Streikefare for ingeniørene

  • nettarkiv

Tilbudet til begge gruppene er 3,1 prosent for statlig sektor, mens kravet er fem prosent.

Streikeviljen i NITO er stor. – Vi har gjennomført en undersøkelse blant medlemmene, og det viser seg at de er innstilt på streik, sier Janne Marthe Hatlebakk, forhandlingsleder for statlig sektor. Hun presiserer at selv om erfaring viser det er lite å vinne lønnsmessig på en streik, skal det også forhandles om en rekke rettigheter i avtaleverket i et hovedoppgjør.



100.000 i forskjell

I privat sektor passerer sivilingeniørene den magiske grensen på en halv million når de har vært i jobb i åtte år med et aritmetisk middel på 501.760 kroner. Verken statlig eller kommunalt ansatte sivilingeniører passerer en halv million på noe trinn av karrierestigen, ifølge Teknas lønnsstatistikk. De statsansatte topper på 467.530 kroner, mens de kommunalt ansatte når opp til 445.270 kroner. Begge disse gruppene tok eksamen i peridoen 1964-73. For NITO-ingeniørene er det en gjennomsnittlig lønnsforskjell på 100.000 kroner mellom statlig og privat sektor.



Større konfliktrisiko

Det har ikke lyktes Teknisk Ukeblad å få kontakt med Teknas forhandlere før bladet gikk i trykken. På Teknas nettsider skriver forhandlingsleder i Tekna Stat, Per Egeness, at «Sannsynligheten for konflikt er alltid vanskelig å vurdere. Avstandene mellom partene i alle de tre tariffområdene var store og til dels prinsipielle ved forhandlingsbruddet, men erfaringsvis blir de fleste tvister løst gjennom mekling. Risikoen for konflikt vurderes likevel som noe større enn den har vært i de senere år»

Tekna hadde sine medlemmer i streik forrige gang i 1992, mens NITO var i streik i 1998