Svekket Kyoto-avtale

  • fagartikler

Det er lenge siden Norge har hatt en så stridslysten miljøvernminister i klimaforhandlingene. Det lover godt for oppfølging av avtalen.

I dag ligger norske utslipp 7 prosent over det tillatte nivået. Slår prognosene til vil vi uten nye tiltak ligge 25-30 prosent over utslippene i 2010, når avtalen skal innfris. Undersøkelser Grid-Arendal har gjort, viser at Norge dessverre ikke er det eneste landet som ligger dårlig an i forhold til forpliktelsene. 21 av 35 land vil ikke oppfylle sine forpliktelser uten ytterligere tiltak. Bare syv land ser ut til å kunne nå målene.

Svekket Kyotoavtalen

Effekten av Kyotoavtalen på klimaet er symbolsk. Allikevel er avtalen av stor betydning i arbeidet mot det som ifølge FNs miljøprogram er det mest alvorlige miljøproblemet i dette århundret.

Fire års forhandlinger har dessverre ført til en del svekkelser av avtalen. I utgangspunktet skulle avtalen redusere i-landenes utslipp av klimagasser med 5,2 prosent. Denne reduksjonen ble først svekket av at USA trakk seg. Avtalen krever at 55 prosent av landene, ansvarlig for 55 prosent av utslippene, ratifiserer avtalen før den trår i kraft. Dermed var man avhengig av russernes støtte til avtalen og måtte godta at de sammen med blant andre Australia og Canada fikk gjennomslag for større fradrag for CO2-opptak i skogene sine enn det man var blitt enige om tidligere.

Et lyspunkt fra forhandlingene var at landene ble enige om et strafferegime for de som bryter avtalen. For hvert tonn de ikke reduserer nå, må de redusere med 1,3 tonn neste gang.

Legg om

Ifølge avtalen fra klimaforhandlingene i Bonn i sommer er det et mål at utslippene per person i de rike og fattige land skal nærme seg hverandre. Det forutsetter en betydelig utslippsreduksjon i de rike land.

Miljøminister Børge Brende signaliserte i Marrakesh at en vesentlig del av utslippsreduksjonen i Norge skal gjennomføres på hjemmebane. Norsk industri og andre gjør lurt i å forberede seg på utslippskutt allerede nå.

Klimautfordringen betyr at energiforbruk og transportmønstre i den rike del av verden må legges om. Vi må få en overgang til forurensningsfri og fornybar energi. Norge kan oppnå dette gjennom å satse på vindkraft, bioenergi og CO2[/S]-frie gasskraftverk. Ved å være først ute med forurensingsfrie gasskraftverk kan vi gjennomføre store deler av vår egen utslippforpliktelse, og samtidig tilby det internasjonale markedet nødvendig teknologi for å løse det globale klimaproblemet.

Etter hvert vil utslippene fra u-landene som ikke omfattes av Kyotoavtalen, bli større enn utslippene fra i-landene. Det er helt nødvendig å få til en stabilisering og på sikt reduksjon av utslippene også i utviklingsland for å løse klimaproblemet. Norge har som en betydelig aktør innen bistand mulighet til å føre en bistandspolitikk som stimulerer økonomisk vekst i utviklingsland uten en tilsvarende økning i utslipp av klimagasser.

Sikrere forskere

Vi har grunn til å frykte konsekvensene dersom utslippene ikke går ned. Konklusjonene fra den siste hovedrapporten til FNs Klimapanel (IPCC) ble presentert for forhandlerne i Marrakesh. Her slår forskerne fast at menneskene er i ferd med å endre klimaet på jorden. Datamodeller presentert i Marrakesh viser et overbevisende samsvar mellom faktiske temperaturmålinger og modellmålinger når både naturlige og menneskeskapte faktorer tas med. De siste ti årenes temperaturøkning kan bare forklares med menneskeskapte utslipp.

Vi vet at vi får mer ekstremt vær som orkan, flomkatastrofer og tørke. Vi må være forberedt på en dramatisk nedgang i verdens avlinger. Forskerne regner med lavere spireevne på viktige kornsorter som hvete, mais og ris med økende temperaturer. Enkelte steder kan avlingene bli redusert med opptil 30 prosent de neste 50 år. Utviklingsland er spesielt utsatt.

Uansett hva vi måtte gjøre for å minske utslipp av drivhusgasser, er vi for sent ute til å stoppe oppvarmingen. Jordas gjennomsnittstemperatur vil stige med mellom 1,4 og 5,8 de neste 100 år. Lokale variasjoner vil bli større.

På grunn av problemets omfang og stadig klarere signaler fra forskerne er det uhyre viktig at man så raskt som mulig kommer i gang med forhandlinger om nye forpliktelser for i-landene og hvordan u-landene skal begrense sine utslipp.

klimaportal

@brød_fakta:Grid-Arendal samarbeider med FNs klimapanel (IPCC) om publisering av de seneste forskningsresultatene om klima, og FNs klimakonvensjon (UNFCCC) om presentasjon av utslippsdata og prognoser. På Grid-Arendals nye klimaportal på internett finner du den mest gjennomarbeidede og faglig sikre informasjon om klimaendringer som finnes i dag. Du finner utslippsdata med kart og grafikk for hele verden og for hvert enkelt land som har en forpliktelse gjennom Kyotoavtalen. I tillegg kan du eksperimentere med en datamodell som viser ulike konsekvenser av klimaendringene.

Les mer på: www.climatechange.unep.net

De siste ti årenes temperaturøkning kan bare forklares med menneskeskapte utslipp.