– Vi kommer til å trenge svært mange dyktige ingeniører i årene fremover for å holde tritt med den kraftige eksten i markedet for utstyr til videokonferanser, sier administrerende direktør i Tandberg ASA, Bengt Thuresson. De har i dag hele 15 prosent av verdensmarkedet, og selskapet kan vise til en vekst på 1000 prosent de siste fire årene.
– Det er en myte at det ikke lønner seg å produsere i Norge, legger teknisk direktør Robert Berntsen til. Han peker på at menneskeinnsatsen i moderne elektronikkproduksjon er svært liten. Lønnsnivået betyr mindre for lønnsomheten enn det volum som kan kjøres gjennom produksjonslinjen over levetiden.
– Vi kan ikke være verdensmestre på alt, så vi setter bort det meste utenom produktutvikling og salg. På den måten slipper vi å bekymre oss om loddelinjer og om vi har stor nok produksjonskapasitet for høysesongen, fortsetter Thuresson. I Norge har Tandberg 90 ansatte, i tillegg til at de totalt sysselsetter flere hundre i produksjon og spedisjon.
Fire produsenter i Norge og to i USA lager systemer på kontrakt for Tandberg. Produksjonen i USA er konsentrert om systemer for telemedisin og fjernundervisning, mens resten produseres i Norge. – Vi kunne nok spart litt ved å produsere i lavkostland i Østen, men vi kunne ikke ha fulgt opp underleverandørene like effektivt. Dessuten ville vi ikke hatt samme evnen til å innfase nye produkter like glatt som i dag.
Billedkvaliteten i dagens videokonferansesystemer er en annen enn før. Utstyret er blitt bedre med vesentlig større prosesseringskapasitet, og algoritmene er forbedret.
Satndardisert teknikk
– Dagens overføring av videosignalet er basert på H.263-standarden, som inneholder en svært god algoritme for bevegelsesprediksjon. Den finner ut hva som kommer til å endre seg i bildet, og sender bare over disse forandringene. Hvis denne jobben skulle utføres av en Pentium-prosessor, måtte den være på mange GHz. Derfor bruker vi spesialprosessorer som er skreddersydd for oppgaven. Den største modellen fra Tandberg bruker tre slike prosessorer for å oppnå best mulig kvalitet, sier Berntsen.
Han tror det ennå er mye å hente gjennom forbedring av algoritmene. Behovet for bitrate kan halveres i løpet av noen år, noe som vil bety enda bedre billedkvalitet, eller mindre behov for båndbredde.
Dagens videomøteutstyr kan kobles opp på en rekke ulike måter. De fleste kommuniserer med tre ISDN-linjer eller tilsvarende. Internett kan også benyttes til kommunikasjon, men svært ofte gir dette for stor forsinkelse av signalet.
– Det er alltid en viss tidsforsinkelse i slike systemer. Prosessering av signalet og overføring, spesielt over store avstander, tar tid. Vår erfaring er at 150 millisekunder er umerkbart og 200 ms er akseptabelt. Blir det mer, går hjernen trett. Et signal som går over Internett, får en ekstra forsinkelse i hver ruter som kan bli plagsom, sier Berntsen.
