Fuglekvitter er vel og bra og et sikkert vårtegn. Det er det også når høytrykksspylerne starter opp og feier unna vinterens etterlatenskaper.
Vi kjøper nesten 100 000 slike årlig og Kärcher er markedsleder.
Stol ikke på de billigste
Her som ellers i verktøymarkedet importeres det en masse billigprodukter fra Kina som selges under ulike merkenavn, gjerne av kjeder. Du får maskiner til godt under 500 kroner, men ikke forvent den helt store opplevelsen med slike. Likevel kan de være greie til småjobber en sjelden gang.
Salget av de aller billigste kinaproduktene har gått litt tilbake, samtidig som det selges flere av de store modellene. Det kan tyde på at mange er andre- og tredjegangskjøpere og vil ha en maskin med, bokstavelig talt, mer trøkk i.
Kraftvask
Mens hageslangen kan tilby mellom 2 og 5 bars trykk kan høytrykksspylerne varte opp med mellom 100 og 160 bar. Det tallet du leser på emballasjen er forresten ikke helt korrekt.
Nå har alle begynt å juge like mye og oppgir trykket målt ved pumpa. Det er jo ikke der det trengs og det du får i dysa er rundt 10 prosent mindre.
Hele poenget med en høytrykksspyler er å øke vaskekraften. Det puslete trykket i en hageslange klarer ikke å fjerne annen skitt enn den som er rimelig løs. Fastgrodd skitt må formelig hamres av og det er det trykket som gjør. Jo mer trykk jo lettere løsner skitten.
Mens trykket får skitten til å løsne er det vannmengden som fjerner den. Derfor er det viktig at maskinen har et vannvolum som monner. Dessverre er det slik at det gjerne er en parameter som selger maskiner og med høytrykksspylere er det trykket. Høyest mulig trykk skal det være og få bryr seg om det andre tallet; liter i timen. Tenk volum også. Jo flere liter i timen jo bedre.
Effekt
En effektiv høytrykksspyler trenger både trykk og volum, men slikt er ikke gratis. Det trengs masse effekt for å heve trykket i mye vann. Derfor holder ikke en 10 amperes sikring til de store apparatene.
De har en motor på rundt 3000 watt og da trenger de en 16 amperes kurs.
Her stopper forbrukermodellen, men er du virkelig gira på høytrykksspyling finnes det proffmodeller som tar både trykk og volum til de store høyder. Ulempen er at du må installere uttak som kan gi større strømstyrke, om du ikke vil hente strømmen fra uttaket til stekeovnen eller badstua.
Dyse
Det er ikke bare trykk og volum som gir vaskekraft. Hvordan dysa er utformet er av avgjørende betydning. Strålen har størst kraft når den er mest mulig konsentrert, men da er den også farlig.
En vannstråle med over 100 bars trykk konsentrert til et lite punkt kan flekke lakken av bilen, flise opp panelet på huset og gjøre svært stor skade om den treffer hud. Men den kan også effektivt fjerne nedtrampede tyggegummier og andre gjenstridige flekker fra steinheller og betong.
Det tryggeste er å bruke et strålerør med en dyse som sprer vannet i vifteform og holde god avstand til det man skal rengjøre. Strålen virker som en barkespade slik at den kommer under skitten og slår den løs. Derfor skal dysa forme strålen flat og med skarpe kanter uten å absorbere for mye av energien.
Rotorkraft
Et mindre, trygt, men veldig kraftig stråle, får du med et strålerør med en rotordyse. Det er i praksis en tynn konsentrert stråle som roterer slik at det ser ut som vannet kommer ut i en konisk form. Rotorstrålen har mye større slagkraft enn den flate strålen.
Disse to strålerørene følger ofte med litt mer påkostete modeller, men det finnes også tilleggsutstyr for spesialoppgaver. Det finnes egne slanger med bakoverrettede dyser som med letthet tar seg gjennom rør og nedløpsrør fra takrenna og fjerner løvrester.
Terrassevask
Et annet populært verktøy er terrassevaskeren. Det er et strålerør med et lukket kammer i enden hvor stråler roterer og spruter nedover i fast avstand til terrassen. Ypperlig for rens av terrasser og andre flater.
Det følger ofte med bilbørster. Her har ikke selve trykket noen funksjon, men du slipper å koble fra maskinen og over på hageslangen.
Såpe
Selv om vann under trykk gjør underverket kan tilskudd av såpe gi et enda bedre resultat. De fleste høytrykksspylere kan derfor også brukes til å legge på såpe. De store modellene har gjerne to ulike såpekamre som kan utstyres med ulike kjemikalier slik som husvaske og bilvask.
Husk også at det er forskjell på såpe. Ikke bruk kraftvask til vanlig bil og husvask. Det matter overflaten.
TIPS 1:
Hvis du vil ha høytrykksspyleren din lenge, er det viktig å følge to regler. Husk å slippe ut trykket av systemet når du har skrudd av strømmen. Og pass også på at den ikke står ute i kuldegrader. Det er som regel vann i pumpesystemet og det skal lite til før pumpa og andre deler fryser i stykker. Et godt råd her er å la den suge inn litt frostvæske. Det hindrer frysing og konserverer pumpe og slanger.
TIPS 2:
Vaske hus
Start med å påføre såpe med høytrykksspyleren og gi den tid til å virke. Ikke gå for nært med trykkstrålen. Det kan skade malingen og panelet. Såpen gjør at skitten løsner som den skal likevel.
Har du terrasse så bruk en terrassevasker. Den renser mye jevnere og gjør at du ikke fliser opp treverket.
Vaske bil
For all del: Ikke for nært med trykkstrålen. Det kan bety omlakkering.
Legg på bilsåpe først. Da får kjemien skikkelig tak i skittpartiklene før de er oppløst og svellet i vann. Nedenfra og opp. Start bakfra hvor det er mest skitt og ta panser og tak til slutt. La såpa virke noen minutter. Spyl av med flatstrålen. Ikke rotordyse!
Det holder sjelden med trykk alene, så ta en runde med børste eller svamp. Spyl av og tørk. Nyt glansen!
Heller i hagen, grunnmur og andre steinharde overflater:
Her kommer rotordysa til sin rett og skitt, alger og annet må vike unna. Har du betongstein med jordfuger er terrassevaskeren bedre, men like steinen blir ikke like rene.
