Det viser en omfattende kartlegging Det norske handelskammerforbund har gjort blant 1.438 bedrifter.
På spørsmål om hvem bedriftene ville henvendt seg til for å oppnå nødvendig kompetanse til å satse internasjonalt, svarer én av tre virkemiddelapparatet i Norge og en tilsvarende andel annen norsk bedrift.
Samtidig svarer 39 prosent av de spurte på spørsmål om hvilken tjenestetype de kunne hatt behov for, at de har mest behov for kunnskapsdeling i nettverk med andre bedrifter.
– For komplisert
– Jeg er overrasket over at ikke flere enn én av tre bedrifter mener det offentlige virkemiddelapparatet er viktig, sier Bergen Næringsråds leder Marit Warncke.
Hun peker på flere mulige årsaker til at en norsk bedrift som vil ut, like gjerne henvender seg til andre bedrifter som til det offentlige.
– Det er for komplisert og for detaljert. Man må forenkle. Når det gjelder statsbesøk hvor man ønsker å få næringslivet med, må man også tenke på de små bedriftene.
- Håkon Haugli i Abelia: - Vend blikket mot Kina (for abonnenter)
Skjer endring
Warncke mener at det offentlige virkemiddelapparatet har vært for lite rettet inn mot de små bedriftene.
– De store klarer seg ofte selv, sier hun.
– De små som lykkes ute, gjør det gjerne «på ryggen» til de store, eksempelvis i olje- og gassnæringen. Der har flere veldig små virksomheter klart å bli store ute, takket være drahjelp fra for eksempel Statoil.
– Innovasjon Norge er inne i en veldig stor endring. Organet imøtekommer mer det som bedriftene etterspør i dag enn bare for få år siden, sier hun og viser blant annet til klyngesatsingen.
Språk ingen hindring
– Det er ikke så overraskende at Norden og Europa er de største markedene. Mer enn å tenke nye markeder handler det for mange bedrifter om å utvide der de allerede er, sier Warncke.
Bedriftene oppgir juridiske forhold, markedsforhold og kulturforskjeller som de største utfordringene i internasjonal satsing.
– Det overrasker meg veldig at de ikke ser språk som en utfordring. Jeg tror vi nordmenn har en tendens til å overvurdere oss selv litt. Språk- og kulturforståelsen er generelt for dårlig hos norske bedrifter, sier Warncke.
Halvparten av bedriftene i undersøkelsen har internasjonal virksomhet i dag.
Fire av fem av dem som er ute, har virksomhet i Norden, mens tre av fire er aktive i EU. Eksport av tjenester og produkter er de vanligste internasjonale virksomhetene for norske bedrifter.
Kartleggingen er gjennomført av Advicia i samarbeid med DNH. Feilmarginen er oppgitt til -/+ 1,2 prosent.
