Styrker el-beredskapen

  • energi

Nå tar Norsk Hydro konsekvensen. Men gjør andre industribedrifter det?

Overingeniør Stig Fretheim hos Hydro Energy tviler på det. Ham tror norske virksomheter er altfor lite opptatt av beredskapen.

- Det står store verdier på spill for mange produksjonsbedrifter, men jeg har inntrykk av at de fleste lukker øynene for risikoen for et utfall, sier Fretheim.

Hydro har nettopp gjort en analyse av sin forsyningssituasjon på Stureterminalen i Øygarden utenfor Bergen. Her passerer råolje og kondensat fra Osebergplattformen til kundene på kontinentet for mer enn 100 millioner kroner dagen.

- En driftsstans på mer enn et par timer vil koste oss svært mye. Analysen har munnet ut i at vi har investert i reservemateriell og ekstra vakt og overvåking, sier han.

Prosjektet startet i fjor høst, og ble sluttført i vår. Bakgrunnen for analysen var at Hydro vurderte forsyningssituasjonen som mindre god. Nå har selskapet bygd en ny 132 kV tilførsel, som kommer i tillegg til den gamle 22 kV-linja. Men det er fremdeles ikke 100 prosent backup hvis den ene linja faller ut. Hydro vil investere i en ekstra transfomator som skal stå som varm reserve.

Hydro har god grunn til å være svært bevisst sin beredskapssituasjon. På begynnelsen av åttitallet ble strømmen borte på Karmøy. Det kostet bedriften rundt to milliarder kroner å bygge nye smelteovner.

Hydro sto selv for selve beredskapsanalysen, mens konsulentfirmaet Scandpower analyserte eksplosjonsfaren.