Det er flott arkitektur på Kuben, og for utenforstående er det ikke lett å se hvor mange og alvorlige feil som er gjort med de tekniske anleggene. (Bilde: Joachim Seehusen)
Rune Henriksen, vaktmester og driftsoperatør på Kuben, sjekker tilstanden på SD-anlegget. – Det gjenstår noe, er hans nøkterne kommentar. (Bilde: Joachim Seehusen)
Prosjektleder Roar Grøtting i et av de tekniske rommene på Kuben videregående skole. Fortsatt er ikke alt på stell, men de groveste feilene er rettet. (Bilde: Joachim Seehusen)

Tekniske anlegg ble et mareritt

Kuben videregående skole i Oslo er den største skolen Undervisningsbygg i Oslo noensinne har ført opp. Skolen ble tatt i bruk høsten 2013. For både lærere, elever og de involverte partene har byggautomatiseringen vist seg som et rent mareritt.

De viktigste feilene

  • For høy ventilasjonsstøy, delvis grunnet dårlig isolasjon.
  • Fan coiler i auditoriene måtte skiftes, de startet ikke som forutsatt og støyet for mye.
  • VAV-spjeldene som var satt inn var for store og ga for små trykkendringer. Dette førte til at de ikke ga autorisasjon til øvrige spjeld som var styrt.
  • Spjeldene var også montert for nær 90-graders bend.
  • Bygget har dobbelt glassfasade, temperatursensorene som skulle måle temperaturen mellom fasadene var plassert slik at kun utetemperatur ble målt. Mellom fasadene kom temperaturen opp i 60-70 grader. Sensorene var, i tillegg til at de var feilmontert, heller ikke koblet mot SD-anlegget.
  • Luften kom noen steder rett og slett ikke frem dit den skulle.
  • SD-anlegget var så tungt å bruke at det i en ordinær driftssituasjon var nærmest umulig å benytte.

Da Automatisering besøkte skolen sent i mars var fortsatt ikke alt på stell, selv om de groveste feilene nå er rettet.

– Det har tatt to år, og det har vært talløse møter og brevvekslinger. Jeg sitter med et inntrykk av at det er en utmattingstaktikk og et bransjeproblem, sier Roar Grøtting.

Komplekst anlegg

Kuben har et anlegg som egentlig er ganske vanlig, men skolen er stor og har mer enn tusen rom. Det er en rekke verksteder med krav til spesialavsug for støv, spon og kjemikalier. Til sammen blir anlegget derfor komplekst, 20 ventilasjonsaggregater betjener bygget.

Undervisningsbygg hadde et ferdig forprosjekt, de fikk fire tilbud og AF Gruppen vant totalentreprisen. Grøtting forteller at alle tekniske funksjoner var beskrevet med normal detaljeringsgrad og en generell kravspekk.

Undervisningsbygg følte seg ikke helt trygg på at totalentreprenøren fulgte opp alt som var tilbudt. Underentreprenørene styrer gjerne rådgiverne, det fører til ganske fragmentert prosjektering og det rammer også byggautomasjonen. Dette er en ganske vanlig måte å håndtere totalentrepriser på, men krevende.

– Vi så at i ledelsen hos totalentreprenøren var det ingen med god teknisk kompetanse når det gjelder automasjonsløsninger. De hadde ikke tilstrekkelig faglig innsikt til å kontrollere at underentreprenørene leverte et integrert anlegg.

Les: Universitet i Bergen samler 90 bygg i et system

Prosjektleder Roar Grøtting i et av de tekniske rommene på Kuben videregående skole. Fortsatt er ikke alt på stell, men de groveste feilene er rettet. Joachim Seehusen

Vanskelig å kontrollere

Grøtting forteller at prosjektgruppen forsøkte å følge med, men det ble vanskelig fordi i en totalentreprise er det sluttproduktet som er kravet i kontrakten, ikke prosessene som fører frem til ferdig bygg. Undervisningsbygg ønsket trinnvis testing og tok frem et program for dette.

– Den tekniske integratoren hos AF synes det var kjempefint, men han måtte ta det videre til sine underentreprenører. Vi skjønte av svarene vi fikk at det ikke gikk så greit og vi hadde ikke noe punkt i kontraktene om trinnvis testing. Etter ni måneder kom systemintegratoren tilbake om meldte at han ikke fikk det til, underentreprenørene nektet å jobbe systematisk og å dokumentere hva de hadde gjort.

Grøtting sier at erfaringene med Kuben har vært så dårlige at Undervisningsbygg nå tar større grep.

– Vi har skjønt at det ikke bare er vi som har disse problemene. Nå skal vi bidra til å oppdra bransjen. Vi skal følge med mer.

Les om: Automatisering av bygg er ikke lett

For lav kompetanse

Undervisningsbygg har nå styrket seg faglig på ventilasjon, sikkerhet og SD-anlegg og opprettet egne grupper som skal tidlig inn i prosjekter. De skal nå ha bedre og mer detaljert spekk, og anledning til å sjekke underveis.

– Totalentreprenøren må ta større ansvar for kommunikasjon mellom de forskjellige underentreprenørene. Enkelte av underentreprenørene har for lav kompetanse og for lav kapasitet. Det er også for lav kompetanse hos mange totalentreprenører. Alt dette fører til at byggherren kommer dårlig ut.

AF Gruppen er spurt om de ønsker å kommentere problemene på Kuben, og de svarer at AF ikke ønsker å kommentere enkeltdeler av en leveranse til en kunde.

– Det vi generelt kan si er at vi har styrket vår egenkompetanse på komplekse tekniske anlegg, skriver kommunikasjonsdirektør Wibecke Brusdal i en e-post.

Les også: Vestlendingene tar robotgrep