– Basert på det som har kommet fram gjennom etterforskningsmyndighetenes tiltak, er det ingenting som tyder på at det har vært en kollisjon med et fartøy eller en flytende gjenstand og heller ingen eksplosjon i baugen. Det har heller ikke kommet fra noe annet som gir grunn til å tro at det har skjedd en forbrytelse, sier statsadvokat Karolina Wieslander i en pressemelding.
Påtalemyndigheten fikk flere begjæringer om å gjenoppta etterforskningen i etterkant av dokumentaren «Estonia – funnet som endrer alt» i 2020. Der ble det påvist to ukjente hull i skroget, blant annet en fire meter lang flenge under skipets vannlinje. Havarikommisjonene i Sverige, Finland og Estland har siden innledet en ny granskning.
Dette er imidlertid separat fra kriminaletterforskningen som påtalemyndigheten ble bedt om å gjenoppta i 2020.
852 mennesker, hvorav 501 svensker og seks nordmenn, mistet livet da bilfergen Estonia sank i Østersjøen natt til 28. september 1994. Skipet var på vei fra Tallinn til Stockholm. 137 personer overlevde forliset.
Svikt i låsene på baugporten ble pekt på som direkte årsak til forliset. Denne forklaringen er imidlertid omstridt hos mange, og rykter og påstander om hva som egentlig skjedde, har dermed sirkulert i nærmere 30 år. Det har vært stor misnøye rundt den opprinnelige etterforskningen og forklaringen av ulykken.
Del fra Estonia er hentet opp – granskerne tror de finner svaret
