Tegn det lag det!

Detaljen lages rett fra tegningen. Ikke sjelden brukes avanserte materialer som rustfritt duplexstål eller titan, i til dels kronglete former.

Norske små og mellomstore bedrifter trenger i økende grad ekte Computer Aided Manufacturing (CAM) – i Norge kalt data-assistert produksjon, DAP, men slike system for småbedriftene er mangelvare. Asker Subseas daglige leder, Espen Eskeland, sier det slik: – Siden starten på femtiåra, da numeriske styringer for verktøymaskiner var basert på hullbånd, reléer og elektronrør, har denne del av den teknologiske verden gått framover med stormskritt. Men det som fortsatt mangler, er den glatte overgangen fra tegnebrett til maskinstyrebord. Selv når vi i AutoCAD tegner bitene helt ferdig, er det fortsatt en hel prosess å få denne informasjonen inn i verktøymaskinen. De som hevder noe annet, forteller ikke hele sannheten!

Skriver manuelt

Bedrifter som hevder at de kan sende komplette datafiler rett inn på maskinen, jobber etter Ekelands mening i aerospace-industri. Der er kjempeprogram – som regel utviklet av giganten selv – daglig kost. Alle andre må skrive programmet manuelt. Deretter må de foreta kjøring på maskinen uten arbeidsstykke for å være sikre på at alt er riktig, at ikke verktøyet kolliderer med noe og at farten reduseres før verktøyet kommer til endepunktet.

Fordi Asker Subsea ofte lager detaljer der det stilles store krav til form og overflate, og med materialer som er kostbare, er det viktig å unngå avvik mellom det som er konstruert og det maskinen lager.

Nye løsninger

I løpet av få år ble det i offshore-sektoren behov for helt nye Petter Smart-løsninger. Rør legges for eksempel på havbunnen og trekkes inn i – eller “dokkes” med – bunnfaste rammer, som inneholder alt det en overflateinstallasjon inneholdt før.

Dagens subsea-utstyr er ofte vesentlig mer komplisert enn de grovsmidde sakene som astronautene jobbet med. Men mye av toleransene ser ut til å stamme fra aerospace, for heller ikke på dypet har du mye å gå på når det gjelder sammenhengen mellom utstyrets evne til å holde tett, og dets funksjonsdyktighet.

Ergo blir materialkravene særegne, og like særegne blir kravene til form og utførelse. Der du før kanskje kunne nøye deg med “rustfritt” à la 316, og kanskje kunne la +-0,1 millimeter passere, må du nå opp i avanserte grader av duplex eller titan, med alt disse noe særegne materialer stiller av krav til maskineringen. Samtidig skal du altså holde toleranser i my-klassen. Ikke rart de river seg i håret av og til, der ute “bak en gran i Lierskogen”, som Eskeland utrykker det.