Test: LENOVO THINKPAD X1 CARBON TOUCH

Lenovo har for vane å være tidlig ute i Intels prosessorgenerasjoner med å lansere en drøss av nye produkter. Men med flaggskipet X1 tar de seg vanligvis god tid før de er klare til å lansere.

Derfor har vi gjerne et rush av ultrabook-maskiner før nyttår, mens akkurat denne modellen ikke når våre testkåte hender før nærmere sommeren.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Spennende å jobbe med løsninger som har en direkte og målbar effekt på miljøet

Men nå er den altså her, og det er med glede at vi kan melde at endringene Lenovo har gjort fra forrige modell absolutt har gjort X1 Carbon til en bedre maskin.

Lettere enn i fjor

Designet er imidlertid så vidt vi kan se fullstendig uendret fra i fjor. Det er fortsatt matt sort karbonfiber som gjelder, og skjermlokket har en lett gummiert overflate som er behagelig å ta på, men som samtidig fungerer som litt av en fingermerkemagnet.

Om du skal bruke denne til å holde presentasjoner for kunder med, så vil vi anbefale at du har med deg en klut.

Vekten er også redusert, til meget akseptable 1,27 kilo.

Om du ikke er så bevandret i laptop-vekter er det altså 80 gram mindre enn en Macbook Air, og vel innenfor det vi anser som mulig å løfte komfortabelt med én hånd.

TEST: Tre skikkelige spillmonstre

Dunkel skjerm

Skjermen er på 14 tommer, og i tillegg til 1600x900 kan den nå også fås med et IPS-panel med 2560x1440 både med og uten touch. Med touch er lysstyrken oppgitt til 260 nits, og uten touch til 300 nits.

Modellen vi har hatt inne hadde touchskjerm, og vi tror de 40 ekstra nitsene hadde kommet godt med, for dette panelet er rett og slett hakket for dunkelt for vår smak.

Til innendørs bruk går det greit, men undertegnede har brukt X1 en del på balkongen, og der er det rett og slett vanskelig å se hva som skjer på skjermen, selv i skyggen.

Formildende er det likevel at fargeintensiteten er god og at innsynsvinklene i typisk IPS-ånd er svært gode både horisontalt og vertikalt.

Skjermbelegget er fortsatt semimatt, men den magre lysstyrken gjør at refleksjoner likevel blir et visst problem om du sitter med en lyskilde rett bak deg.

Vi irriterer oss også litt over at det fortsatt er svært mange Windows-programmer som ikke ser ut i høy oppløsning.

At ikke Google klarer å få ut en ordentlig high-DPI-utgave av Chrome er nesten litt skremmende.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Kyoto Group og Schneider Electric inngår intensjonsavtale – skal elektrifisere industrien sammen

Bedre grafikk

Innvendig finner vi i vår testmodell en Intel Core i7-4550U-prosessor, 8 GB RAM, en SSD-disk på 256 GB (214 GB til bruk) og Intel HD 5000-grafikk.

Ytelsen er ikke lysår bedre enn fjorårets modell, men særlig ettersom årets testmodell har i7-prosessor og 8 GB RAM, mot fjorårets i5 og 4 GB RAM ser vi at den hevder seg hakket bedre i alle testene.

Særlig har den integrerte grafikken tatt noen steg, med nærmere 50 prosent bedre ytelse i enkelte av 3DMark-testene. Systemytelsen er uansett svært god, med en meget responsiv og kjapp SSD-disk i spissen.

Om oppgavene du skal utføre er mer krevende, bør du kanskje vurdere en maskin med dedikert skjermkort, som for eksempel Dells "ingeniør-PC" «En PC for ingeniører, designere og studenter» .

Spillmessig konkluderer vi på samme måte som vi har gjort så mange ganger før. Du kan spille en del nyere spill, men du kan bare glemme det aller heftigste eller å spille i høy oppløsning og med alle detaljer påskrudd.

Bioshock Infinite er for eksempel såvidt spillbart i 1366x768 og på laveste innstillinger med snaut 30 bilder i sekundet, mens Borderlands II ikke er like behagelig med rundt 15-16. Det etter hvert litt aldrende Civilization 5 byr ikke Haswell-grafikken på noen store utfordringer.

TEST: Lenovo Yoga 2 Pro: Endelig en hybrid som fungerer godt både som nettbrett og PC

Strålende tastatur, håpløs pekeplate

Tastaturet er i god Lenovo-ånd helt eminent. Det har dype taster med god avstand og et perfekt "klikk" hver gang du trykker på en tast.

Det blir ikke stort bedre enn dette. Det eneste vi kanskje reagerer litt på er at delete-knappen er plassert der backspace vanligvis ligger, og det utfordrer vår naturlige skriveflyt noe.

Lenovo har for øvrig byttet ut funksjonstastene med en egen touchpanel-rad som endrer funksjon etter hvilket program du bruker.

Verre er det å forstå hva det er Lenovo har gjort med pekeplata. Den er tilsynelatende akkurat den samme som på fjorårets modell, noe som betyr at hele plata kan trykkes en drøy millimeter ned, men responsen er fullstendig ødelagt.

Den markerer tekst, klikker når vi bare ønsker å dra fingeren over skjermen og gjør i det hele tatt en masse ting vi ikke mener. Det gjør at touchskjermen for undertegnede er et mye mer fristende alternativ enn til vanlig med PC-er i denne formfaktoren.

Vi håper virkelig Lenovo kan gjøre noe med driveren for pekeplata, for dette er helt åpenbart et ganske stort minus.

En kuriositet er for øvrig at noen av modellene har NFC-sensor integrert i pekeplata.

God batterilevetid

Et område som er blitt forbedret siden fjorårets modell, er batterilevetiden.

Der vi i fjor fikk drøye fem timer i Powermark, som simulerer tekstbehandling og nettsurfing til batteriet går tomt, ut av X1 Carbon, strekker årets modell seg til drøye åtte timer, noe som er meget respektabelt - særlig siden maskinen både har fått touchskjerm og vekten er redusert.

Muligens kan du også få enda litt mer ut av modellen uten touch, da touchpaneler i teorien skal bruke noe mer strøm.

X1 Carbon er svært stillegående, noe som strengt tatt ikke har endret seg fra fjorårets modell. Du skal jobbe hardt for å få den lille vifta til å lage mer støy enn du kan høre uten at det er musestille, og karbonfiberet virker også å lede varmen unna på en god måte.

Etter lang tids belastning kan den selvfølgelig høres, men dette er likevel alt i alt en PC med svært gode termiske egenskaper.

Tilkoblingsmessig synes vi kanskje Lenovo kunne vært hakket mer generøse, spesielt med tanke på at dette fremfor alt er en business-PC. To USB-porter er i tynneste laget, og ethernet må du også til med en (medfølgende) adapter for å få.

En HDMI-port i full størrelse setter vi dog pris på, og det samme gjelder Displayport-utgangen.

TEST: Macbook Air eller Pro, hvilken skal jeg velge?

Konklusjon

Vi liker Thinkpad X1 Carbon Touch. Vi gjør virkelig det, tross dunkel skjerm og den noe kranglete pekeplaten. Men moroa koster.

Billigste modell koster i skrivende stund 16100 kroner direkte fra Lenovo, og den modellen har strengt tatt samme innmat som en gjengs ultrabook til 6-7000 kroner.

Testmodellen vår koster godt over 20.000 kroner, noe som må sies å være særdeles stivt. Men for en maskin som kan være med deg hele dagen på batteri, er lettere enn en Macbook Air, har et tilnærmet perfekt tastatur og er musestille, kan det være verdt det likevel.

Spesielt om arbeidsgiver betaler.

Les også:

STOR TEST: De beste ultrabook-ene

TEST: Intel NUC: Ja, det er faktisk en fullblods PC

TEST: Dell XPS 13: Denne 13-tommeren får nesten plass i et 11-tommers-skall