Testpilot i stål

Kun et skjær skiller Storm Havbruk AS sitt lakseoppdrettsanlegg fra Nordsjøens luner. Den utsatte lokaliteten i Boknafjorden, mellom Stavanger og Karmøy i Rogaland, er valgt for å teste en ny generasjon av helintegrerte oppdrettsanlegg i stål.

Siden mars i år har 120.000 laks svømt rundt i det som later til å bli en «stålkantet» innovasjon for utviklerne.

– Vi har skikkelig tro på dette konseptet. Erfaringen er at anlegget ligger svært stabilt i sjøen, og tåler påkjenning fra alle kanter, sier Sigmund Låte, daglig leder i Storm Havbruk. Selskapet ble etablert i Bokn kommune i fjor vår, etter at interessentene dro i havn en forsknings- og utviklingskonsesjon for oppdrett av laks.

Oppdrettsfabrikk

Det helintegrerte pilotanlegget er på størrelse med en fotballbane, og dekker et areal på 50x100 meter i havskorpa. Merdene har et volum på 24.000 m3 og når ned til 42 meters dybde. Det er mer enn dobbelt så dypt som laksemerder vanligvis går.

Den stive stålkonstruksjonen som holder merdene veier 350 tonn. Oppdrettsrøkterne kan bevege seg omkring på anlegget på en gangsti én og en halv meter over vannflaten. Anlegget har en integrert lagringskapasitet på 120 tonn fôr fordelt på fire tanker. Tilsvarende ballasttanker, som fylles med vann etter som fôrkammeret tappes. Dermed sikres stabilitet i anlegget. Aggregat, automatisk fôringssystem, kontrollrom og garderobefløy er også en integrert del av anlegget.

Karmøy Stål AS og Bjørge Offshore AS har stått for byggingen av Storm-anlegget.

Offshoreteknologi

Idémakerne bak Storm-anlegget er ingeniørene i PDS Project & Design Services AS. Engineeringselskapet i Haugesund har lang erfaring med beregning av installasjoner offshore. I det oppdragsmengden i offshoreindustrien gikk ned, rettet selskapet blikket mot oppdrettsnæringen.

Sammen med et nettverk av aktører innen oppdrett, slakting, foredling, fôrproduksjon, mekanisk industri og forskning, satte PDS-ingeniørene seg til tegnebrettet. Resultatet – Storm 1 – er et oppdrettsanlegg skapt for å tåle røff påkjenning fra utsatte oppdrettslokaliteter.

– Vi jobber nå med å kunne fjernstyre anlegget fra land via radiosignaler, forteller Sigmund Låte.

Klare fordeler

Låte har 15 års erfaring innen oppdrettsnæringen, og ser flere fordeler med anlegg i åpne fjordstrømmer og på mer eksponerte lokaliteter: Miljøforurensningen blir mindre, lakselusa holder seg unna og sjøvannet strømmer rett gjennom anlegget og bidrar til god oksygentilførsel. Dypere merder gjør dessuten at algebeltene, som generelt går høyere opp mot vannskorpa, siger lettere forbi uten å skade fisken.

Offisiell åpning av anlegget finner sted 3. august. Først til vinteren vil Storm 1 få føle virkelige store påkjenninger fra grov sjø på stålkroppen.

Stort potensial

Oppfølgeren til Storm 1-anlegget – Storm 2 – er allerede møtt med stor interesse fra oppdrettsnæringen. Storm 2 ligger tre kilometer lenger inn i Boknafjorden. – Anlegget har vært utsatt for tre meter høye bølger, uten at det har skapt problemer. De fleste oppdrettsanlegg i Norge fins på steder med maksimalt to meter høye bølger, forteller Låte.

Han opplyser at oppdrettere i Norge, Nord-Europa og Nord-Amerika er interessert i konseptet. Storm 2 er et rent merdsystem, det vil si ikke fullintegrert som forgjengeren. Fôrflåter kan legge til ved siden av anlegget, men det er mulig å bygge en kontorenhet tre meter over sjøen.

– Storm 2 er beregnet til å tåle sju meter høye bølger. Dette åpner for fantastiske muligheter, sier en optimistisk Sigmund Låte.

Sintef Fiskeri og havbruk AS har vært samarbeidspartner i Storm-prosjektet. Forskere her er nå engasjert til å foreta fullskala måling av pilotanlegget i Boknafjorden.

– Det er til nå ikke målt hvilke krefter som virker i oppdrettsanlegg av denne størrelse. Vi har derfor liten praktisk kunnskap om viktige faktorer som strøm, bølger og vannkvalitet, sier forsker Arne Fredheim i Sintef Fiskeri og havbruk.

Den forestående fullskalatesten vil omfatte kreftene i anlegget og på forankring, samt fiskens biologiske prestasjoner. Et analyseverktøy opprinnelig brukt til å gjøre styrkeberegninger av offshoreinstallasjoner, er modifisert for bruk i arbeidet.

– Beregningene av kreftene som virker i oppdrettsanleggene viser seg å være mer komplekse enn i offshoreinstallasjoner. Mens en plattform er stiv, er oppdrettsanleggene fleksible, slanke konstruksjoner med mer komplekse bevegelser, forteller Fredheim, som har erfaring fra offshorebransjen.