Nok en gang ønsker NSB-sjefen, nå nytilsatte Einar Enger, at staten sletter gjeld, denne gang to milliarder kroner. Dette kan ordnes ved å gjøre om lån til egenkapital. 300 millioner kroner må årlig spares inn på drift. Dessuten må staten overta ansvaret for Gardermobanen, foreslår han. Enger får full støtte i styret, for i motsatt fall kan selskapet rett og slett gå til avvikling, mener styremedlem og leder av Jernbaneforbundet, Ove Dalsheim. Han godtar at noen må sies opp og at det kreves alvorlige tiltak.
Egentlig er det vi nå ser, er et resultat av tiår med unnlatelsessynder. Jernbanen har fått for knappe bevilgninger helt siden begynnelsen av 60-tallet, til fordel for veiutbygging. Og slik vil det fortsatt bli.
80 prosent av persontransporten her i landet går med personbil, mens jernbanen står for skarve fem prosent. Da er det klart at investeringer i infrastruktur, veier og bane samt materiell, må sees i sammenheng med behovet og realitetene i saken. Som personbefordringsmiddel over de fleste strekninger er jernbanen langt på vei utkonkurrert.
Men ikke over alt. For at områdene innen trekanten Hamar – Halden – Skien ikke skal drukne i biler og kaos, må jernbanenettet i dette området forsterkes. Med dagens standard er det jernbanen som representerer kaos.
Det er denne situasjonen som jernbaneledelsen og politikerne bør ta fatt i. Ta passasjerene på alvor, fordi tilliten er null.
Men det spørs om politikerne tør å ta denne diskusjonen. De aller fleste representerer distrikter som gjerne vil ha tog som ingen bruker.
Det spørs om norske politikere tør å vise mot i valgår, slik at vi får et NSB tilpasset behovet og ikke alle fromme ønsker og valgflesk.
