Taler med to tunger

SENTRALBANKSJEF SVEIN GJEDREM er utpekt som landets sjefsskurk. Han får nesten hele skylden for at tusenvis av arbeidsplasser legges ned. Vi har tidligere kritisert Gjedrem for hans pessimistiske industrisyn, men nå fortjener han beskyttelse mot usaklig kritikk.

Sommeren og høstens industri-exodus har tvunget politikerne til å snakke industripolitikk igjen, godt fyrt opp av ivrige næringslivsorganisasjoner som Teknologibedriftenes landsforening (TBL). Alle klager på det høye rentenivået og den høye kronekursen. Sentralbanksjefen blir skyteskive.

Hadde det enda vært så enkelt!

Utflytting av produksjon er en del av den globale arbeidsdelingen. Norge er et rikt land, og lønnsnivået er deretter. Da er det selvsagt umulig å konkurrere med lavkostland om relativt enkle produksjonsoppgaver. Det har både industrien og statlige organer tatt konsekvensen av for lengst. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Selskapet for industrivekst, Norges eksportråd og Teknologibedriftenes landsforening har alle bidratt med råd og støtte til norske bedrifter som vil etablere produksjon i utlandet.

Norske politikere og næringslivsorganisasjoner har i flere år motivert industribedrifter til å etablere produksjon i lavkostland, spesielt Baltikum. Det har vært og er fremdeles offisiell norsk politikk å bidra med økonomisk støtte til industriutvikling i Litauen, Latvia og Estland. Når så norske bedriftseiere gjør som politikerne ønsker, blir det et ramaskrik. Det er mange som taler med to tunger både på Stortinget og i TBL, som vi skriver om på side 14 i denne utgaven. De bør gå i seg selv og finne ut hvilken strategi de ønsker for norsk industri.

Overlevelsesstrategien for høykostlandet Norge er bedrifter som krever høy kompetanse og som har en avansert produksjon. Flere bedrifter som TU har skrevet om tidligere har gjort nettopp dette, og dermed kompensert ulempen ved å ligge i Norge. Det er betegnende at det måtte en generalsekretær i Norske sivilingeniørers forening, Kåre Rygh Johnsen, til å si dette i klartekst til stortingspolitikerne. Hvor er næringslivsorganisasjonene?

Når bedriftseierne gjør som politikerne ønsker, blir det ramaskrik