ENERGI

Syv filtre smeltet uten at Equinor endret rutiner – så begynte det å brenne

Melkøya-brannen i 2020 kan til nå ha kostet 20 milliarder i tapte inntekter. Mens Europa desperat trenger mer norsk gass, jobbes det på spreng med å gjenåpne det gigantiske LNG-anlegget utenfor Hammerfest.

Hammerfest sentrum med Hammerfest LNG på Melkøya.
Hammerfest sentrum med Hammerfest LNG på Melkøya. Foto: Jan Johannessen
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Hammerfest: Det er mandag kveld, men på den lokale baren står stemningen likevel i taket. Hotellene og restaurantene er fulle. De kostbare flybillettene til Hammerfest blir revet bort, og busser kjører i skytteltrafikk gjennom den undersjøiske tunnelen ut til LNG-anlegget på Melkøya.

Slik har denne byen i Finnmark pulsert mens resten av landet har ligget i dvale gjennom pandemien. Mens det til vanlig jobber 350 mennesker på Melkøya, har det de siste årene vært over 1000 personer i sving for å rette opp i skadene etter brannen i 2020. 

Nå er den ene fakkelen på anlegget tent igjen. Fra kaikanten i sentrum synes den godt mot de snøkledde fjellene. Et tydelig tegn til innbyggerne om at hjørnesteinsbedriften snart er i gang igjen. 

17. mai uten gass-feiring 

– Selv om brannen er veldig beklagelig, har det betydd mye aktivitet i Hammerfest. Det har vært fullt trøkk, sier Marianne Sivertsen Næss (Ap), som var ordfører i Hammerfest da det brant.

Hun kommer aldri til å glemme mandag 28. september 2020. 

– Jeg var på rådhuset. Klokka var litt over halv fire og folk hadde begynt å gå hjem. Så ringte regionavisa iFinnmark og sa at det brant på Melkøya.

Hun trekker pusten. Alle i Hammerfest kjenner noen på Melkøya. Noen ble så redde at de kjørte ut av byen. Behovet for informasjon var umettelig.

– På grunn av pandemien var innbyggerne vant til å få informasjon raskt. Men situasjonen var uoversiktlig de første timene. Først rundt klokka halv elleve om kvelden var brannen slukket.

Målet er å åpne anlegget igjen på selveste 17. mai. Men det blir verken hornmusikk eller pressekorps på Melkøya denne dagen. En feiring ville sendt feil signaler når bakteppet er en ulykke, mener Equinor.

Petroleumstilsynet regner brannen på Melkøya i 2020 som en av de mest alvorlige hendelsene i norsk petroleumshistorie. Foto: Bjarne Halvorsen/NTB

Verdens verste timing

Mens Melkøya har vært stengt, har gassen i Snøhvit-reservoaret fått en ny og større betydning, både økonomisk og geopolitisk. Russland står vanligvis for halvparten av Europas gass, men i sommer begynte landet gradvis å skru igjen krana. Med invasjonen av Ukraina kom frykten for at Russland skal kutte eksporten fullstendig. Prisen gikk til himmels og dro strømprisen med seg.

Norge eksporterer for fullt, men Europa har verken nok rørledninger eller gass i lagrene til å klare seg uten gass fra Russland. Det eneste alternativet er å få inn flytende gass med skip; LNG. 

Hvis det ikke var for brannen, kunne anlegget i Hammerfest levert 6,5 millioner kubikkmeter. Det tilsvarer åtte prosent av all LNG som EU-landene importerte i fjor.

Med krigen i Ukraina har det blitt et enda større press på oss

Veronika Rodal, klubbleder

Med dagens gasspris ville LNG-en fra Melkøya vært verdt 178 millioner om dagen, så økonomien er i seg selv et enormt incentiv for å få anlegget i gang igjen.

– Med krigen i Ukraina har det blitt et enda større press på oss, sier Veronika Maryon Rodal. 

Hun er tekniker på laboratoriet og klubbleder for de ansatte som er organisert i SAFE Hammerfest.

Rodal har akkurat kommet hjem fra jobb da det begynner å brenne. Hun blir varslet av datteren, som spør om hun er i live. Så begynner telefonen å ringe, både fra mediene og fra redde sambygdinger som ser flammene. 

«Alt ikke-kritisk personell: forlat øya»

Det er 267 personer på Melkøya da brannen bryter ut denne mandag ettermiddagen i september. Anlegget hadde vært stengt i to uker og er under oppkjøring da en operatør og to lærlinger oppdager røyk fra luftinntaket til en gassturbingenerator.

Klokka 15.41 varsler de kontrollrommet. Fra vinduet kan kontrollromsoperatøren se at det stiger svart røyk opp fra i nærheten av prosessområdet. Operatøren setter straks i gang brann- og gassalarm, varsler nødetatene og sender ut PA-meldingen:

«Alt ikke-kritisk personell: forlat øya».

Vakten på landsiden får derimot beskjed fra beredskapssentralen om å stenge tunnelen for å unngå møtende trafikk for nødetatene som er på vei ut til Melkøya. Dette skaper usikkerhet blant de ansatte som har fått instruks om å evakuere, og enkelte velger å kjøre til tross for at tunnelen er stengt med rødt lys.

Det går ti minutter før vakten på land blir instruert om å gjenåpne tunnelen.

Imens har en gruppe på 16 kontraktørpersonell hørt alarmen. De samler seg på sin nærmeste mønstringsplass. Der er det ikke PA-dekning, så de hører ikke meldingene som blir gitt og blir stående og vente på informasjon.

Etter beredskapsplanen skulle de ha blitt møtt av vekterselskapet. Men ingen kommer. Derfor velger de å forflytte seg raskt til administrasjonsbygningen. To biler passerer dem på veien, men de får ikke tilbud om skyss. Ingen av dem har adgang til den låste bygningen og de vet ikke hvordan de skal komme seg vekk fra øya, som virker helt forlatt.

Etter hvert får lederen av gruppen kontakt med noen inne i bygget og det blir ordnet transport med «site-taxi». På grunn av covid-19 har sjåføren instrukser om ikke å ta flere enn fem personer, men nå blir han instruert av Equinor-personell om å ta med alle.

I sin egen granskingsrapport skriver Equinor at gruppen var preget av å ha blitt forlatt på Melkøya i det de opplevde som en kritisk situasjon. I gruppen var det også en lærling som hadde sin første arbeidsperiode på et gassanlegg.

Hadde smeltet syv ganger før

Klokka 16, tyve minutter etter at alarmen går, strømmer store mengder svart røyk ut av luftinntaket til turbinen. Ett minutt senere står flammene ut fra det såkalte filterhuset, viser bildene fra overvåkningskameraene. 

Filterhuset sørger for at gassturbinen får ren og tørr luft. Det er i disse filtrene at brannen starter. Foran filtrene er et anti-is system med varmevekslere fylt av hetolje. Både Petroleumstilsynet og Equinor mener disse varmevekslerne skapte så høy temperatur inne i filterhuset at filtrene selvantente.

Bildet viser filterhuset i gassanlegget på Melkøya etter brannen. Filtrene hadde ikke vært skiftet siden 2015.
Bildet viser filterhuset i gassanlegget på Melkøya etter brannen. Filtrene hadde ikke vært skiftet siden 2015. Foto: Kripos/Ptil

Equinors egen granskingsgruppe skriver at «ingen var i fare da det antente» og at det ikke var potensial for en storulykke med hensyn til personskade eller miljøpåvirkning. De vurderer at det skulle vesentlig mer til enn «ubetydelig endrede omstendigheter» for at personer skulle ha kommet til skade ved brannen.

For å forstå hva som skjedde må vi noen dager tilbake i tid. Torsdag 24. september, fire dager før brannen, skal operatørene starte opp anlegget igjen, etter en uplanlagt driftsstans.

De neste dagene åpner operatørene flere ganger manuelt ventilen som fører opptil 260 grader varm olje ut til varmeveksleren i luftinntaket. Slik systemet er tiltenkt, skal det brukes når det er fare for frost og når turbinene er i drift. Men den mandagen filteret tar fyr, er det vindstille, sol og 14 grader ute på Melkøya. Turbinen er heller ikke i drift, så det er ingen luftstrøm som kan kjøle ned varmeveksleren.

Varmeveksleren var ikke designet for dette, men noen skift hadde likevel etablert en rutine for å bruke anti is-systemet til å kvitte seg med overskuddsvarme under oppstart. Equinor beskriver selv praksisen som «normalisering av avvik».

Bildet viser brannen i luftinntaket på en av gassturbinene. Foto: Fra Equinors interne granskingsrapport

Metoden hadde vært i bruk siden 2009, og frem til 2013 hadde filterkassetter smeltet syv ganger på grunn av dette. Men hendelsene ble ikke gjort kjent for alt relevant personell og ikke registrert som hendelser med HMS-potensial. Dermed ble det fortsatt praktisert, sju år etterpå.

Fluer i filteret

Petroleumstilsynet (Ptil) skriver i sin granskingsrapport at de aktuelle filtrene ikke hadde vært byttet siden 2015, og var fulle av insekter da brannen startet. Ptil mener det kan ha senket selvantennelses-temperaturen.

I 2019 ble det anbefalt å bytte filter etter en lekkasje av hetolje, men det var ikke blitt gjort. I Equinors rapport står det at det ikke er ansett å være noen risiko forbundet med intervallet mellom filterskifter, fordi temperaturen rundt filtrene stort sett var like lav som utetemperaturen i Hammerfest.

En brann i luftinntaket var ansett som så lite sannsynlig at det verken var installert temperatursensor eller slukkeanlegg i denne delen av anlegget. Det var heller ikke gjennomført beredskapsøvelser for denne typen hendelser, ifølge Equinors rapport.

 Å spare seg til fant

– Å spare seg til fant er ikke lurt, sier klubbleder Veronika Rodal.

I likhet med Ptil peker Rodal på den store sparekampanjen Equinor satte i gang etter oljeprisfallet i 2014. Målet var å kutte kostnadene med 30 prosent. Leder for prosjektet var Anders Opedal, som nå er konsernsjef i selskapet.

– Med sparekampanjen ble vi utfordret på det meste. I 2016 gikk vi fra datobasert til tilstandsbasert vedlikehold, forteller Rodal.

På Melkøya innebar det at filtre som før ble skiftet annethvert år, i stedet skulle byttes ved behov. Vedlikeholdsprogrammet oppga ingen kriterier for hva som skulle utløse filterbytte, ifølge Ptils gransking.

Veronika Rodal, klubbleder SAFE Hammerfest  Foto: Privat

Ifølge Equinor var strategien for å filterbytte visuell inspeksjon en gang i året og målt trykkfall, altså når filteret er tett eller ødelagt. 

– Det er vanskelig med tilstandsbasert vedlikehold når det er så stor utskiftning av personell. Det bør helst være de samme som sjekker tilstanden for å kunne oppdage endringer på et tidlig stadium, sier Rodal.

– Vi kan ikke påstå at det var derfor det begynte å brenne, men det har vært i tankene våre, for vi så at det skjedde endringer, sier hun.

Equinors egen gransking av brannen konkluderer også med at brannen startet ved selvantenning fordi varmeveksleren ble brukt på feil måte. Men i motsetning til Ptil, anser ikke Equinor intervallet for bytte av filtrene som en medvirkende årsak.  

Ingen brannalarmer

Da brannen brøt ut, ble det foretatt en nødavstengning. Da stanset sirkulasjon av hetolje, og det bygget seg opp varme og trykk i hetoljen inne i varmeveksleren. Til slutt sprakk rørene i varmeveksleren, og det sprutet hetolje tilbake inn i brannen.

Fordi en slik brann var ansett som svært lite sannsynlig, var det ikke satt inn noen avstengningsventil for å hindre tilbakestrømming av hetolje, ifølge Equinors egen gransking. I en tidligere risikoanalyse vurderte Equinor risikoen for at hetoljelekkasjer skulle gi storulykke som neglisjerbar.

Det gikk heller ingen alarmer til kontrollrommet da det begynte å brenne. Det var verken varme- eller branndetektorer, og heller ikke brannslukkingsutstyr der brannen startet, ifølge Ptils undersøkelser.

– Det var ikke sett på som en sannsynlig situasjon, så da hadde man ikke overvåkning, sa Bente Hallan til TU da hun la fram Ptils gransking.

Brannen ble slukket av beredskapsfartøyet Esvagt Aurora. Dette til tross for at bruk av fartøy og fartøyenes brannkanoner ikke er med i Equinors beredskapsplan for slike hendelser på Melkøya, og derfor heller ikke testet. 

Esvagt Aurora holder vanligvis til ute på Goliat-feltet, nesten 3,5 timer ute i havet. Men tilfeldigvis var fartøyet på oppdrag i Hammerfest da alarmen gikk. Skipperen satte straks kursen mot Melkøya og var på plass i løpet av ti minutter. 

Brannen på Melkøya i 2020. Foto: Redningsselskapet
Hammerfest LNG på Melkøya utenfor Hammerfest. Foto: Jan Johannessen

– Tapt 20 milliarder på stillstand 

Til alt hell ble ingen fysisk skadet i brannen. Men økonomisk har den vært en katastrofe. 

– Sagt på en litt tabloid måte: Dette filteret har kostet rundt 20 milliarder kroner, sier analytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets.

Han har regnet på nåverdieffekten av de tapte gassinntektene på Melkøya. Reparasjonene på anlegget kommer i tillegg. Det er ikke kjent hvor mye det har kostet, men i fjor forventet Equinor 3,2 milliarder kroner i forsikringsutbetalinger, ifølge brev sendt til investorene. 

På toppen av dette har Equinor vært bundet av lange kontrakter gjennom hele nedstengingen, og har måttet kjøpe LNG i et brennhett marked for å levere til Melkøya-kundene. Det samme gjelder Petoro, altså staten, som eier 30 prosent av gassen. De kjøpte i fjor gass fra tredjeparter for 11 milliarder kroner; hovedsakelig LNG til Melkøya-kundene.

Equinor selv vil ikke kommentere noen tall på økonomiske tap.

Analytiker Sveen-Nilsen setter tallene litt i perspektiv ved å minne om at Snøhvit bare utgjør to prosent av norsk gassproduksjon, og at Equinor hadde et justert driftsresultat på 132 milliarder kroner i siste kvartal i fjor.

– Vi har nå de høyeste gassprisene noensinne. Selv om det gjør tapene på Melkøya store, er nettoeffekten utrolig positiv for Equinor, rent inntjeningsmessig, sier Sveen-Nilsen.

Å holde i gelenderet

Å bygge opp igjen et brann- og vannskadet anlegg er i seg selv ingen spøk. I tillegg til brann- og sotskader, ble 22.000 utstyrskomponenter utsatt for sjøvann fra slokkearbeidet. Turbiner, kompressorer og trafoer måtte repareres. Over 180 kilometer med elektriske kabler er byttet ut.

At brannen skjedde under pandemien, gjorde gjenoppbyggingen enda vanskeligere. Viruset begrenset hvor mange som kunne jobbe på øya samtidig. Arbeidslag ble smittet av covid-19 og måtte i karantene. Bedrifter ute i Europa stengte ned, og det ble problemer med å få tak i deler og utstyr.

Fortsatt gjenstår mye arbeid før LNG-skipene kan vende baugen mot Kontinentet.

Klubblederen sier at stemningen på anlegget er positiv, de ansatte gleder seg til å komme i gang igjen. Hun både håper og tror at det blir mer fokus på sikkerhet og jevnlig vedlikehold på anlegget denne gangen.

Før var det mer fokus på overtråkk og å holde seg fast i gelenderet i trappa

Veronika Rodal, klubbleder SAFE

– Før var det mer fokus på overtråkk og å holde seg fast i gelenderet i trappa. Det var alltid store kampanjer på de tingene som var enkle å måle, mens de vanskelige og dyre utfordringene, med lekkasjer og slike ting, ikke alltid fikk samme fokus, sier Rodal.

Under nedstengningen har det skjedd en stor teknisk gjennomgang. Det er satt inn andre typer filter og det periodiske vedlikeholdet er på vei tilbake.

– Det har skjedd mange forbedringer, så det har kommet noe godt ut av elendigheten, sier Rodal.

Equinor svarer ikke konkret på TUs spørsmål om det tekniske vedlikeholdet, men skriver at de har jobbet systematisk for å lukke påleggene fra Ptil og forberede anlegget for sikker oppstart og drift. Equinor skriver at arbeidet går som planlagt og skal være ferdigstilt før anlegget startes opp igjen. Utover det viser selskapet til sin egen granskingsrapport for tekniske forklaringer.

Filetproduksjon ved Findus-fabrikken i Hammerfest. Foto: NTB
Fiskebåthavnen i Hammerfest med Hammerfest sentrum i bakgrunnen. Foto: Jan Johannessen

Rike på eiendomsskatt

Før Snøhvit-feltet ble vedtatt i 2002 var det nedgangstider i Hammerfest. Findus hadde lagt ned den store fiskefabrikken som preget byen, og innbyggertallet gikk drastisk nedover. Kommuneøkonomien var så dårlig at Hammerfest var satt under administrasjon av Staten. 

Med Snøhvit snudde alle kurvene. 

Nå gir eiendomsskatten fra Hammerfest LNG 200 millioner i kommunekassa hvert år, en betydelig andel av et budsjett på 1,5 milliarder. 

– Betydningen for kommunen er enorm, sier ordfører Terje Wikstrøm (Ap). 

Der den nedlagte fiskefabrikken lå, er det nå leilighetsbygg, hoteller og et påkostet kulturhus. Nå bygges det nytt sykehus, nye barnehager, skoler, idrettshaller og industriområder. Byen har knapt arbeidsledighet.

– Alt dette har utspring fra Melkøyas inntog, understreker ordføreren.

Fra vinduet på ordførerens kontor kan man skimte gassflammen fra LNG-anlegget, på bordet ligger en bok om Snøhvit-feltet.

Kommunen har siden starten med Snøhvit-feltet jobbet for å bli oljehovedstaden i nord, porten til Barentshavet, som de liker å kalle seg. 

Wikstrøm overtok rollen i fjor høst, og fortsatt står det varaordfører på adgangskortet hans, men det mangler likevel ikke på engasjement for det lokale næringslivet. En av de viktigste oppgavene for kommunen er å sørge for at folk ønsker å flytte hit, og at de blir værende.

De siste årene har befolkningstallet igjen gått nedover, mens byen skriker etter arbeidskraft.

Ordfører i Hammerfest, Terje Wikstrøm. Foto: Jan Johannessen
Terje Wikstrøm utenfor Arktisk Kultursenter i Hammerfest. Foto: Jan Johannessen

Kjemper om de samme fagfolkene 

Det er fullt trøkk i arbeidsmarkedet i hele Norge. Blant ingeniører er ledigheten den laveste på mange år, og den synker. I Hammerfest har konkurransen om arbeidskraft og kloke hoder vært stor i mange år allerede.

– Det er en kannibalisering i markedet. Alle har det samme, enorme behovet og vi henter arbeidskraft fra hverandre. Det er kamp om kompetansen og alle lokker med ulike midler, påpeker sier Inger Lise Svendsen, markedssjef i Gagama Elektro.

De er Finnmarks største elektroentreprenør, med røtter i Hammerfest siden like etter krigen. Med oljebransjens inntog fikk de et nytt marked og jevn vekst. Under gjenoppbyggingen etter brannen har oppdragene økt. Blant annet ordner de strøm til midlertidige kontorer og spisetelt.

Gagama sliter også med å få tak i folk og jobber aktivt med å rekruttere, i tillegg til å satse på lærlinger. Selv om de går bredt ut er hovedtyngden av nyansatte lokale. Noe av problemer er at de kjemper om de samme fagfolkene som Equinor trenger til anlegget. 

Ståle Marvik Johansen (t.v.) og Phillip Knox i Gagama Elektro i Hammerfest. Foto: Jan Johannessen
Daglig leder Vegar Ingebrigtsen Murberg og markedssjef Inger Lise Svendsen i Gagama Elektro. Foto: Jan Johannessen

Ptil: For lav bemanning da det brant

Kilder forteller TU at det i flere år har vært vanskelig å rekruttere og holde på erfarne fagfolk på Melkøya. Snittalderen på anlegget er lav og gjennomtrekken er høy. Mange lokkes av høyere lønn og lange friperioder offshore. Som en tidligere tilreisende konsulent sier til TU: «De flinkeste forsvinner ut heliporten, ikke inn anleggsporten».

Ptil behandler temaet grundig i granskingen av brannen. 

– Bemanningen i teknisk avdeling er redusert og de ansatte har hatt problemer med å ta unna oppgaver. Man har utsatt vedlikehold og modifikasjoner og flyttet sluttdato for jobber, sa Bente Hallan i Ptil da hun presenterte granskingsrapporten.

Den beskriver at anlegget hadde for lav bemanning innen elektrodisiplinen og at ansvarshavende hadde for mange arbeidsoppgaver. Ptil skriver at anlegget hadde for få personer å spille på innen teknisk drift og vedlikehold, og at driften dermed ble «hendelsesstyrt». De skriver også at Equinor har hatt for stor tillit til at mennesker skulle hindre alvorlige hendelser. 

Ansatte har fortalt Ptil om utskiftinger av personell, perioder med betydelig sykefravær, utfordringer med rekruttering og stor arbeidsbelastning for enkelte funksjoner. Dette er også erkjent av Equinor selv. De har særlig pekt på vanskeligheter med å rekruttere elektroingeniører.

Lærlinger lærer opp nykommere

I november publiserte Ptil en ny tilsynsrapport hvor de skriver at stadige endringer i personell har «ført til at personell med begrenset erfaring lærer opp nye som ansettes».

En intern verifiseringsrapport som Equinor selv sendte til Ptil i januar i år, omtaler eksempler på at forrige års lærlinger lærer opp årets nykommere.

Av 350 ansatte på Melkøya er nesten ti prosent lærlinger, som alle jobber i drift eller vedlikehold.

Ifølge verifiseringsrapporten har bare 20–30 prosent av nye prosessoperatører fagbrev i kjemi- og prosessfaget.

Equinor har ikke latt TU slippe inn på Melkøya-anlegget eller intervjue ledere eller fagfolk på telefon. I stedet har pressetalsperson Gisle Ledel Johannessen svart på spørsmål via e-post. 

– Vi ser at forholdene har vært utfordrende på Hammerfest LNG når det gjelder å møte behovet for kompetanse, kapasitet og ledelsesoppfølging. Derfor har vi etablert forbedringsprogram som skal bidra til å finne løsninger på dette, skriver Johannessen.

Les også

Total: Lokale ressurser er ikke nok

Også de andre eierne av Snøhvit-lisensen er bekymret for bemanningen og sikkerheten på Melkøya. I januar ble de bedt av Ptil om å vurdere om det er forsvarlig å starte opp igjen driften, og å vurdere prosessen med å klargjøre anlegget.

Det franske oljeselskapet TotalEnergies eier 18 prosent av Snøhvit-gassen. De svarer at granskinger av ulykken har belyst hull i kompetanse, lederskap og sikkerhetskultur i organisasjonen i Hammerfest. 

Total skriver at «operatørens nåværende plan om å stort sett basere seg på lokale ressurser ikke vil være nok for å mønstre påkrevd ekspertise og nødvendige resultater». 

I dag jobber flere Total-ansatte for Equinor på Melkøya. I brevet skriver Total at man bør vurdere permanent innleie fra partnerselskapene, «så vi kan fortsette å dele kunnskap fra andre LNG-anlegg og hjelpe til å fylle kompetansehull».

Total deltar i driften av 17 LNG-anlegg rundt om i verden, og ber Equinor om å tillate mer involvering både fra partnerne og fra egen oppstrøms-organisasjon. 

Nordsjøturnus på land? 

En løsning som fagforeningene har luftet, er å innføre nordsjøturnus eller andre mer pendlervennlige skiftordninger for å rekruttere fagfolk til Melkøya. 

– Vi er avhengig av pendlerne. Det er ikke nok folk verken i Hammerfest eller Finnmark. Det er langt nord, vi har mye vær og det er ikke så enkelt med transport. Så mange velger å reise igjen, særlig de som har familier sørpå, sier klubbleder Veronika Rodal.

Samtidig er spørsmålet om nordsjøturnus vanskelig for SAFE. Noen medlemmer pendler, enten fra Alta eller fra andre kanter av landet. De vil gjerne jobbe to uker på og fire uker av. Andre medlemmer har derimot valgt Melkøya nettopp fordi de kan jobbe 8–16 og møte barna sine hver dag.

– Så vi må finne noe som passer for både pendlerne og de fastboende.

Ordfører Wikstrøm er ikke uventet svært negativ til nordsjøturnus på Melkøya.

– Den beste måten å sikre seg at folk bosetter seg her på er å ikke legge til rette for nordsjøturnus på land. Det prinsippet er viktig. 

Wikstrøm vil heller gjøre grep i form av boliger, barnehager og skoler, for å trekke til seg fastboende. Samtidig er han realistisk:

– Vi vil ikke klare å fylle alle de arbeidsplassene med lokale ungdom. Det betyr at vi må hente utenfra, om det er snakk om fra andre steder i Norge eller utenlandsk arbeidskraft. Ikke alle vil bo lokalt, og det vil være vanskelig å unngå en del innpendling. Det regnestykket går ikke i hop, for å være ærlig. Selv om det ikke er noe man sier politisk veldig ofte.

Også Equinor avviser forslaget om nordsjøturnus eller andre pendlervennlige ordninger: 

 – Nei. På Melkøya driver vi landbasert industri med klare ambisjoner om å skape verdi og bidra til utvikling av lokalsamfunnet med arbeidsplasser og kompetanseutvikling, skriver Gisle Ledel Johannessen. 

Tillitsvalgte Ylva Sanden og Thomas Westgård i Industri Energi på Hammerfest LNG. Foto: Jan Johannessen

Lærlingen som ble boende

Thomas Westgård er fra Kjøpsvik i Nordland er en av dem som underbygger ordførerens poeng. Han startet som lærling på anlegget i 2016. Da var planen å fullføre læretiden og bruke erfaringen som et springbrett videre.

Westgård tror at dersom han hadde hatt muligheten til å gå i en pendlerturnus, ville han ikke flyttet til Hammerfest. 

– Det er langt nord, det er vanskelig med store avstander og dyre flyreiser. Det er det største minuset med å bo her, sier han. 

Likevel har han valgt å bli. En interessant arbeidsplass og mulighetene for karriere internt på anlegget var blant det som fikk ham til å endre planene. Når anlegget er i vanlig drift, jobber han som mekaniker på roterende utstyr.

På anlegget har han også truffet sin samboer Ylva Sanden, som jobber i teamet som planlegger de jevnlige revisjonsstansene. Begge sitter i klubbstyret til Industri Energi på Hammerfest LNG, og turnusordninger som kan gjøre det mulig å pendle, er stadig oppe til diskusjon. 

– Vi får ikke inn nok tilflyttere, så vi må se om det går an å få til løsninger med turnus eller ordninger som gjør det mulig for ansatte å pendle. Så må vi også se på om det er andre ting vi kan gjøre for å bli konkurransedyktige, en eller annen gulrot. Men vi er et konsern, og hvorfor skal vi ha goder som de andre landanleggene ikke har? Det er dilemmaet, poengterer Westgård. 

– Vi må gjøre noe med godene, og penger er jo gjerne det som driver folk, legger Sanden til. 

Samtidig er de ansatte delt i spørsmålet, de som ønsker å bo i Hammerfest vil i stor grad fortsette med dagens ordning. Det er likevel et grep de mener kan tette gapet til sokkelen. 

Hammerfest LNG synes i vinduet bak Ylva Sanden og Thomas Westgård. Foto: Jan Johannessen

Brannen ble en vekker

De mener likevel Equinor har brukt det siste halvannet året godt, og mener det er gjort mye bra arbeid for å møte det granskingsrapportene peker på. Brannen har fungert som en vekker. 

– Vi merker stor forskjell. Det er mye bedre samarbeid mellom ledelse og oss på gulvet, og de er her, tett på det som skjer, både for å kartlegge hva som må gjøres og iverksette tiltak. Det blir tatt tak i ting, understreker Sanden. 

De roser arbeidet med rekrutteringsprosessen som nå er i gang. Like før påskeferien startet Equinor sin største rekrutteringskampanje siden Melkøya-anlegget startet for 15 år siden. De har lyst ut 50 stillinger, både for fagarbeidere, ingeniører, prosjektledere og HR-ledelse. 

Equinor har en policy om å lyse ut stillinger internt før eksternt, men har sjelden fått folk til Melkøya på denne måten. Fagforeningene har kalt det tungrodd. Nå lover Equinor å i større grad gå rett på ekstern utlysning.

– Det har vært en del av problemet tidligere. Bedriften har vært bakpå i rekrutteringen. Folk slutter før nye kommer inn, så vi får ingen erfaringsoverføring og mister mye kompetanse, påpeker Westgård.

Fra Safe fortelles det om ansatte som har sluttet fordi mye av arbeidsdagen har bestått av å være lærer.

Westgård forteller at mange av søkerne er unge folk. Melkøya er et komplekst anlegg, og unge får ofte tidlig ansvar. Det gjør at de fort opparbeider seg kompetanse som gjør dem attraktive på arbeidsmarkedet. Dermed forsvinner de også raskt ut igjen. 

Mye utskiftninger, dårlige systemer for opplæring og dalende kompetanse over tid har gitt høy slitasje på organisasjonen, mener Westgård. 

Framtid, Castberg og Wisting

Ifølge Ptil har Equinor selv opplyst at bemanningsproblemene skyldes beliggenheten til anlegget, og press i arbeidsmarkedet i Nord-Norge. Det presset ser ikke ut til å bli mindre i tiden som kommer. 

Mens Europas øyne er vendt mot gjenåpningen av Melkøya, ser mange i Hammerfest allerede videre mot de neste prosjektene: Elektrifisering av Melkøya, oljeproduksjon på Johan Castberg-feltet og kanskje utbygging av Wisting-feltet. Begge med forsynings- og helikopterbase i Hammerfest. I tillegg planlegger Horisont Energi ammoniakkproduksjon med CO2-fangst og -lagring.

– Hvem skal jobbe der, spør Raymond Midtgård, nestleder i Safe i Equinor.

Han sier at selskapene allerede lokker med sign-on-bonuser for å kapre fagfolk fra konkurrentene. Det er også konkurranse fra hus- og hyttebygging på land. I tillegg konkurrerer Equinor med seg selv. 

– Det er attraktivt med 2-4-ordning i havet. På land begynner en fagarbeider på 480.000 kroner i året. Når det er like godt betalt å være vaktmester på sykehuset, er det en utfordring, sier Midtgård.

Men fagforeningsmannen er ikke bare opptatt av lønn: 

– Det har vært ustabil bemanning og lite kursing. Og å kjøpe hus i Hammerfest er like dyrt som på Sørlandet, for det er ikke nok hus. Digitalisering hjelper, men man kan ikke drifte et LNG-anlegg via Teams.

Luksusproblem

Eks-ordfører Marianne Sivertsen Næss ser derimot på boomen i nord som et luksusproblem.

– Vi jobber hele tiden for å sikre arbeidsplasser lengst nord, da må vi bare gjøre jobben for å få folk til å bo her. Vi har gjort det før og vi må gjøre det igjen. 

Næss sier at Equinor i starten gjorde mye for å bygge opp kompetanse lokalt. Equinor betalte for kommunale stillinger til planarbeid, bygget boliger selv og ga rentefrie boliglån til sine ansatte for å sikre bosetting.

– Dette var virkelig samfunnsbygging, sier Næss.

Equinor samarbeidet også med den videregående skolen, hvor Næss selv var rektor fram til 2016. 

– De fikk i gang en kjemi og prosess-linje med elever som kunne gå rett inn i fabrikken. Det var populært og alle i klassen fikk læreplass. Men i 2014 kom oljeprisfallet og krav om effektivisering.

Da ble det også kuttet ned på antall lærlinger på Melkøya og færre fikk jobb etter endt læretid, ifølge Næss.

– I årene før 2014 kunne jeg som rektor fortelle om hvor populært dette tilbudet var. Årene etter var det betydelig nedgang i antall søkere. I 2016–2017 var linja midlertidig lagt ned.

Næss mener Equinors tanke om å bygge samfunn har blitt betydelig mindre.

– Det er et problem i hele Finnmark at folk i lederstillinger stadig oftere pendler inn. Det er vi bekymret for. Man bygger ikke samfunn med innpendling.

 Næss har selv blitt pendler. Hun har nemlig kommet inn på Stortinget og blitt leder for energi- og miljøkomiteen. Dermed har hun fått en ny plattform for å kjempe for Hammerfest. 

Høyere utdanning og ny flyplass er høyest på ønskelisten; i sysselsettingens navn.

– Utdanning er sentraliserende; mange blir der de utdanner seg. Og vi ønsker en flyplass som kan ta imot større fly. I dag må du ut med 10.000 kroner og flyene kan ikke lande i visse typer vind. Når innflyttere går glipp av 30-årsdager og barnedåper de gjerne skulle vært i, flytter de sørover igjen, sier Næss. 

Leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget og tidligere ordfører i Hammerfest, Marianne Sivertsen Næss, ser på boomen i nord som et luksusproblem. Foto: Jan Johannessen
Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.