T2

Test: MacBook (2015)

Er den fremtidsmaskinen Apple så gjerne vil at den skal være?

TEST: MacBook (2015).

30. apr. 2015 - 19:26
Vis mer

Apple er ikke fremmed for å ta sjanser fra tid til annen, og dermed påvirke retningen andre maskinvareprodusenter ofte tar.

De droppet optiske drev når de følte tiden var inne. Portene er blitt stadig færre. Alt for å gjøre sine bærbare så tynne og håndterlige som mulig, innenfor dagens teknologier.

Og andre produsenter har ofte latt seg inspirere.

Ekstrem slankekur

Den nye MacBook er på mange måter det mest ekstreme eksempelet av filosofien hittil. En bærbar datamaskin der nesten alle elementer er blitt designet med tanke på å gjøre maskinen tynnest og lettest mulig, koste hva det koste vil.

Men samtidig skal det fortsatt være en fungerende bærbar altså – med fullt operativsystem, fullt tastatur, ordentlig skjerm og museflate. Kompromissene skal ikke gå helt på bekostning av brukervennligheten.

Det fungerte: MacBook er en fabelaktig maskin rent fysisk. Å bruke den føles som å holde i en liten bit av fremtiden. Det er liksom slike bærbare vi har drømt om. Syltynne, ultralette, elegante og raske.

Den veier under en kilo, noe som er en åpenbaring. Det koster ingenting å slenge den i bagen når man skal gå, å ta den med seg rundt i leiligheten, å legge den fra seg og ta den opp igjen når enn man har lyst. Den er så tynn og så lett at det blir vanskelig å gå tilbake til maskiner med mer kjøtt på beina når vi er ferdige med testen.

Og den er en veldig pen bærbar. Designet er klassisk Apple, selvsagt, med velkjent utforming i alle ledd. MacBook er Apples første bærbare på lenge som også finnes i flere farger.

Dessverre er vår testutgave i litt kjedelig Apple-grå, men vi har sett på både den gullfargede og sorte versjonen, som begge fremstår som meget elegante. Ja, også gullversjonen. Den er langt fra så «harry» i virkeligheten som vi hadde fryktet.

Les også: Dette er de beste alternativene til den nye Macbook-en

Maskinen er imponerende slank.
Maskinen er imponerende slank.

Helt nye taster

Apple har tatt flere grep innenfor det designmessige for å gjøre maskinen såpass tynn. Det kanskje mest øyeblikkelig merkbare, spesielt for oss som lever av å skrive, er tastaturet.

Det er visstnok helt redesignet på innsiden, men det viktigste er hvordan det føles på utsiden. Poenget er at tastene har mye mindre bevegelse enn andre Mac-bærbare.

De er langt flatere. Det merkes, spesielt når man er vant til å skrive på en MacBook Pro eller Air. Tastene sitter nokså stivere, er på en måte mer robuste, og selve overflaten er buet minimalt innover.

Samtidig, siden tastene stikker såpass mye mindre opp fra maskinen, er det litt vanskeligere å trykke riktig. Man må rett og slett tilpasse seg litt mentalt, venne seg til at hendene skal flyttes litt annerledes, da det er mindre motstand og fysisk tilbakemelding i tastaturet.

Det er også gjort noen endringer i selve layouten, først og fremst er piltastene samt escape-tasten litt større.

Alt dette betyr at man må bli vant til tasteopplevelsen på MacBook, men når man først blir det, viser det seg at tastaturet er meget behagelig.

TEST: Den nye billig-iMacen

Tastene er flatere enn tidligere, og sitter også tettere sammen.
Tastene er flatere enn tidligere, og sitter også tettere sammen.

Force Touch

Et annet viktig poeng i bruksopplevelsen er den nye pekeflaten. I sitt jag etter å gjøre alt så tynt som mulig har Apple fjernet all bevegelse fra flaten.

Det vil si at den ikke flytter seg når man trykker på den. Den er helt urørlig. I stedet får man en vibrasjonsbasert tilbakemelding via små innebygde motorer.

Slik maskinen er satt opp i utgangspunktet føles det rett og slett som om man trykker flaten inn, uten at den egentlig beveger seg. Det er en ganske fascinerende løsning.

Dessuten kan flaten kjenne igjen hvor hardt man trykker, noe som åpner for nye interaksjoner med programvaren. Foreløpig begrenset til søk etter oppslag når man trykker inn på ord i Safari, sniktitt på lenker fra den samme nettleseren og det innebygde epostprogrammet, og øvrige tilleggsinteraksjoner med filer og andre elementer.

I QuickTime kan man også kontrollere spolehastigheten ved å trykke med varierende kraft. Tredjeparts-utviklere kan også bruke funksjonaliteten i sine applikasjoner, så vi venter å se tilsvarende muligheter i andre programmer.

Vi synes at Force Touch er glimrende. Det er rett og slett øyeblikkelig gjort å glemme at man trykker på en helt ubevegelig glassflate.

Når det er sagt, man må ikke kjøpe den nye MacBooken for å få bruke løsningen, da den også er innebygd i de nyeste MacBook Pro 13 tommers-modellene.

Les også: Dette bør du vite om Apples nye bildeprogram

Force Touch-platen emulerer følelsen av et klikk med en vibrasjonsmotor under.
Force Touch-platen emulerer følelsen av et klikk med en vibrasjonsmotor under.

Retina-skjerm

Det tredje essensielle elementet man forholder seg til i fronten av maskinen er skjermen. Denne fremstår som relativt familiær for de som har brukt MacBook Pro med retinaskjerm, da det også er snakk om en knivskarp oppløsning her (2304x1440 piksler, pikseltetthet på 226 ppi).

Det er noe lavere enn MacBook Pro, men skjermen er samtidig også litt mindre – den er 12 tommer stor. Kvalitetsmessig er det lite å utsette på skjermen – den er lyssterk, skarp og med veldig godt innsyn fra sidene.

Berøring er det tradisjonen tro ikke rom for.

En port til å herske

Det er mer å snakke om når det gjelder det utvendige. Kanskje det aller mest kontroversielle med hele maskinen: Portene. Eller, mangel på disse.

Det er altså én plugg på MacBooken. USB-C. Ok, rent praktisk er det to av dem, da det på høyre siden også finnes en utgang for hodetelefoner (og to små mikrofoner ved siden av denne).

Men én plugg det er verdt å snakke om altså. USB-C skal gjøre all jobben. Lade og la deg koble til annet utstyr. Skal du gjøre mer enn en ting om gangen, må du imidlertid ha overganger og adaptere, og de må kjøpes separat.

Det er ikke praktisk for oss som reiser en del, og vil ha med minst mulig med oss, og da spesielt så få kabler og plugger som mulig. For det man tjener inn på MacBookens minimale størrelse, taper man litt på nødvendigheten av å ha med seg flere kabler.

Vil du lade opp iPhonen fra maskinen samtidig som den er koblet til strømmen? Du trenger en adapter. Vil du plugge noe som helst annet mens den er koblet til strømmen? Du trenger en adapter. Vil du overføre bilder fra et SD-kort? Du må ha en adapter, da SD-kort-plassen også måtte vike.

Vår testing innebærer en del benchmark-programmer som kjøres på Windows 8, og prosessen med å installere Windows på en Mac innebærer en del til og fra med en USB-pinne. Det var ikke helt lett å få til når vi bare hadde én overgangsplugg tilgjengelig, fra USB-C til vanlig USB.

Dette er altså en kompromiss man må leve med. Du får en av verdens slankeste og letteste bærbare, men du vil måtte dra med deg overganger og adaptere om du skal utføre jobbrelevante oppgaver. Om ikke annet er den medfølgende laderen blitt redesignet, slik at den er mindre.

Og ikke glem: USB-C-porten innebærer at MagSafe-løsningen er borte. Kabelen sitter langt tettere til og vil ikke løsne om man skulle dratt i den ved en feiltagelse. Dermed er potensialet for skader på MacBooken litt større.

Det er kanskje ikke det mest avgjørende poenget, men det innebygde frontkameraet har en lav oppløsning: Bare 480p, sammenlignet med 720p på andre modeller.

TEST: Dell XPS 13: Den aller beste ultraportable?

Den ene USB-C-porten som er igjen skal løse alt, til og med lading.
Den ene USB-C-porten som er igjen skal løse alt, til og med lading.

Lettvekter-prosessor

La oss prate om innsiden. Her er det tross alt også blitt gjort en del kontroversielle valg.

Vi får være direkte: MacBooken er ingen kraftig maskin. Den skal gjøre jobben som en «allround» bærbar, en som kan utføre alle de essensielle funksjonene, enten det er kommunikasjon, medieforbruk og enkle arbeidsoppgaver. Den kan ikke brukes som en arbeidsmaskin i noe særlig grad.

Vår testmodell har en 1,1 GHz Intel Core M-prosessor, 8 gigabyte med RAM og Intel HD Graphics 5300-grafikkbrikke. Ved bestilling kan maskinen konfigureres oppover med en 1,3 GHz-prosessor, men mengden RAM kan ikke økes.

Det finnes også to flashlagring-størrelser, 256 og 512 gigabyte. 512 GB-varianten kommer med en litt kraftigere prosessor på 1,2 GHz som også kan oppgraderes til 1,3 GHz ved bestilling.

Undertegnedes subjektive opplevelse er at maskinen klarer å håndtere hverdagslige oppgaver ganske så fint, men man merker definitivt at responsen er litegrann tregere enn på en bedre spesifisert Mac.

Vi presset maskinen litt mer med å kjøre en rekke hverdagslige oppgaver samtidig: Noen åpne Chrome-faner, musikk spillende fra Spotify, åpent Skype og epost, noen bilder lastet inn i Photoshop – og vi skrev på denne artikkelen i Word.

Det fungerte, alt sammen. Det er helt klart litt lugging her og der, nettsidene skroller ikke alltid like raskt, maskinen oppleves ikke som en racer. Men vi fortsetter med å spille av noen videoer, og samtidig prøver å kjøre i gang noe veldig enkel redigering i iMovie. Ingenting av dette får maskinen til å knele, det er bare at opplevelsen ikke er vanvittig rask.

Det er også verdt å merke seg at spesielt ved videoavspilling kan bunnen av maskinen bli ubehagelig varm. Samtidig – maskinen er helt vifteløs, og lager dermed aldri noe lyd. Det er fort gjort å sette pris på.

Det blir ikke helt feil å si at ytelsen er, alt i alt, ikke helt ulik en MacBook Air fra noen år tilbake. Man får gjort det aller meste av hverdagslige aktiviteter på maskinen, men tyngre redigeringsjobber, og spesielt spilling, er den ikke egnet til.

Les også: Denne «må» du ha til den nye Macbooken. Og den koster skjorta

Nesten ti timer

Det siste, vesentlige poenget er batterilevetiden. Apple selv oppgir den til å være på opptil ni timer «trådløst nett» og opptil ti timer med filmavspilling. Det vil si at den havner noe under de nye MacBook Pro-modellene, og et stykke under tolvtimers-batteriet til 13-tommers MacBook Air.

I vår testing viser det seg at maskinen holder solide 9 timer og 50 minutter med kontinuerlig avspilling av film ved redusert lysstyrke. Det er ikke verst i det hele tatt.

Apple presiserer at maskinen skal helst holde hele dagen, at man skal lade den opp om natta som en smartmobil og deretter kunne ta den med seg rundt. Sannheten er selvsagt avhengig av hvor mye man presser den.

Det er også interessant hvordan batteriaspektet er en del av hele konstruksjonen til maskinen. Batteriet fyller så å si hele innsiden av MacBooken (bortsett fra skjermen, selvsagt), med unntak av midtpartiet der alle brikkene er plassert.

Vi tviler ikke på at det måtte en god del utvikling til.

Konklusjon

Så, for å konkludere – den nye MacBooken har en interessant plass i Apples produktutvalg. Det er ingen tvil at meningen er å kombinere bruksmønsteret til et nettbrett med funksjonaliteten til en fullverdig bærbar.

For dette er en fullverdig bærbar, men lett og slank nok til at man kan ha den med seg rundt hvor som helst, når som helst. Samtidig holder Apple seg unna for mye eksperimentering med formfaktorer, her er det ingen hybridløsninger, ingen berøringsskjerm.

Vi føler at en del av kompromissene kan man leve med: Ytelsen er ikke verdens beste, men maskinen gjør jobben. Det finnes bærbare med bedre batteri, men denne holder stort sett. Og til gjengjeld får man altså en så lett og slank maskin, med en av markedets beste skjermer.

Det eneste kompromisset som er vanskelig å svelge er USB-C. Selve porten er det altså ingenting feil med, men kun én plugg til alt er lite, uansett hvordan man vrir og vender på det. Og det å måtte til enhver tid ha med seg overganger føles som en uelegant løsning. Den trådløse fremtiden Apple ser for seg nærmer seg, men den er ikke helt her.

MacBook er selvsagt også en ganske dyr maskin, med en startpris på 12590 kroner. Om ikke annet får man et ganske generøst utgangspunkt, med både 256 gigabyte lagring og 8 gigabyte RAM. Apples andre bærbare byr gjerne på mindre enn det i sine grunnleggende konfigurasjoner.

Det er lett å like MacBooken takket være det glimrende designet, tastaturet blir man vant til, og pekeflaten er overraskende behagelig å bruke. Men dette er åpenbart et førstegenerasjonsprodukt som garantert vil videreutvikles i tiden fremover.

Spørsmålet er hvorvidt man er villig til å bruke såpass mye penger på å være først ute.

 En 13 tommers MacBook Pro og MacBook.
En 13 tommers MacBook Pro og MacBook. Thomas Marynowski

TEST: Macbook Pro Retina 15: Så mye MacBook får du for 21.000 kroner

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.