som medvirkende forklaringer til dronesuksessen.

Black Hornet 3 skal fra høsten tas i bruk bredt i Hæren.

 

Samtidig må det nevnes at det norske forsvaret på ingen måte er i forkant når det gjelder å ta Black Hornet i bruk.

Utviklinga av Black Hornet startet i 2007 og den ble tatt i operativ bruk første gang av den britiske hæren i Afghanistan allerede i 2012. Tredje generasjon, altså den Norge nå anskaffer, ble lansert i 2018 og først tatt i bruk av Australia.

Det virkelige gjennombruddet kom i 2019 da Black Hornet 3 gikk til topps i konkurranser hos forsvarene i USA, Frankrike og Storbritannia.

– Tradisjonelt meget proteksjonistiske markeder, påpeker Fekete.

Storbrukeren er USA, der tredje generasjon Black Hornet for fire år siden gikk seirende ut av første fase av det amerikanske programmet «Soldier Borne Sensor» (SBS). Den ble supplert med nye bestillinger både i mai i fjor og mai i år, slik at kontraktverdien nå totalt ligger på rundt 115 millioner dollar.

Men nå begynner altså hjemmemarkedet omsider å nærme seg.

Videreutvikling

I dag er dette et hyllevareprodukt: Det er levert over 20.000 systemer til mer enn 40 nasjoner fra selskapet som har utviklingsavdeling på Hvalstad i Asker og produksjon på Eggemoen i Ringerike kommune. Det er rundt 80 ansatte på hver av avdelingene.

BH3 veier 33 gram, mens totalvekta for bakkestasjon, kontroller, skjerm og to droner er 1,3 kilo. Dronen kan fly opp til to kilometer fra bakkestasjonen og har 25 minutters utholdenhet.

Dronesystemet er i kontinuerlig utvikling. Eksempelvis ble Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) for to år siden  første kunde av Black Hornet «Vehicle Reconnaissance System» (VRS).

Dette er i utgangspunktet en kjøretøybasert uav-løsning, der dronene blant annet kan bidra til økt situasjonsforståelse for dem som sitter i kjøretøyet og med måldata. FFI har kjøpt inn systemet til deres pågående prosjekt med å utvikle framtidas baseforsvar.

Imidlertid ser ikke VRS ut til å være noe Hæren prioriterer med det første. I stedet for en fastmontert løsning, kan det heller være mulig å koble BH3 til eksempelvis ICS/BMS på ei CV90 stormpanservogn og launche dronen fra stridsluka bak.

Andre eksempler på forbedringer som er gjort fra andre til tredje generasjon, er forbedret såkalt «denied gps»-kapasitet, det vil si evnen til å operere i områder som er fullstendig jammet for gps-signaler, eventuelt nært bygninger med gps-skygge, og innendørs.

Demonstrasjon av Black Hornet 3 hos Forsvarsmateriell i Oslo tirsdag etter at det er inngått en rammeavtale for slike droner verdt inntil nesten en halv milliard kroner over 4+3 år.  Foto: Eirik Helland Urke

Det er også gjort en god del forbedringer på videokodingen, noe som gir et bedre framstilt bilde og opplevelse av sensorinformasjonen for operatørene.

– En annen viktig forbedring, er modulbaseringa, altså at vi kan plukke den fra hverandre og bytte komponenter når ting går i stykker, opplyser prosjektleder Bernt-Erik Bergersen i FMA.

Kun testing fram til nå

Fram til nå har Forsvaret hatt kun 16 systemer av Black Hornet 2 som siden 2015 i hovedsak er brukt til lokal testing innenfor enkelte bataljoner. Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) inngikk kontrakten 14. juli 2015. Det er først nå at dronen rulles bredt ut.

Avtalen som ble inngått tirsdag kan ses på som en videreføring av anskaffelsen for sju år siden, fordi Forsvaret har sett at det er stort behov og stor nytteverdi av å innføre nanodronen som fast kapasitet.

Gjennom rammeavtalen kan FMA kjøpe inn Black Hornet, ikke bare til Forsvaret, men også andre offentlige instanser, gitt at de kan bruke militærprodukter. Samt at FMA kan kjøpe inn droner for andre nasjoner på samme betingelser som Norge.

Det første avropet på kontrakten, verdt 96 millioner kroner, er allerede gjort og leveransene starter over sommeren. Anslagsvis vil 80 prosent havne hos Hæren som nå skal ha 252 systemer.

Stabssersjant Jarle Mossing, mesterinstruktør UAS ved Hærens våpenskole, sier at de kommer til å bruke BH3 bredt, fra logistikkelement til rene kampavdelinger, fordi behovet for en lavsignaturdrone som kan skaffe informasjon i forkant av egen styrker er så stort. Både han og oberst Jan Østbø, sjef for Hærens investeringsavdeling, tror dronen vil bidra til endret stridsteknikk og operasjonsmønster.

Jarle Mossing er sentral i Hærens våpenskoles dronesatsing. Foto: Eirik Helland Urke

Mossing trekker fram fordelen en slik lett drone har ved at den kan flys når som helst, hvor som helst uten papirarbeid, at det er kort utdanning og svært lav brukerterskel. Det nye utstyret blir først levert til Hærens kampavdelinger og dernest gradvis innføring for dem som ikke har hatt det før som Etterretningsbataljonen, Stridstrenbataljonen, Garden, GSV.

– Disse har ulike oppgaver og utfører ulike operasjoner, og til syvende og sist handler det om å ha en kapasitet tilgjengelig som kan gi informasjon på dypet. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette blir en stor suksess, sier Mossing.

Mens det nå anskaffes relativt store mengder av de aller minste dronene, planlegges det også å kjøpe inn store taktiske UAS-er som skal dekke Hærens ansvarsområder i Nordområdene. Da snakker vi om rullebaneavhengige droner gjerne med en utholdenhet på et døgn.

Østbø opplyser at de leverte sin konseptvalgutredning før jul, og at Hærstaben og Våpenskolen sammen med FMA jobber med prosjektet, slik at det fortsatt ligger noe fram i tid. 

Oppkjøp

For fem og et halvt år siden ble daværende Prox Dynamics solgt til amerikanske FLIR Systems for 1,1 milliarder kroner.

Tidlig i 2021 var det FLIRs tur til å selges. Kjøperen var amerikanske Teledyne som overtok selskapet for åtte milliarder dollar.

FLIR Systems er verdens største produsent av termiske kameraer og tilhørende komponenter. Selskapet ble grunnlagt i 1978 og tok navnet etter akronymet «Forward looking infrared» som gjerne brukes om elektrooptiske/termiske EO/IR-kameraer fra alle slags leverandører.

Forsvarsmateriell inngår en rammeavtale med Teledyne FLIR verdt inntil 475 millioner kroner for leveranser av nanodronen Black Hornet 3. Christian Fekete, direktør for Teledyne Flir i Norge og Eivind Fagge, kontraktansvarlig i Forsvarsmateriell luftkapasiteter. I bakgrunnen forsvarsminister Bjørn Arild Gram og direktør Gro Jære i Forsvarsmateriell. Foto: Eirik Helland Urke

I forbindelse med overtakelsen, ble det samtidig pekt på at virksomheten i Norge en viktig del av FLIRs strategi innen «Unmanned Systems and Integrated Solutions», det vil si autonome systemer.

Teledynes virksomhet innen autonome systemer fokuserer på undervannsteknologi. Dette passer godt sammen med FLIRs virksomhet innen autonome systemer som omfatter bakkesystemer og droner, det vil si det norske datterselskapet.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.