De fleste nordmenn vet at konkurransen i tradisjonelle norske næringer er blitt internasjonal, og beinhard. Utenlandske aktører støvsuger markedet, de billigste bygger standardskip til langt lavere priser.
- For å være positiv: Det vil hjelpe næringen å fokusere mer på verdiskaping. Vi må legge strategier og følge dem, studere kundens behov og satse hardere på å utvikle egen teknologi og kompetanse. Det gjelder for de fleste verft, at de i økt grad må finne ut hva de er gode på, og etablere en dekkende produktmatrise. Samtidig må mange satse enda mer på å utvikle sine menneskelige ressurser, og på lederutvikling.
Det sier verftseier Rolf Fiskerstrand ved Fiskerstrand Verft på Sula ved Ålesund, og formann i interessesammenslutningen Norske Skipsverft.
Vinne ungdommen
Uten å vinne ungdommen, har verftsnæringen knapt noen fremtid i Norge, mener Fiskerstrand.
- Ungdommens labre interesse for å få møkk under neglene er ikke til å leve med for en næring som fortsatt trenger dyktige og topp motiverte fagarbeidere. Grunnen er spesialiseringen: Enten du driver med nybygging, reparasjon eller ombygging, krever arbeidet meget stor grad av oppfinnsomhet og teknisk dyktighet. Uten dyktige folk får vi problemer, alle sammen.
Spesialisering
Verftene må styrke sitt nivå på design og konseptutvikling og bør i større grad ta styringen sammen med konsulentene, mener Fiskerstrand. Fra bak- til forsete kaller han det. Andre innsatsområder er effektivisert innkjøp og smartere varekjøp, kraftig økt bruk av IKT, fokus på industrialisering av skipsbyggingen, og det å gi leverandørindustrien robust drahjelp. - Vi må sørge for bruke de fortrinn vi har her i landet, understreker Fiskerstrand:
- Nordmenn er gode på spesialløsninger og har et internasjonalt sett meget høyt kompetansenivå i maritim sektor. Satser vi videre på konseptutvikling på områder som fiskerier, offshorevirksomhet, forskningsskip, kjemikalietransport, bilfrakt, passasjertransport og roroskip, er jeg sikker på at de fleste av dagens verft vil ha gode muligheter. Et aktivt samarbeid mellom reder/bruker, verft og forskning vil gi stor kompetansebredde.
Uten verftsstøtte
Da verftsstøtten falt bort ved årsskiftet, gikk norsk skipsbygging inn i en ny æra. Men fortsatt må verftene slåss mot diverse kreative løsninger, som andre land har utviklet i retning av kamuflert vertsstøtte. Rolf Fiskerstrand mener imidlertid at den norske vertsnæringen har god hjelp i kampen mot sniksubsidiering: EU later til å ta saken alvorlig og viser tegn til å følge opp sitt eget forbud.
Om det etter hvert blir konkurranse på mer reale vilkår, tror Fiskerstrand at det blir mulig for norske verft å overleve, bare de følger noen av de råd som Norske Skipsverft her har skissert. - Vi har ikke noe annet valg enn å samarbeide. Ensom er man svak i dette gamet, sammen med andre er man sterk. Bransjen må nok prioritere bygging av allianser og utvikling av spesialkompetanse og effektiv arbeidsdeling.
Mer FoU
Mange verft arbeider med egne utviklingsprosjekt. Ifølge Fiskerstrand er situasjonen på forskning og utviklinge bedre enn før. - Vi har som mål at verftene skal prioritere aktiv kontakt med utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljø og kompetansesentre, for å gjøre en bedre jobb overfor rederne. Hvis vi kan bistå med kvalifiserte synspunkter, kommer vi naturligvis bedre inn i konseptprosessen. Slik kan vi lære å markedsføre kompetanse snarere enn timer, produktløsninger snarere enn kapasitet.
Utvikler verftene metodikk for mer optimal bygging og prosjektgjennomføring, samtidig som de styrker videreutviklingen av organisasjon, planlegging og prosjektstyring, vil de vinne. I motsatt fall vil nok en god del få store problemer i årene som kommer, tror Rolf Fiskerstrand.
