– Vi må være villige til å ta en debatt om de konklusjonene som fremkommer gjennom samfunnsøkonomiske analyser. Vi teknologer er vant til å gjøre beregninger som skal være åpne og sporbare, slik at det er mulig å se om vi har regnet rett, sier konsernsjef Unni Steinsmo i Sintef, som nå utfordrer samfunnsøkonomene:
– Vis oss formelen, sier hun.
Energirevolusjon
Bakgrunnen for utspillet er at noe må gjøres i forhold til klimaspørsmålet.
– Det er en enighet om at teknologi er en av løsningene. Vi trenger en energirevolusjon, og dette klarer vi ikke uten at ny teknologi tas i bruk. Se på solindustrien, dette er et politisk skapt marked. Vi hadde ikke hatt det uten politisk vilje til å kjøpe dyr strøm i land som Tyskland og Japan. Etter hvert som teknologien videreutvikles blir produksjonen billigere slik at støtten kan avvikles, sier Steinsmo.
Hun viser til situasjonen i Midt-Norge, som er det området i Norge med mest knapphet på strøm.
– Det er et paradoks at vi i Norge sier nei til vindkraft i et område som har mangel på energi, med begrunnelse i samfunnsøkonomiske kriterier. Økonomene må vise hvordan dette ikke kan lønne seg, samtidig som det anskaffes sterkt forurensende og dyre mobile gasskraftverk. Hvorfor er dette samfunnsøkonomisk lønnsomt, spør Sintef-sjefen.
Flere aktører har hatt planer om vindkraftutbygging i Midt-Norge, men foreløpig er lite blitt gjennomført. I stedet har Statnett etablert en reserveløsning med mobile gasskraftverk.
Må satse på forskning
– Dessuten spør jeg meg: Hvorfor har det ikke vært sett på som samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på forskningslaboratorier? Det er en paradoksal situasjon at vi har investert offentlige pensjonsmidler i aksjer, og ikke investert i infrastruktur i Norge. Vi ville stått bedre rustet i forhold til den økonomiske krisen med forskningslaboratorier på det nivået vi trenger i Norge.
Hun mener regjeringens krisepakke som kommer på mandag, må ha fokus på forskning.
– Vi vet at den økonomiske krisen fører til mindre evne i næringslivet til å investere i innovasjon, og at kapitaltørke rammer bedriftene og den næringsrettede forskningen. Det er avgjørende at det offentlige tar ansvar i forhold til forskning, spesielt den næringsrettede. Jeg forventer at dette blir en del av krisepakken, sier hun.
– Aldri skjedd før
Direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri er også kritisk til økonomiske modeller i tider som dette.
– Det vi står oppi nå, har aldri skjedd før. Ingen modeller vil greie å fange det opp. Det blir nybrottsarbeid, og vanskelig for alle som baserer seg på modeller å forstå det som skjer, sier direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri.
Han viser til at det aldri har skjedd før at alle markeder og børser har gått rett ned samtidig, og at kredittmarkedet har klappet sammen.
– Modeller greier ikke å henge med på det som skjer, enda mer enn ellers må skjønn med i bildet. Modellene er ikke noe å lene seg på i for stor grad i disse tider, sier han.
Utdatert statistikk
Den nyeste statistikken er fra fjorårets siste måneder, og er allerede utdatert, ifølge Sunde, fordi effekten av krisen knapt hadde kommet inn.
– Skal man skjønne det som skjer, må man gå rett på aktørene, sier Sunde.
Han understreker at han ikke kritiserer modellene i seg selv.
– Men innen de greier å løse modellene, er vi kommet langt videre, sier han.
Norsk Industri jobber nå svært tett med regjeringen i forkant av krisepakken som kommer mandag.
– Regjeringen viser forståelse for at de må hente basisinformasjon fra aktørene mer enn før, sier Sunde.
Han opplever at politiske partier både i posisjon og opposisjon nå passer på å basere seg mer på innspill fra næringslivet enn på økonomiske modeller.
– SSB tar feilSSBs modeller viser at behovet for sivilingeniører ikke øker i årene fremover. Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU mener SSB tar feil.
– Jeg stiller spørsmål ved forutsetningene i modellapparatet som brukes. Er de i stand til å fange opp en ubalanse i markedet, spør Digernes.
Han tror at antall sivilingeniører har vokst lite de siste årene, fordi det ikke har vært et godt nok rekrutteringsgrunnlag.
– Vi mener det er en underdekning i forhold til etterspørsel. Hvis dette er tilfellet, vil en modell som ikke tar hensyn til det, gjøre feil prognose, sier rektoren.
Tekna enig
Han frykter at SSBs rapport, som kom i sommer, vil være avgjørende for pengestrømmen til universitetene.
– Vi ønsker å få frem at dette er ikke prognoser å basere endring i utdanningskapasiteten på, sier han.
Teknas generalsekretær Kåre Rygg Johnsen er enig med NTNU-rektoren.
– Når det gjelder SSBs modeller, har vi en vesentlig innvending når det gjelder fremskriving av antall sivilingeniører. Vi har diskutert dette med SSB og er enige om at de ikke tar hensyn til eventuelle nye områder som måtte dukke opp. For eksempel dette med fornybar energi og det som trengs av teknologiutvikling der, sier Rygg Johnsen.
Han mener det som er viktig i krisepakken er at den delen av næringslivet som fortsatt holder det gående, må stimuleres til å gjennomføre FoU-prosjektene de alt har på agendaen.
Les svaret til SSB:
