VOLDA: Fossefallene danner hvite slør innerst i Austefjorden i Volda kommune. De er ikke store, elvene i den lille sunnmørsfjorden, men likevel gir de fra seg flere titalls GWh kraft årlig. Sju småkraftverk i området bidrar til en produksjon på 65 GWh, en tiendedel av produksjonen til det lokale kraftselskapet Tussa. Og mer skal det bli. Et kraftverk til er under bygging, og åtte søknader er inne til behandling hos NVE. Etter at småkraftgründer Trond Ryslett fullførte bygdas første småkraftverk i 1998, har elvene knapt fått stå urørte.
– Jeg og naboen bygde to kraftverk her i 1998. Da var det nesten ingen som trodde på det,og mange gikk og ventet på konkurs, forteller Ryslett. De ventet forgjeves, og totalt har han nå vært med på å bygge fem småkraftverk og er medeier i fire av dem.
Utlendinger vil ha norsk småkraft
Småkraftverk har blitt lønnsomt i Volda og en rekke andre steder i landet. Siden 2001 er over 80 kraftverk mellom en og ti MW installert effekt bygget, og investorer er på jakt etter stadig flere elver å bygge ut. Nå har også utenlandske penger på jakt etter ren energi fått ferten av norsk småkraft.
Flere ganger den siste tiden har utenlandske investorer ringt til Bjørn Lauritzen, daglig leder i Småkraftforeningen, på jakt etter mindre norske kraftprosjekter.
– Vi har mottatt flere henvendelser fra aktører i utlandet som ønsker å bygge ut norsk småskala vannkraft. Det er særlig Tyskland og til en viss grad også Nederland som har vist interesse, forteller Lauritzen.
Han viser til at det allerede er mye utenlandsk kapital i bransjen. Både islandsk, dansk og nederlandsk kapital er inne i småkraftprosjekter i dag, og trolig vil denne interessen bare øke. Lauritzen tror årsakene er flere, men utsiktene til en betydelig oppside når energiprisene vil øke er hovedårsaken.
– Dessuten vil alle bedrifter og virksomheter som i dag har CO 2-forurensende produksjon, forsøke å kjøpe seg fri med egen CO 2-fri kraftproduksjon. Med dagens marked for opprinnelsesgarantier kan for eksempel tyske selskaper kjøpe kvoter av seg selv for å redusere sine CO 2-kostnader, forklarer han.
På frierferd innover fjordene
Så langt har kraftsultne utlendinger latt vente på seg i Austefjorden. De eneste tyskerne småkraftveteranen Trond Ryslett har sett er turistene som kommer dit for å fiske. Men norske aktører som lenge har sett potensialet i småkraft, har kommet på flere frierferder innover fjordene.
I nabofjorden, Hjørundfjorden, har det lokale kraftselskapet Tussa sikret seg avtale om bygging av sju småkraftverk de siste årene, oppdrag de fikk i konkurranse med landsdekkende aktører som Småkraft AS, Hydropool og Fjellkraft. Sammen med lokale kraftselskaper har de beilet grunneiere med elvefall over hele landet.
– Tussa tar hele eierandelen og leier fallet for 40–50 år av grunneieren, forteller Ryslett, og legger til at grunneier dermed går glipp av store inntekter. Selv har han unngått Tussa, Småkraft eller andre selskaper i de fallene han har vært med å bygge ut. De fleste kan gjøre slike prosjekter selv, mener han.
– Det er mye tilgjengelig informasjon og kompetanse. Man kan leie hjelp til konsesjonsskriving og bruke den tiden saksbehandlingen tar til å tilegne seg kunnskap. Skriver man under med Småkraft eller andre, blir man bondefanget og kan ikke snu, sier Ryslett, og viser til at man går glipp av store inntekter.
Betydelige skatteinntekter
Det siste kraftverket han har vært med på å bygge ut, Vågen Kraft med installert effekt på 4,8 MW, kostet 25 millioner kroner og leverte sine første kWh på nettet i oktober 2007. I mai ble det solgt kraft for 1,6 millioner kroner fra småkraftverket.
Kraftverk utviklet av grunneier selv gir dessuten lokalsamfunnet betydelige økte skatteinntekter. Ved utvikling i egen regi, er den skattemessige merverdien for kommunen typisk over 50 prosent sammenlignet med utvikling i regi av kommersiell utbygger.
Selv om den økte interessen fra store aktører fører til større interesse for fallrettighetseiernes signaturer, er ikke Bjørn Lauritzen udelt begeistret for denne massive interessen for småfallretter.
– Ofte innebærer dette at fallrettighetseierne ikke bygger ut fallene selv, men i stedet velger å la et utbyggingsselskap forestå utbyggingen og finansieringen. Fallrettighetseier blir da kun en utleier av fallet, sier Lauritzen.
Grunneier kan gjøre det selv
Roald Sjo, administrerende direktør i selskapet Norsk Kraft, mener grunneiere ikke trenger å gå veien om selskaper som Småkraft, Fjellkraft eller lokale kraftselskaper for å bygge ut fossen de har på eiendommen.
– Småkraft er et bra selskap, som tilbyr kapital og kompetanse, men jeg mener at i de fleste tilfeller kan grunneier gjøre dette selv, og dermed sitte igjen med hele verdiskapingen, sier Sjo til Teknisk Ukeblad.
Selskapet hans tilbyr tjenester for grunneiere som ønsker å foreta utbyggingen selv, uten å måtte dele opptil 50 prosent av inntektene med et annet selskap. Norsk Kraft skaffer finansiering, håndterer risiko og gjør avtaler med utbyggere.
Men Sjo understreker at en slik kraftutbygging uansett ikke er helt uten risiko. Blant annet er det risiko knyttet til konsesjonstildeling, men flere enn fire av fem får konsesjon. Det er også usikkerhet knyttet til utbyggingskostnader, fremtidige kraftpriser og renteutgifter. Men denne risikoen kan håndteres.
– Man kan inngå fastprisavtaler på strøm, foreta volumsikring og binde renten. Da har man god kontroll, sier Sjo.
– Stor risiko å bygge ut småkraft
Den største aktøren på dette markedet er Småkraft AS. Selskapets administrerende direktør, Rein Husebø, påpeker at det er stor risiko forbundet med å bygge ut et småkraftverk.
– Enkelt sagt dreier det seg om hvilken risiko du ønsker å ta selv. Å løfte et prosjekt til 70 millioner kroner er ikke alltid så lett. Vi kan ta en risiko grunneier ikke er i stand til å ta selv, sier Husebø, som legger til at grunnrentesaken som dukket opp i fjor var en slik sak. Det kunne endt med at småkraftverk mellom 1,5 og 5,5 MW måtte betale såkalt grunnrenteskatt, som ville ha redusert resultatene dramatisk for en rekke mindre kraftverk.
– Skal du bygge selv, må du ofte drive prissikring. Men historien har vist at prisene stiger, og de som har sikret, har ofte tapt potensielle inntekter på det. Mange av dem som sikret på 20 øre/kWh har nok angret på det. Vårt opplegg er å kjøpe Nordpool-pris, sier Husebø.
Småkraft AS, i all hovedsak eid av Statkraft, er størst på småkraft i Norge. Totalt har selskapet 150 prosjekter som enten er ferdigbygd, under bygging eller planlegging. Ambisjonen er å bygge ut en produksjonskapasitet på 2,5 TWh i løpet av ti år. Det tilsvarer energibehovet til 125 000 norske husstander.
– Tryggest å samarbeide
En som har valgt å la Småkraft stå for utbyggingen er Per Mælen, eplebonde, turistvert og en av fire grunneiere som står bak Alsåker Kraftverk. Utbyggingen til 32 millioner kroner skal gi et kraftverk med en installert effekt på 4,9 MW som leverer rundt 18,8 GWh i året, nok til å forsyne rundt 1000 husstander med ren energi.
– I utgangspunktet tenkte vi at vi skulle bygge ut dette i egen regi. Men dette er et stort anlegg som krever mye kapital og ekspertise. Derfor fant vi det tryggest å inngå samarbeid med noen som hadde kompetanse, sier Mælen til Teknisk Ukeblad.
De skrev kontrakt med Småkraft i 2002, på et tidspunkt det ikke var enkelt å få bankfinansiering til kraftprosjekter. Høy rente og lav kraftpris gjorde at banken krevde 20 til 25 prosent egenkapital. Mye penger for de aller fleste av oss.
– Det har forandret seg ganske mye nå, men vi har erfart i løpet av byggeprosessen at det ikke bare er å sette i gang bygging av et kraftverk. Vi måtte uansett ha kjøpt inn kompetanse. Det koster mye, og jeg har sett andre kjøpe kompetanse som ikke har vært så kompetent, sier Mælen.
Regjeringen vingler
Trond Ryslett tror Stoltenberg-regjeringens politikk, med forslag om skattlegging av småkraft, har ført til at flere har valgt å inngå samarbeid med Småkraft, Fjellkraft eller andre aktører.
– Regjeringens vingling, blant annet i sertifikatsaken og rundt grunnrenteskatten, har ført flere falleiere i armene på Småkraft, sier han, og legger til at Bondevik-regjeringen hadde en mer bevisst småkraftpolitikk.
Einar Steensnæs, som var olje- og energiminister under Bondeviks 2. regjering, foreslo en strategi for økt etablering av små vannkraftverk som skulle gjøre det enklere for grunneiere å gjøre det selv. Halvannet år etter at strategien ble lagt frem, overtok den rødgrønne regjeringen og strategien ble lagt i skuffen.
