Johan Sverdrup fase 2

Stortinget gir klarsignal til utbygging av Johan Sverdrup fase 2

Equinor investerer 42 milliarder kroner.

Stortinget har godkjent utbyggingsplanen for andre fase av gigantfeltet Johan Sverdrup. Totalt inneholder det omkring 2,7 milliarder fat utvinnbar olje.
Stortinget har godkjent utbyggingsplanen for andre fase av gigantfeltet Johan Sverdrup. Totalt inneholder det omkring 2,7 milliarder fat utvinnbar olje. (Illustrasjon: Equinor)

Equinor investerer 42 milliarder kroner.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Stortinget vedtok i dag å godkjenne utbyggingen av Johan Sverdrup-feltets andre fase, som skal settes i drift i 2022. Det innebærer 42 milliarder kroner i investeringer fra operatør Equinor og partnerne på feltet – og 590 millioner flere fat olje som kan hentes opp fra reservoaret. 

Planene omfatter også etablering av en områdeløsning for kraft fra land til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog.

– I dag skal vi være med og sikre Norges fremtid, sa ordstyrer Terje Halleland (Frp), da han presenterte saken for Stortinget. 

Stor enighet

Sverdrup-feltet inneholder totalt 2,7 milliarder utvinnbare fat olje og gass. Siden feltet er så stort må det bygges ut i flere trinn. Første byggetrinn ble godjent i 2015 og har oppstart mot slutten av året. 

Utbyggingsplanen for andre byggetrinn ble oversendt norske myndigheter i august i fjor, og Regjeringen la frem sin proposisjon om godkjenning av utbyggingen like før jul. 

Nå er det altså klart at Equinor får tommelen opp for å gå videre med planene fra Stortinget.

Det er stor enighet om utbyggingen av feltet, med SV, MDG og Rødt som unntakene. Klima ble ikke uventet en del av debatten på Stortinget, hvor Lars Haltbrekken (SV) og Une Bastholm (MDG) blant annet tok opp skolestreiken for klima som argument. 

– Dette er det største generasjonsranet vi gjør dette tiåret. Vi i MDG sier et klart og tydelig nei, sa Bastholm. 

Ny plattform

Andre fase inkluderer en ekstra prosessplattform, i tillegg til modifikasjoner på stigerørsplattformen, inkludert en ny modul og fem nye havbunnsrammer. Produksjon fra havbunnsrammene er knyttet opp til den nye prosessplattformen.

Fase 2 gjør at man kan hente opp 590 millioner fat utvinnbar olje ekstra fra reservoaret. Det utgjør en utvinningsgrad på over 70 prosent. Illustrasjon: Equinor

Som nevnt vil det tilføre 590 millioner utvinnbare fat, og det vil kunne produseres 660.000 fat olje til dagen. Det vil i tillegg øke utvinningsgraden på feltet til over 70 prosent, noe som trolig knuser de fleste rekorder

Andre byggetrinn av utbyggingen vil være lønnsomt før skatt ved oljepris på over 19 dollar per fat.

Johan Sverdrup er den største feltutbyggingen på norsk sokkel siden 80-tallet, og det er ventet at første og andre byggetrinn totalt kan gi opp mot 150.000 årsverk i perioden frem til 2025.

Kraft fra land

Ved godkjenning av Johan Sverdrup-feltets første byggetrinn ble det stilt vilkår om at rettighetshaverne for feltet senest i 2022 skal etablere en områdeløsning for kraft fra land som skal dekke hele kraftbehovet til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog. Også denne planen ble godkjent i Stortinget i dag. 

Kraft fra land-anlegget fra første byggetrinn og områdeløsningen vil samlet innebære at det vil være 300 MW kraft fra land tilgjengelig på Johan Sverdrup feltsenter. Dette er tilstrekkelig til å dekke hele det forventede kraftbehovet til de fire feltene og eventuelt også levere noe kraft til tredjeparter.

Equinor har blant annet bekreftet at det vil være nok kapasitet til å dekke behovet dersom de velger å knytte Sleipner-plattformen til kraft fra land-løsningen. Lundin har også bekreftet at det er nok kapasitet til å dekke behovet til Solveig-feltet (tidligere Luno 2), som de vil bygge ut i tilknytning til Edvard Grieg.

Totalløsningen med kraft fra land medfører investeringer på om lag 14 milliarder kroner og gjør at CO2-utslippene fra Sverdrup-feltet blir om lag 625.000 tonn CO2 per år lavere enn med gassturbiner. I tillegg kommer utslippsreduksjoner fra feltene Grieg, Aasen og Krog når feltene kobles til områdeløsningen.

Elkjel-planer

På forhånd har den store debatten her handlet om løsningen for varmebehovet på Edvard Grieg-plattformen til Lundin, når gassturbinene skal byttes ut med elektrisitet. 

I proposisjonen kommer det frem at Lundin jobber med en løsning for elkjeler på plattformen, og at de vil ta en endelig beslutning i 2019/2020.

SV og MDG ville kreve at dersom det på et tidspunkt dukker opp grunner til at dette ikke kan gjennomføres, må Stortinget få beskjed snarest mulig. 

– Det har vært veldig mye frem og tilbake rundt planene for å elektrifisere Edvard Grieg, og gjennom et år har vi måttet legge press på regjeringen for å få dette til. Derfor ber vi om å bli holdt løpende orientert, sa Lars Haltbrekken til Teknisk Ukeblad, etter at innstillingen fra Energi- og miljøkomiteen var klar.

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå