Først kom jordskjelvet og kjernekraftproblemene i Japan. Deretter bestemte Tyskland seg for å stenge ned sju kjernekraftverk i tre måneder for en sikkerhetssjekk:
Dette førte til at den nordiske terminkontrakten for levering av kraft i april gikk opp med 14 prosent i løpet av forrige uke og forrige fredag ble det handlet for 55,1 øre/KWh. Også de nordiske spotprisene steg.
Les også: Nye mulige skader ved japansk atomanlegg
– Panikkreaksjon
Spotprisene for de fem norske elspområdene økte med 6-8 prosent, og prisen lå på mellom 51,6 og 53,0 øre/kWh.
– Vi fikk en panikkreaksjon i kraftmarkedet tidlig i forrige uke. Prisene i Norden gikk kraftig opp, sier analytiker for Norden i Thomson Reuters Point Carbon, Lars Olav Foss, som kan fortelle at markedet i denne uken har justert seg noe ned.
– Prisene har gått litt ned.
Høyere priser
Etterspørselen etter kol, naturgass og CO2-kvoter har økt globalt, noe som også påvirker prisbildet.
– Kjernekraften må erstattes med noe annet, enten gass eller kull. Dette har ført til en prisstigning på disse råvarene. Karbonprisen går opp fordi behovet for fossilt brensel, spesielt kull, går opp. Denne kostnaden blir også en del av prisbildet, sier analytiker i Thomson Reuters Point Carbon, Gisle B. Tveit.
Dyrere import
Samtidig er det historisk tørt i Norge, og vi er helt avhengige av import fra kontinentet. Denne importen mener NVE nå kan bli dyrere som følge av at de tyske reaktorene er tatt ut av markedet.
– Vi ligger 4,3 prosent under den lavest registrerte magasinfylling og vi vil være avhengig av import store deler av tiden frem mot våren, sier førstekonsulent i NVE, Sigbjørn Nome.
– Vi er avhengige av import fra Tyskland og Nederland. De tyske prisene er et gulv for det nordiske og markedsforventningene har løftet seg, sier Gisle B. Tveit.
Lite vann
Fyllingsgraden i norske vannmagasin gikk ned med 2,2 prosentenheter i løpet av forrige uke, mot 2,0 prosentenheter uka før. Ved slutten av uka var fyllingsgraden 20,6 prosent.
Og det er ikke bare i Norden det er lite vann:
– Det er et hydrologisk underskudd også i Alpene. Det ligger 13 til 14 TWh under normalen i Frankrike og Sveits. Også Østerrike har et underskudd. Dette forsterker bildet, sier Bjørn Sønju-Moltzau, leder for hydrologisk avdeling i Thomson Reuters Point Carbon.
Nedbør
Det har kommet store nedbørmengder på Vestlandet den siste uka, men det er bare i fjellet at nedbøren har kommet som snø. Mildværet de siste dagene har ført til snøsmelting i lavlandet langs kysten fra Troms og sørover.
– Det er veldig mye nedbør.Det kommer som et påfyll og bedrer resurssituasjonen noe, men fortsatt ligger den hydrologiske balansen 36 TWh under normalen,, sier Bjørn Sønju-Moltzau. Han minner om det er lenge til neste vinter og at situasjonen i Sør-Norge er spesielt kritisk:
– I hele Sør-Norge er det under normalt med snø. Selv om situasjonen ikke er like ille i Sverige og Finland, så har vi til sammen et betydelig underskudd også her på både snø og markvann, sier analytikeren.
Bjørn Sønju-Moltzau mener at det er liten grunn til å tro at strømprisene vil falle i tiden som kommer.
– Hvis kraftprodusentene klarer å ha kontroll på vannet i snøsmeltingen, er det ingen grunn til at prisene skal falle. Vi har en veldig spesiell situasjon i hele det nordiske kraftmarkedet.
