Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) la tirsdag for femte år på rad frem en oversikt over hvordan Norge hevder seg i konkurransen med våre viktigste handelspartnere.
2001-barometeret gir liten grunn til jubel: – En rekke målinger i det siste har vist at Norge blir stadig mindre attraktivt som vertsland for investeringer. Vårt konkurranseevnebarometer bekrefter trenden, sier viseadministrerende direktør Kristin Clemet i NHO.
I gjennomsnitt på de tolv indikatorene i barometeret har Norge falt fra en sjetteplass i fjor til en syvendeplass i år i forhold til de landene vi konkurrerer med.
Jumboplass
Det er særlig på to områder Norge trekker i negativ retning; skatte- og avgiftstrykket og forskning og innovasjon. Skatte- og avgiftsnivået har skjøvet Norge ned to plasser, til en åttendeplass, blant de ti landene i årets oversikt. USA, Irland og Tyskland topper listen, mens Danmark og Frankrike plasseres etter Norge.
Blant annet slår høy formuesskatt og særnorsk investeringsavgift uheldig ut for Norge, ifølge NHO-rapporten.
Når det gjelder forskning og innovasjon, er Norge den desiderte jumbo i barometeret, to plasser ned fra fjorårets undersøkelse. Norge bruker 1,7 prosent av brutto nasjonalprodukt på forskning, mens OECD-gjennomsnittet er 2,2 prosent. I NHO-oversikten skårer Finland og Sverige høyest på denne indikatoren.
Frem med insentiver
– Formuesskatten må fjernes for å stimulere til aktivt privat norsk eierskap og langsiktig satsing i næringslivet, sier Clemet. NHO mener det er viktig at investeringsavgiften blir fjernet 1. april i tråd med Stortingets vedtak.NHO går også inn for å avvikle den midlertidige utbytteskatten.
– For å stimulere til økt forskning er det viktig at stortingets vedtak om skatteinsentiver blir gjennomført, påpeker Clemet.
Ned for utdanning
Årets barometer er nedslående også på utdanningsindikatoren. Her har Norge falt fra fjerde- til syvendeplass. Spesielt når det gjelder teknologisk utdanning ser Norge ut til å tape terreng, ifølge NHO.
– Ressursbruken er totalt sett tilstrekkelig, men det kan stilles spørsmål ved hvorvidt vi får nok igjen for sen samlede ressursbruk, heter det i rapporten.
