Våre Veger er på Stryken i Lunner kommune 23 kilometer nord for Oslo. Hadeland Pukkverk ligger kloss ved Riksveg 4 og har nok superstein til full produksjon i 150 år. Feiring Bruk er eieren, sivilingeniør Alfred Ollendorff, kvalitetssjef Paul Glamo og daglig leder Edvard Skjervum viser oss ”gullgruven”.
Trachytten, eller felsittporfyren i Stryken-skjæringen har scoret helt ned til under 3 når det tromles stein i kulemølle. Nesten uforståelig bra for fagfolk. Kulemølleverdi 7 og lavere betegnes som høykvalitets tilslag til asfalt i slitelaget. Under 3 betyr nærmest null slitasje selv om dette i praksis er en umulighet. Vår gjennomsnittsverdi på 3,5 er veldig bra for toppdekkets levetid, ikke minst på høytrafikkerte veger.
- Som her på Riksveg 4 ved Harestua, sier Skjervum og peker. – Der ble slitelaget lagt i 1994, det er ikke blitt sporfylt siden da. Trachyttsteinen er for eksempel også brukt i betongen som ble lagt på E6-strekningen Jessheim – Mogreina i 1989. Det er ikke gjort noe der siden. Jeg er ikke redd for å si at vi bare har gode erfaringer, og det har mange etter hvert merket seg. Vi har levert til slitelag såpass langt unna som Moss og Hønefoss til tross for at relativt lang transport fordyrer, sier Edvard Skjervum, som fikk tillatelse til å bygge opp pukkverket i 1988. Før det var det godt kjent i bransjen at forekomstene i Stryken-skjæringen var løfterike, men man antok at sjansen for å få lov til å etablere steinproduksjon der var forsvinnende liten. Alle vil ha stein, men ingen vil ha pukkverk. Skjervum søkte, og Lunner kommune sa ja. Området var og er praktisk talt ubebodd.
Miljøregnskap
Etter hvert kjøpte Lørenskog-baserte AS Feiring Bruk seg inn og overtok. Eier-brødrene Ollendorff har 11 produksjonssteder, og Alfred Ollendorff er sikker på at kvaliteten på Hadeland Pukkverk på lengre sikt vil gjøre steinen mer og mer ettertraktet. Årsproduksjonen på 100.000 tonn hittil er lav i forhold til behovet som vil komme når fortrinnene på slitasje og miljøgevinstene blir vektlagt mer. Køer og omkjøringer ved reasfaltering er ikke av det gode. Vedlikeholdsbehovet ned til så enkle oppgaver som renhold av skilt kan reduseres. Fortsatt fokus på ekstra transportkostnader vil tape i et miljøregnskap, mener Ollendorff. Anlegget kan med dagens installasjoner produsere 300.000 tonn i året.
- Behovet for høykvalitets toppdekkemasse har vært beskjedent, men nå øker det. Salget har steget de tre-fire siste årene. Det er gledelig å registrere at det legges større vekt på langsiktige økonomiske og miljømessige gevinster. Og det er mange gode grunner til at behovet vil øke mer og mer. Fem prosent kostnadsøkning som følge av noe lengre transport er en kortsiktig ekstrautgift, men hvis man beskjedent antyder at et slitelag med asfalt kan holde i ett til to år lenger ved å satse på den beste steinen, så blir det svært lønnsomt. Lønnsomt samfunnsøkonomisk og miljømessig. Vi ser nå en tendens til at stadig flere får øynene opp for at det er betydelige gevinster å hente ved å betale litt mer for et godt slitelag. Landets sterkeste steinmaterialer mot vegslitasje bør utnyttes bedre, sier Ollendorff.
- Kvalitet vinner!
- Ser Statens Vegvesen fordelene?
- Ja, det settes stadig strengere krav til materialer i toppdekket på de høyest trafikkerte vegstrekningene og det forskes mere på resultatene av dette. Det har vært en viss skepsis mot å stille ekstreme krav til kvalitet. Myndighetene har muligens vært engstelige for at dette kan innebære at det blir få aktører som kan delta eller vært usikker på gevinsten av slik kvalitet. Dette er forståelig. Etter min mening er det i hvert fall mange nok leverandører av kvalitetsstein til å sørge for at konkurransen opprettholdes. Moderne forskning og utprøving viser gevinstpotensialet. Feiring Bruk har alle kvaliteter, fra den dårligste til den beste. Når vi fokuserer på fordelene med superstein, så er det ikke udelt positivt for salg av våre standardprodukter, som har noe lavere produksjonskost, men vi synes jo at det er interessant å kunne levere det beste tilslaget til både egen og konkurrenters asfaltproduksjon.
Interessen i Statens Vegvesen er åpenbar, selvsagt ser fagfolkene der hva økt levetid innebærer – både samfunnsøkonomisk og miljømessig. Vegvesenet har i samarbeid med Sintef i Trondheim gjennomført utstrakt testing av steinmaterialer de siste årene. Stein fra oss også, og vi har gledet oss over at vi har kommet så godt ut av testingen. Kvalitetssteinen her og andre steder har en lys framtid. Konkret ser vi at Vegvesenet i økende grad legger vekt på kvaliteten når det blir mer og mer vanlig å be om pris av anbyderne både for bruk av standard og høykvalitet, sier Alfred Ollendorff. Han påpeker at supersteinen på Stryken har en fordel som langt på veg veier opp for de ekstra transportkostnadene.
- Dette har med steinens egenvekt å gjøre, sier kvalitetsansvarlig i Feiring Bruk, Paul Glamo.
- Trachytten her er ikke bare ekstremt slitesterk, den er også lett. Slitelaget trenger mindre masse med samme lagtykkelse,- steinen er fem til ti prosent lettere enn de fleste andre. Lengre transport oppveies nesten av denne lave egenvekten. I anleggets nærområde og Oslo-regionen, får kunden noe ekstra gunstig. Topp kvalitet til nesten vanlig pris. Når man vurderer kostnadene i et asfalteringsprosjekt, så er realiteten den at 80 prosent er bærelag og opprettingslag, der lavere kvaliteter kan brukes og om lag 20 prosent er slitelag. Litt dyrere slitelag blir ikke veldig utslagsgivende.
Vulkansk syenitt
- I vårt nærområde finnes det hornfels-forekomster som er i nærheten av den kvaliteten som produseres på Stryken, men Trachytten her er hakket bedre, sier Glamo. – Steinen er også svært vær- og forvitringsbestandig. Den har et meget lavt innhold av fri kvarts og er dermed god på bruksområder der det kreves kvartsfritt miljø. Den har også svært lave analyseverdier for radon.
- Hva er egentlig supersteinen Trachytt?
- Trachytt er dagbergarten til syenitt, som er vanlig i Nordmarka, altså en vulkansk og svært finkornet bergart. Den er bakt i svært høy temperatur og høyt trykk og ble derfor veldig sterk.
Vi er ikke kjent med andre forekomster av denne som utnyttes.
Alfred Ollendorff har en tilføyelse:
- Pukkverket på Stryken har en unik beliggenhet når hovedstaden tømmer eller fortrenger sine steinuttak. Det går jo slik. Storbyer har enorme behov for stein. Transportavstanden til osloregionen vil da være liten i forhold til hva man ser rundt de større byene ute i Europa.
