Think City produseres ikke i øyeblikket på grunn av økonomiske problemer. Nå kan krisehjelpa komme - fra Sverige. (Bilde: Think)

Svensker vil redde Think

Den norske elbilprodusenten kan få svensk krisehjelp.

– Målet er å gjøre Think til et nordisk selskap, sier prosjektleder Christer Asplund i organisasjonen Power Circle til det svenske tidsskriftet Miljørapporten.

Svensk redningsaksjon

Tidligere i januar ble Think reddet fra konkurs ved at selskapet fikk 40 millioner kroner i lån. Det var Ener1 Group, eieren av batteriprodusenten Ener1 som igjen leverer litiumbatterier til Think, som tok det tyngste taket i finansieringspakken.

Think-styret har imidlertid varslet at det trengs ytterligere 40 millioner dollar, eller 280 millioner kroner for å drive videre og komme i gang med produksjonen på Aurskog.

Dette er penger som kan komme fra Sverige. Ifølge Miljørapportens kilder pågår det nå diskusjoner der svenske selskaper går inn med halvparten, det vil si 20 millioner dollar.

REC, ABB og Vattenfall

Med i planene for den svenske redningsaksjonen skal selskaper som Gävle Energi, Fortum, Eon og Göteborg Energi være, sammen med det norske solenergiselskapet REC.

Sentralt i forhandlingene er Power Circle stå. Organisasjonen har allerede et samarbeid med Think gjennom sitt elbilprosjekt «Vind i tankarna» og eies blant andre av Vattenfall og ABB med støtte fra svenske myndigheter.

Thinks økonomiske problemer har ført til at billeveransene stoppet.

Innovatum i Trollhättan er også involvert i den svenske redningsaksjonen. Dette er et aksjeselskap som støtter ulike forskningsprosjekter i Vest-Sverige.

Vil lage thinkdelene

– Dette gjør vi fordi vi ser muligheten for at svenske bildelprodusenter kan levere deler til Think. Jeg tror svenske underleverandører kan levere alle deler som trengs for å bygge elbilen, sier direktør Tore Helmersson.

Han sier at de har en felles interesse av å redde Think.

Imidlertid vil han ikke kommentere spørsmålet om hvorvidt det kan bli aktuelt å flytte produksjonen av Think City fra Aurskog til Sverige.

Artikkelen fra Miljørapporten er ikke lagt ut på nettet, men finnes hos deres søstertidsskrift Ny Teknik