PORT-AL. Du må slå ned en klaff for å finne de tre portene Macbook Air tilbyr: Mikro-DVI, USB-port og lydutgang. (Bilde: Jörgen Skjelsbæk)
LYSER OPP: Skjermen er lyssterk og på 13,3 tommer. (Bilde: Jörgen Skjelsbæk)
EN DRØM: Lekre taster i en hav av aluminium. (Bilde: Jörgen Skjelsbæk)
LADER: Strømkontakten er magnetisk, men løsner dessverre lett hvis du beveger litt på maskinen. (Bilde: Jörgen Skjelsbæk)
(Bilde: APPLE/Montasje Simen Håkonsen)

Syltynn og luftig Mac

Førsteinntrykket kommer allerede før maskinen kommer til syne.

Apples lidenskapelige orientering mot design omfatter også esken produktene kommer i.

Om det er bra, er vi i tvil om. Vi kan jo nesten ikke kaste noe så vakkert.



Tåler en trøkk

Når den så er ute av esken, er vi knapt forberedt på hvor tynn denne maskinen er. Vi vet den er 1,94 cm, men den virker mye tynnere. Og så lett. Når du åpner den, våkner den lynraskt og behagelig med en stor lyssterk 13,3 tommers skjerm. Hvorfor kan ikke Microsoft og noen i PC-verdenen lage noe slikt?

Macbook Air er laget i aluminium. Etter å ha klådd litt på maskinen, sitter vi igjen med et inntrykk av at dette er solide saker. Den er stiv som en bjelke og ser virkelig ut til å tåle en trøkk. Vi kan ikke huske å ha holdt i noen maskin som har gitt så solid inntrykk.

Når vi fyrer opp programmene, starter de kjapt. Tokjerneprosessoren på 1,6 GHz ser ut til å klare brasene bra, men det er ingen tvil om at dette er den tregeste Mac-en som Apple lager.

Den svære pekeplaten er noe for seg selv. Her har Apple lagt inn fingergestene vi kjenner fra iPod Touch og iPhone. Du skalerer bilder og roterer og blar i dem med fingerbevegelser.

Tastaturet er en drøm. Lekre taster i et hav av aluminium. Når kvelden kommer, lyser de svakt og eliminerer behovet for å tenne lyset.



Design gikk foran bruk

Men alt er ikke hurra og halleluja? Man kommer fort ned på moder jord når den første intense begeistringen har lagt seg. Det første savnet er flere porter. Her har designerne fått litt for frie hender. De eneste portene er: Mikro-DVI for tilkobling av ekstern skjerm, en USB-port og en lydutgang. Og du må slå ned en klaff for å bruke dem. Designmessig topp, men det betyr at du ikke får satt inn store USB-plugger, og de er det mange av.

Apple hevder at man klarer seg uten Ethernet. Maskinen har jo både WLAN og Bluetooth, men av og til er det greit å koble seg til med kabel. Spesielt på enkelte hotellrom. Du kan bestille en USB til Ethernet-overgang, men da trenger du en hub om du skal ha tilgang til USB-porten. Skal du overføre bilder fra kameraet, er det heller ingen sprekk for SD-kort. Du må ha en kortleser. Og mens innebygget 3G er veldig utbredt i PC-verdenen, selv i denne vektklassen er det ikke noe slikt her i gården. I det hele er det ganske mye ekstra som skal til for å få alt ut og inn av denne maskinen.



Solid disk er best

Designernes krav til tykkelse har gjort at det ikke er plass til mer enn en 1,8 tommers enplateharddisk. Det er halvparten av hva som fås i en iPod som har plass til toplateversjonen. Tregere disk skal man lete lenge etter i dag, men det er nok fart for de fleste til vanlig bruk.

Men Macbook Air er den første laptopen som kan bruke flashdisk, en såkalt SSD Solide State Drive, i stedet for harddisk. Plusser du på 7500 kroner får du en 64 GB SSD. Det gir to fordeler. En SSD-disk er vesentlig kjappere og bruker mye mindre strøm. Vi har prøvd begge løsningene og kan fastslå at SSD er tingen. Riktignok hadde SSD-utgaven en litt raskere prosessor, men det er stor forskjell på lagringshastigheten. Skal maskinen brukes som fotoalbum, er det et poeng å tenke på.



Ikke fem timer

Apple lover opptil fem timer batteritid, men det er vel bare i Apple-labben de har målt noe slikt. Batteriet er på magre 34 wattimer og ikke en gang utskiftbart. Du må regne med fra under tre til kanskje fire timer hvis du har flaks ved vanlig bruk, og en halvtime ekstra med SSD.