Kraftsituasjonen i Norden er prekær etter en tørr høst og en kald vinter.
- Vår energiforsyning er ekstremt væravhengig. Selv en statsråd fra Kristelig Folkeparti kan ikke gjøre noe med dette, til tross for de forbindelsene jeg har oppover, sier olje- og energiminister Einar Steensnæs. - Vi må redusere væravhengigheten og etablere infrastruktur for flere alternative energiformer, understreker han.
- Gass er vår sikreste energibærer. Bygg ut gassnett nå. Direkte bruk av gassen er mest energieffektiv, påpeker styreformann Lars Anders Myhre i Lyse Energi. Lyse Energi og Gasnor, begge i Rogaland, er de eneste i Norge som distribuerer gass via gassnett til forbrukere.
Selv om politikerne har vært velvillige og gitt konsesjoner til bygging av tre gasskraftverk, gir solid støtte til bygging av vindturbiner, gitt konsesjon for legging av kabler fra Norge til kontinentet, så investerer ikke energiselskapene i ny produksjonskapasitet.
- Vi har gjort nesten alt hva industrien har bedt om, men allikevel skjer det ingen ting. Vi kan ikke pålegge bedrifter å gå med underskudd, sier lederen av Arbeiderpartiet Jens Stoltenberg. Han har erfaring fra disse spørsmålene både som statsminister, næringsminister og olje og energiminister.
Ulønnsomt
Elektrisitetsproduksjonen i Norden er på 380 TWh. Innen 2010 forventer kraftprodusentene at etterspørselen øker til 420 TWh med en årlig forbruksvekst på 1 prosent. De siste årene har etterspørselen økte med 1,5 prosent. Av dagens produksjon på 380 TWh kommer 233 TWh fra vannkraft. Det er lite å hente på mer vannkraft, en utbygging må komme i form av alternative gjenvinnbare energikilder og gasskraft.
Norsk Hydro mener at rundt 55 prosent av ekstra tilførsel av elkraft må komme i form av gasskraft. Men hittil er ingen villige til å bruke så mye som en krone på å utvikle og bygge gasskraftverk i Norden.
Forklaringen har administrerende direktør Mikael Lilius i Fortum. - Den nordiske elbørsen, Nord-pool, som er verdens eneste vel fungerende kraftbørs, har gjennomgående medført altfor lave kraftpriser til at det lønner seg å bygge ut nye kraftverk. Kraftprisene må opp, understreker han.
Etter at kraftmarkedet ble deregulert i 1991, har den reelle kraftprisen ligget på rundt halvparten av hva den lå på tidligere. Økte priser har i hovedsak skyldes økte statlige avgifter. I Norge ligger kraftprisen til forbruker inklusive nettavgifter, elavgift og moms i gjennomsnitt på under halvparten av nivået i resten av Europa.
Denne vinteren endrer ikke bildet. Kraftprodusentene tror den plutselige pristoppen kun er midlertidig. Derfor er det fortsatt ingen som er villige til å bygge ut ny kraft. Unntaket er i Finland hvor Fortum har fått tillatelse til å bygge et nytt atomkraftverk. - Vi må styrke overføringsnettene både vestover og østover. Uten større vilje til å bygge ut mer kraft i Norden kommer vi til å importere kullkraft eller atomkraft fra Polen og Russland, advarer Lillius.
Miljødilemmaet
Både de ansvarlige myndighetene og kraftprodusentene står overfor et miljødilemma dersom ny energi skal komme via gasskraftverk. Regjeringens målsetting om CO 2-håndtering, krever teknologi som fortsatt bare er på idé- og eksperimentstadiet. Det vil ta 7 - 10 år før det er mulig å starte byggingen av slike gasskraftverk.
Tiltak
Regjeringen skal i løpet av våren legge frem forslag til å unngå en ny kraftkrise som vi har hatt denne vinteren. Det finnes løsninger.
Adm. direktør Kjell Bendiksen ved Institutt for energiteknikk som ledet regjeringens gassteknologiutvalg, mener tre tiltak peker seg ut.
Det første og mest akutte er å spare strøm. Det haster med tiltak som hindrer at magasinene går tomme i april, med de dramatiske konsekvensene det vil få for pris og elforsyning. NVE har allerede lagt planer for strømrasjonering.
Det neste er å skaffe Norge en mer robust og fleksibel kraftforsyning som reduserer den særnorske sårbarheten i elforsyningen. - Vi må gjøre som finnene og sørge for vår egen forsyning. Vi kan ikke stole blindt på at det nordiske kraftmarkedet og Europa skal løse problemene våre. Nesten alle andre land har en eller annen form for alternativ basiskraft basert på kull, gass eller atomkraft. Vi trenger større bredde og fleksibilitet i energiforsyningen hvor naturgass og vannbåren varme er viktige elementer, sier Bendiksen.
Det tredje elementet er å satse på utvikling og bruk av alternative energikilder; nye fornybare og gasskraft med CO 2-håndtering. Bendiksen advarer de som tror at nye fornybare energikilder kan redde vår kraftforsyning. - Enhver realistisk prognose viser at produksjonsveksten av fornybar energi i beste fall klarer å holde tritt med økningen i totalforbruket. Myndighetene har eksempelvis som mål at norsk vindkraft skal bidra med 3TWh i 2010. Det er ikke stort mer enn den årlige veksten i elforbruket her til lands, sier han.
Det eneste realistiske alternativ nå er utbygging av konvensjonell gasskraft. Det vil gi de 8 til 10 TWh som trengs for å unngå krise om vinteren. Bendiksen vil plassere gasskraftverkene slik at de gir betydelige synergieffekter. I Grenlandsområdet er det behov for både strøm og varme, noe som gir høy utnyttelse av energiinnholdet i gassen. Samtidig kan det utløse vekst og ny industrivirksomhet basert på naturgass.
En rørledning til Grenland og videre til vestkysten av Sverige er kostnadsberegnet av Norsk Hydro til ca. 5.5 milliarder kroner. Uten videreføring til Sverige vil den koste ca 3.5-4 milliarder kroner og neppe være lønnsom uten statlig medvirkning. Et annet alternativ er LNG-forsyning med båt og bil.
Naturkraft har så langt ikke funnet økonomisk grunnlag for å bygge gasskraftverk, men bildet kan endre seg med den nye situasjonen på kraftmarkedet.
- Vi er i full gang med regne gjennom lønnsomheten på nytt, sier adm. direktør Ole Rønning i Naturkraft. Han mener det vil være fornuftig å benytte naturgass på begge siden av Oslofjorden og sier at selskapet kan være interessert i å investere i gasskraftverk i dette området, som både kan produsere strøm og varme. Selskapet regner nå på et prosjekt ved Lista for gasskraft og varme i samarbeid med Elkem.
Forbudt med strøm
Myten om den forurensende danske kullkraften blir tilbakevist i Danmark.
- De færreste danske varmekraftverk drives med kull, sier spesialist på energisaker Kamma Holm Jonassen, i det danske advokatselskapet Lind Stabel Horten. Advokatfullmektigen har tidligere arbeidet med energisaker i seks år for den danske Energistyrelsen.
- De aller fleste verkene er konvertert til naturgass og kull brukes stort sett bare til å ta topper i forbruket, som når energimangelen i Skandinavia krever det. Danskene er flinke til å utnytte biomasse. Det store varmekraftverket utenfor Odense benytter enorme mengder halm fra landbruket. Danskene sørger for at alternativ energi gis prioritet. Kraft fra vindturbiner har garantert avsetning og gitt en minstepris på 60 øre/kWh. Nå blir de konkurranseutsatt og får markedspris pluss et variabelt støttetillegg på opptil 36 øre/kWh, sier hun.
Danske myndigheter har et helt annet syn på oppvarming enn norske. Strøm er forbudt til husoppvarming i de aller fleste områder med mindre det foreligger tungtveiende årsaker. Dette forbudet kombinert med høy pris på strømmen har gjort at svært mange danske hus er forbundet med fjernvarmenett. I Norge er fjernvarme fortsatt en sjeldenhet.
Utbygging av overføringskabler til utlandet ser ikke Kjell Bendiksen som noen god løsning. Økt import av strøm og nye kraftkabler til utlandet er en forurensende og usikker hestekur. - Danske kullkraftverk har hatt en gyllen tid i vinter på grunn av vår mangelsituasjon, men det er meget dårlig for miljøet. Danskene må også etter hvert overholde stadig strengere krav til CO 2-utslipp. Import av kraft skyver ansvaret for norske miljøbelastninger over på andre, sier han.
