Storebror ser bilen din

Mange bilister har altfor høy gjennomsnittshastighet, men er lovlydige når de passerer fotoboksene.

Med infrarøde digitale kameraer, kan vegmyndighetene fotografere alle som passerer to målestasjoner og enkelt regne ut gjennomsnittshastigheten.

- Vi vet hvordan vi kan lage et slikt system, men utstyret vil ikke anskaffes før Datatilsynet og politiske myndigheter gir klarsignal. I dag er det forbudt å ta slike bilder, fordi vi bare kan fotografere dem som allerede har forbrutt seg, sier senioringeniør Per Engeset i Statens Vegvesen.

Et eventuelt kontrollsystem for måling av gjennomsnittshastighet vil generere et meget stort antall bilder, men ingen bilder av lovlydige bilister vil forlate fotoboksene, de vil bli slettet med en gang det oppdages at de har kjørt lovlig.

Kunne tatt 2,5 millioner

Det er ikke hyggelig når du suser av gårde på landeveien og opplever at det blinker til i blitsen fra en fotoboks.

Blikket går raskt ned på speedometeret, og i løpet av noen sekunder demrer det for deg hvor mye fattigere du akkurat ble. 69000 av oss opplevde dette nedslående intermessoet på norske veier i fjor.

- Det kunne nok vært et atskillig større antall, sier senioringeniør Per Engeset i Statens vegvesen. Hele 25 millioner billister passerte de 270 fotoboksene i fjor, og når over ti prosent kjører for fort, kunne mer enn 2,5 millioner blitt bøtelagt.

Engeset understreker at boksene først og fremst er et redskap for å redusere hastigheten og ikke for å straffe folk. Derfor brukes de bare til å ta stikkprøver. Det skal kanskje alle fartsovertrederne være glade for fordi når boksene blir digitaliser i de kommende årene, vil det være teknisk mulig å la dem stå på døgnet rundt og la bøtene flomme inn i statskassa.

Forsøkene med automatiske fartsmålere begynte allerede for 20 år siden. De første forsøkene var radarbasert måling der bilene ble fotografert bakfra. Det var mye enklere, men ble ikke vurdert til å være bra nok. I 1988 begynte forsøkene med å ta bildene forfra.

Flere bits

Det er ikke nok å putte et vanlig digitalkamera inn i fotoboksen når den skal moderniseres. Vanlige digitalkameraer er fargekameraer med 8 bits oppløsning eller 256 gråtoner i hvert piksel, og det er ikke nok. Vi trenger større lysdynamikk, og farger er ikke så viktig.

Problemet er at et vanlig bilskilt er reflektivt og lyser intenst når blitsen lyser opp bilen. Det er selvfølgelig viktig å se skiltet godt, men for å kunne bøtelegge fartsovertrederen må det også foreligge et godt bilde av vedkommende. 256 gråtoner er ikke nok til samtidig å se nummerskilt og ansikt. Løsningen er kameraer med 12 bits oppløsning. De kan gi 4096 gråtoner som er tilstrekkelig for politiet.

De første kameraene som Vegvesenet har testet ut er opprinnelig beregnet på medisinsk bruk og er ganske kostbare. Det foregår imidlertid en stor utvikling på dette området, så i løpet av et par år regner de med at fins flere gode 12 bits kameraer til rimelige priser.

Et godt infrarødt kamera med 12 bits oppløsning står høyest på ønskelista.

- Med et slikt kamera kan vi slippe det synlige blitslyset. Når infrarøde bilder blir en realitet om noen år, kan det muliggjøre en annen form for fartsovervåkning, sier Engeset.

Strengt

I de fleste andre land er det nok å ta et bilde av bilen som kjører for fort for å kunne bøtelegge. Hvis bileieren ikke kjørte selv, må vedkommende likevel stå til ansvar om ikke føreren blitt navngitt. I Norge er det vanskeligere. Rettssystemet her er ikke innstilt på å rette baker for smed, men i praksis klarer ikke mange smeder å vri seg unna.

- Politiet har sine metoder for å få tak i den riktige synderen, sier Engeset.

Den raskeste bilisten som er målt i fotoboks kjørte over 230 km/h, og det er på grensen av hva systemet er dimensjonert for. Det gamle våtfilmsystemet vil ikke vise hastigheter over 255 km/h, men skulle dette bli noe problem, kan denne grensen økes.

Sensorer

Veimyndighetene har mer oversikt over veisituasjonen enn de fleste er klar over. Det finnes over 8000 sensorer på veiene som kan samle inn trafikkdata. De fleste er induktive sløyfer som forteller når et legeme av stål passerer over og sjekker den magnetiske lengden av det. Noen er også radarbasert og andre er basert på video. Mange sensorer er basert på vektmåling.

- Alle sensorene gir oss et godt bilde av trafikksituasjonen til enhver tid, men det meste av informasjonen blir benyttet til å beregne veienes årsdøgnstrafikk, som igjen er basis for utbyggingsplaner etc., sier Engeset.

Vekt

For å lese av akseltrykket til et kjøretøy legges en kabel tvers over kjørebanen. Kabelen er piezoelektrisk, og genererer en spenning når den blir utsatt for trykk. Jo høyere trykk, desto høyere spenning.

Til nå er det benyttet runde kabler som har gitt lav presisjon på målingen, men nå gjøres det forsøk med en ny type flate sensorer, som støpes ned i epoksy 15 mm under overflaten, og som kalibreres med egne kjøretøyer. Forsøk har vist at det er mulig å lese av vekten med inntil en prosents nøyaktighet etter en slik kalibrering.