ENERGI: Meteorologisk konsulent – kraftlinjer Svein M Fikke har i TU 4008 et inserat der han prøver å imøtegå enkelte uttalelser fra undertegnede i TU 3808.
I dette intervjuet var hovedbudskapet at distribusjonsnettet for elektrisk kraft langt fra tilfredsstiller vanlige krav til sikkerhet og pålitelighet i samfunnet ellers. Sammenholdt med de krav som stilles i Plan- og Bygningsloven, på norsk kontinentalsokkel og til rigger og fartøyer til sjøs, står deler av distribusjonsnettet til eklatant stryk. Det er naturligvis uakseptabelt for en kritisk infrastruktur for vitale samfunnsfunksjoner.
Det fremgår også av Riksrevisjonens nylige undersøkelse av påliteligheten at deler av luftnettet er alt for gammelt, blir for dårlig vedlikeholdt og har for mange feil og mangler.
I nyhetsbildet blir det fra tid til annen rapportert om strømstans. Data fra nærliggende meteorologiske målestasjoner kan innhentes med hensyn til døgnnedbør, maksimale vindhastigheter og temperaturer. Da kan det etableres et godt bilde av de rådende miljøpåkjenninger da strømstansen skjedde. Fikke viser til at Steigen ved strømstansen i januar 2007 sannsynligvis hadde vindstyrker opp mot 50–60 m/s. I intervjuet hadde det falt ut at værobservasjonene tydet på at vinden hadde vært oppe i orkan styrke (> 33 m/s) i kastene. Så kan det være lokale topografiske forhold ved kraftlinja som gjør at hastigheten blir større. Når det viser seg at Steigenlinja ble utsatt for slike vindhastigheter sammen med is og snø, er det en klar mangel i dimensjonering og vedlikehold at den bryter sammen for slike påkjenninger. Her ble jo mastene brutt tvers av, og flere tusen mennesker var uten strøm i en hel uke. For Agderfylkene i februar 2007 viser værdata at det kun var et ruskete norsk vintervær, med vind på ca. 24 m/s i kastene og ca. 30 mm nedbør i løpet av døgnet. Det er illevarslende at dette får betegnelsen ekstremvær og brukes som en slags forklaring på de mange strømbruddene i distribusjonsnettet, blant annet av netteieren i Agder.
Regelverk til pålitelighet og sikkerhet i samfunnet for øvrig krever at det er nettopp slike ekstreme værsituasjoner som installasjonene skal tåle. De defineres gjerne som 50 års- og 100 års hendelser. Generelt kreves det at bygninger på land skal dimensjoneres for vindhastigheter på om lag orkan styrke, i vindutsatte strøk betraktelig høyere. Vekten av snø og is varierer fra kommune til kommune og er vanligvis på ca. 3,5 kN/m2. Lokale forhold og høyden over havet kan øke dette tallet vesentlig. Påkjenningene fra vind og snø forutsettes å kunne opptre samtidig. Så tillegges det en sikkerhetsmargin på omtrent 50 % når de riktige dimensjoner og tiltak fastsettes. Det kreves at installasjonene vedlikeholdes på en slik måte at de bevarer sin funksjon og styrke på samme nivå gjennom hele levetiden.
Hvis distribusjonsnettet skal komme opp på tilsvarende pålitelighetsnivå betyr det at værforholdene må fastsettes for relevante ekstremsituasjoner med hensyn til regn, snø, vind, temperatur og ising, samt fallende gjenstander. Disse påkjenningene skal så distribusjonsnettet, viktige komponenter, nettstasjoner osv. tåle, med en sikkerhetsmargin på ca. 50 % til enhver tid av nettets funksjonsperiode. Dette innebærer at det fra tid til annen må foretas utskiftninger og forsterkninger i nettet slik at påliteligheten opprettholdes. Nettselskapene antas å ha tilstrekkelig kunnskap om teknisk levetid på komponenter og installasjoner, slik at tiltak kan iverksettes før tilstanden blir for dårlig. Denne type preventivt vedlikehold er mye anvendt i samfunnet for øvrig.
I DSB’s (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) regler for det høyspente overføringsnettet er krav til pålitelighet formulert som en 150-års hendelse. For det lavspente fordelingsnettet stiller ikke DSB regelkrav til pålitelighet i det hele tatt. Her mangler det noe vesentlig på et svært grunnleggende nivå. Den nylig utgitte rapporten fra Riksrevisjonen viser meget klart at nettselskapene har en stor oppgave i å bringe distribusjonsnettet for elektrisitet på et akseptabelt pålitelighetsnivå for dagens samfunn. Da er det også viktig at sikkerhetsmarginene er tilstrekkelige og at værdataene representative for maksimale ekstrempåkjenninger.
RIF-ekspert Øystein Løset
