Det vil ta mer enn ti år før foreldrene kan overnatte tilfredsstillende sammen med sine barn ved sykehuset i Tønsberg.
I dag må de ligge på madrasser trengt mellom sengene og nattbordene. Situasjonen er verken behagelig eller sikkerhetsmessig forsvarlig .
Like lang tid vil det ta å få et velfungerende isolat for pasienter som har vært utsatt for multiresistente bakterier. Dagens isolat er i en avdeling bygget i 1934, og tilfredsstiller overhode ikke dagens krav.
I ytterligere ti år til må de ansatte og pasientene ved sykehuset være midt i en byggeplass. Det er en tilværelse som sliter på både helse og humør.
Altfor mange pasienter, leger, sykepleiere, teknisk personale og hjelpepleiere løper rundt i provisorier og blant korridorpasienter.
Etter at staten overtok som eiere av sykehusene må vedtatte byggeprogrammer utsettes eller avvikles. Det finnes ikke lenger penger til investering av utbygginger. Tilskudd som skulle gått til bygningsinvesteringer må dekke driftsunderskuddene.
Forvirring
Etter at staten overtok driften av sykehusene 1. januar i år, har det rådet en forvirring om hva som kommer til å skje med vårt somatiske helsevesen. Like før staten overtok, vedtok en rekke fylker, som var de tidligere eiere, omfattende utbygging og utbedringsplaner for sykehusene i Norge.
Ifølge statsbudsjettet for helsedepartementet finnes det planer som til sammen koster 50 milliarder kroner. Mange sykehus er gamle og teknisk utslitt, og mangler nødvendig infrastruktur for å tilfredsstille tekniske krav.
- På lang sikt vil likevel nasjonen tjene på utsettelsene, selv om kostnadene i øyeblikket kan synest store, sier seniorrådgiver og arkitekt Knut Bergsland i Sintef Unimed. Han mener utsettelsene ikke komer av at staten overtok ansvaret, men på grunn av at prosjektene ble uforholdsmessig dyre.
Stopp etter 12 år
Sykehuset i Tønsberg har vært under kontinuerlig utbygging siden 1990 og var forventet ferdig utbygget i 2008. Nå er sluttdatoen skjøvet ut enda lenger. Og det er fare for at igangsatte byggearbeider må avsluttes.
Helse-Sør som eier sykehuset, mangler penger til utbyggingsoppgavene. Situasjonen er ikke annerledes for mange av de andre utbyggingsprosjektene som er igangsatt eller under planlegging. Blant annet kommer ikke prestisjeprosjektet Senter for Norsk Telemedisin av stabelen.
Alle utbyggingsplaner i Tromsø er foreløpig lagt på is, og de ansatte får belage seg på mange år til med brakketilværelse.
For sykehuset i Tønsberg betyr en utsettelse av prosjektet store ekstrautgifter. Ett års utsettelse av byggevirksomheten er beregnet til 150 millioner kroner. Da er ikke slitasjen på de ansatte ved sykehuset tatt med i regnestykket. Dersom prosjektet blir stoppet permanent, koster dette samfunnet rundt 400 millioner kroner - pluss at vestfoldingene får et sterkt redusert sykehustilbud.
Mange problemer
Omleggingen av finansiering pluss at Helsedepartementet vil foreta prioritering av sykehusutbyggingskøen, er årsaken til at det ikke finnes penger i 2003 til videre utbygginger. Tidligere kom tilskuddet i form av øremerkede midler, men fra og med 2003 bakes dette tilskuddet inn i det generelle rammetilskuddet til de enkelte helseforetakene som er ansvarlige for finansieringen av sykehusutbyggingen. - Vi er gitt anledning til å finansiere investeringer ved lån, samt muligheter for å bruke tradisjonelle avskrivingssatser for de investeringene vi foretar. Hvordan dette vil slå ut, er uklart, forklarer Nils A. Bjordal. Han er ansvarlig for byggeprosjekter i Helse Midt-Norge i Stjørdal.
Bjordal forteller videre at de er blitt bedt om å prioritere utbyggingen av St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim og at dette prosjektet vil gå som planlagt. - Det er en rekke oppgaver vi må utsette, blant annet et nytt sykehus for psykiatrien. Dette kommer nå inn som fase to av St. Olavs Hospital.
Også for Helse-Nord er situasjonen vanskelig. Ingen av de planlagte prosjektene ved Hålogalandssykehuset i Stokmarknes og Nordlandssykehuset i Bodø vil bli videreført i 2003. Ifølge styreleder Olav Helge Førde må helseforetaket prioritere omstillinger i organisasjonen og utsette investeringer.
Hard prioritering
Nye finansieringsformer kan føre til redusert kvalitet og areal. Utsettelser kan få ulike følger. Noen sykehus har elendig bygningsmessig standard. Akershus universitetssykehus - SIA - har så store rust og betongskader i deler av bygningsmassen, at uten omfattende rehabilitering kan bygningene bare stå frem til 2008-2009. Likevel er utbyggingen av Nye Ahus stanset til våren 2004.
- De enkelte helseregionene er de formelle utbyggerne og skal finansiere nye sykehus - med staten som medspiller. Helseregionens økonomiske ryggrad blir derfor avgjørende for hvor mye staten må bære av investeringene. Det kan bli problematisk og kreve beinhard prioritering når enkelte regioner er helt på felgen økonomisk. Dette politiske spørsmålet er ikke avklart. Alle vet at når krybben er tom, bites hestene, sier informasjonssjef Hans Kristiansen i Sykehusprosjektene i Akershus (SPA).
Mindre og dårligere?
I styremøtet 30. oktober i år for Helse Øst RHF ber styret om en prosess for å redusere areal- og kostnadsrammen for Nye Ahus. Kostnadene må reduseres med minst to milliarder kroner, over 20 prosent. Det betyr at gjenstående finansieringsbehov blir rundt sju milliarder 2001-kroner.
Byggestart for Ahus-prosjektet antydes å bli våren 2004. I statsbudsjettet for 2003 er allerede hovedprinsippene for finansiering av store investeringsprosjekter presentert og Nye Ahusprosjektet må tilpasses dette. Dette viser at den nye finansieringsmodellen får store konsekvenser ved utbygging av sykehus. Fra styrepapirene ser vi at en sentral problemstilling er hvor store reduksjoner som tåles før kapasiteten berøres så sterkt at Nye Ahus ikke lenger er interessant for å løse regionens behov for sykehustjenester - og hvor grensen går for at det må utvikles et helt nytt konsept. Det vurderes til og med alternative steder å plassere sykehuset - enda det allerede er bygget parkeringshus, veier og utført andre arbeider for i alt 900 millioner kroner.
Areal og kvalitet
- Ingen har bestridt behovet for Nye Ahus og ingen har stilt spørsmålstegn ved den kapasitet som ligger i det foreliggende forprosjektet, sier Kristiansen. Ønsket er kort og godt en billigere løsning. Han presiserer at sparingen i vesentlig grad går ut over areal og kvalitet. For å komme i mål vil det bli vurdert å la private overta og drive pasienthotellet, laboratorie- og røntgen, kjøkkentjenester og flere andre funksjoner.
- Den store utfordringen er å opprettholde driftseffektiviteten og vi vet ikke i dag om dette går, sier han. Faren er at kapasiteten i for stor grad kan bli redusert, selv om Ahusledelsen stritter sterkt mot å redusere antall sengeplasser. Sykehuset må totalt sett bli et fornuftig tilbud til regionen.
Men Kristiansen er ikke fremmed for at det generelt sett kommer nye tanker om sykehusstrukturen. Kanskje blir det slutt på de store mastodontene og større spredning av mindre sykehus. Utfordringen er å gi pasientene like godt eller bedre tilbud enn i dag.
Han peker likevel på at når kvaliteten synker å grunn av stramme investeringsrammer, blir mulighetene mindre til å lage sykehus med høy driftseffektivitet. Og poenget er at nye sykehus må være kvalitetsbygg med vesentlig høyere driftseffektivitet enn dagens sykehus - og vare lenger.
