Marantz Consolette. (Bilde: Marantz)

TEST: MARANTZ CONSOLETTE

Flott dokkingstasjon med like flott lyd

TEST: Marantz Consolette.

  • t2

Marantz Consolette

  • Dokkingstasjon med AirPlay
  • Trådløst/kablet nettverkstilgang
  • USB-inngang
  • 1 x linjeinngang RCA
  • 2 x 25 watt diskant/mellomtone
  • 2 x 50 watt bass
  • Farge: Sort eller hvit
  • Vekt: 8,5 kg
  • Størrelse: 54,2 x 21,4 x 26,1 (BxDxH)

 

Pluss

  • Byggekvaliteten
  • Sømløs og lekker lydgjengivelse
  • Fjernkontrollen
  • Kan styres med en app

 

Minus

  • Begrenset lydtrykk
  • Koster pæng

 

Pris: kr 7.995

Karakter: 5 av 6

Da Marantz skulle finne navnet på sin første dokkingstasjon tok de turen tilbake i tiden til da grunnleggeren Saul B. Marantz presenterte en forforsterker med samme navn.

Den gangen var det mono-LP som gjaldt og Consolette satte en slags ny standard i klassen. Marantz ønsker at nye Consolette skal gjøre det samme for sin generasjon dokkingstasjoner. Det er ambisiøst!

Design som funker

Skal en konstruere en dokkingstasjon med gode stereokvaliteter fra ett kildepunkt, er utfordringen nesten gitt av seg selv. Her handler det om å kombinere elektronikk og høyttalere på en mest mulig elegant og kompakt måte og å fordele jobben med å spre lydbølgene på et visst antall elementer slik at lyden oppleves langt bredere og større enn det lille fysiske området den kommer fra.

I Consolette har Marantz valgt å gå for BMR-elementer (Balanced Mode Radiator) for å håndtere diskant og mellomtone.

Disse elementene har et større spredningmønster enn tradisjonelle konede elementer, de er flate og sprer lyden i inntil 180 grader, slik at behovet for å befinne seg rett foran anlegget for å oppnå god lyd minimeres.

En av de aller flotteste dokking-løsningene på markedet er Bowers & Wilkins sin Zeppelin. Consolette kan ikke helt matche det elegante luftskipdesignet, men er igjen et mer spennende designvalg enn B&W A7. Rett forfra ser det ut som om høyttalermodulen har krasjlandet ned på en kompaktforsterker.

Mer elegant blir det når du betrakter Consolette fra litt skråere vinkler. Baksiden er laget av et buet og meget elegant valnøtt-treverk. Den er også mye større enn den virker ut fra bilder.

Hele 54 cm i bredden, har en solid vekt på 8,5 kilo og strekker seg hele 21 cm i dybden og bidrar til at Consolette passer best fritt plassert fremfor inne i en hylle.

TEST: Libratone Loop: Lekker design og imponerende lyd

Med Apple i tankene

Det første ”beviset” på at Consolette nok er konstruert med Apple-brukere i tankene kom først til syne med dokkingstasjonen. Denne er smart og lekkert gjemt unna og kommer kun til syne om du trykker på Marantz-logoen i front.

Den er forbeholdt Apple-apparater som bruker 30-pin tilkobling. Har du en iPhone 5 med lightning-plugg trenger du adapter. For all del, det er ikke noe i veien for å favorisere Apple-produkter, konkurrenten Bowers & Wilkins A7 er jo om mulig enda mer eplefavoriserende, vi bare opplyser om hvilke brukere Consolette faktisk er beregnet på.

Å sette opp Consolette bød ikke på de store problemene. Du kan streame musikk via AirPlay, fra trådløst- eller kablet nettverk. Consolette kan styres både fra den medfølgende fjernkontrollen, lik den du får med på Marantz sine Premium-produkter eller ved å laste ned Marantz sin Consolette-app.

Selv valgte jeg min trofaste iPhone 4s for å manøvrere i min harddiskbaserte musikksamling via kablet nettverk, noe som fungerte utmerket i hele testperioden.

Consolette har arvet det klassiske ”Marantz-øyet” displayet i fronten. Det kan bli litt lite om det er mye tekst og informasjon som skal fremvises, men det er stort sett kun negativt om du bruker den medfølgende fjernkontrollen eller scrollehjulet på fronten. Om du benytter Consolette-appen har du mer informasjon tilgjengelig.

TEST: Bergmann Magne: Den vakreste platespilleren på denne siden av Beogram 4000

Hva så med lyden?

Lydbildet som strømmer ut av den lille, men allikevel store boksen, er høyt og bredt men ikke spesielt tredimensjonalt i dybden. Ikke uventet, konstruksjonen tatt i betraktning.

Lyden er godt sammenhengende, stor og fyldig, men langt fra feit. Her er ingen overdreven og ”boomete” bassgjengivelse som overdøver mellomtone og diskant slik en ofte kan oppleve på dokkingstasjoner med langt høyere partyfaktor.

Mellomtonen er silkemykt gjengitt og fletter seg nydelig sammen med en glatt, men samtidig distinkt og oppløst diskantgjengivelse.

Selv om Consolette ikke akkurat setter i stand jordskjelvlignende lydtrykk, så spiller den faktisk med langt mer pondus enn jeg hadde forestilt meg før testen.

Talentfulle Peder Losnegård fra Tysvær utenfor Haugesund, bedre kjent som LidoLido, sin låt Different presenteres med godt driv og engasjement.

Bassen ligger solid i bunnen og driver låta godt fremover. Det går riktignok ikke kjellerdypt, men dypt nok til at det hele blir troverdig og engasjerende å lytte til.

Consolette klarer å holde det smått kompliserte lydbildet under kontroll så lenge volumet ikke vris for langt opp. Da krasjer det hele litt, det er selvfølgelig fremdeles begrensninger for hva et såpass lite lydanlegg er i stand til å presentere, sine fysiske mål og forsterkerkrefter tatt i betraktning.

Konklusjon

Consolette er en lekker dokkingstasjon som serverer en like lekker lyd.

Dette er ingen party-boks for deg som liker dance/trance på øredøvende volum, men har du pop, jazz, akustisk og klassisk musikk på spillelisten din, og holder lyttevolumet på ”normale” nivåer, bør du absolutt se nærmere på Consollette. Bokstavelig talt.

For den er langt lekrere i levende live enn på bilder.

Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.

Les også:

TEST: Onkyo TX-NR929: Årets beste receiver fra Onkyo

Vi tester fem av de heftigste flatskjermene på markedet  

TEST: 8 solide trådløse høyttalere