Strutsepolitikk

TU nr. 39/02 har en artikkel om drikkevannskonkurransen "Norges beste drikkevann". Under beskrivelse av hvilke kriterier som legges til grunn for bedømmelsen skriver TU:"...som skal skille de beste fra alle de gode vannverkene." Som student i limnologi ved Universitetet i Oslo har jeg endel å anføre her.

Denne uttalelsen fra et så autoritativt hold som TU kan lede norske teknologer til å tro at alt er såre vel når det gjelder vannverk flest. Slik er det nok dessverre ikke!

Selv det høyt besungne Maridalsvannet er jo forbudt som vann til skip i utenriksfart. Vannet fra Langlivassdraget, som Oslo vest får, er humusfylt.

Vannet fra Oset Renseanlegg sendes inn i uappetittelige rør slik at det som kommer frem til abonnentene, er vann der et glass "er et helt lite måltid" Svære beløp skal nå gi oss et enda mer finrenset vann - ved Oset, men hva med de fæle rørene? Halvparten av vannet renner ut underveis. Ingen politikere har hittil tort å ta i dette emnet - det vil jo koste milliarder å skifte ut et rørsystem som til dels er langt over 100 år gammelt.

I andre land renses slike rør med en "pig" - en roterende "torpedo" med børster. Den drives av vanntrykket og er grei å bruke. Jeg forsøkte en gang å få til i alle fall en prøve med en slik, men til ingen nytte.

Det er på tide at vårt viktigste livsmiddel vannet blir behandlet i full åpenhet. Noe annet er ren strutsepolitikk!

Alf R Bjercke

stud.real ved Biologisk Institutt UiO