Store ambisjoner, store ord - stor teknologi?

  • forum

MILJØ Så skal altså Norge ut og redde verden igjen, nå med verdens beste teknologi for CO2-rensing. Anlegget på Mongstad skal bli verdens første og største fullskala anlegg for CO2 –fangst fra gasskraftverk. Fra sentralt hold ymtes det at dette blir å anse som en «Norsk månelanding». Store ord! Teknologien skal være ferdig utviklet i 2014. Men regjeringen har jo lovet full rensing ved Kårstø fra 2009, og Statoil og Shell vil vel gjerne få det til på Tjeldbergodden senest i 2012. Hvordan skal det gå til? Man må vel anta at de nødvendige anleggene da må komme fra en leverandør som kan levere fullskala anlegg, som for eksempel Mitsubishi. Men Aker Kværner skal altså få den tiden og den statsstøtten de trenger for å ferdigutvikle og oppskalere sin teknologi på Mongstad. Det er jo flott at denne teknologien, som representerer en forbedring og effektivisering av den klassiske aminprosessen for separasjon av CO2 fra avgass, blir utviklet i Norge. Det kan sikkert bli en norsk teknologibragd. Men det kan vel også være interessant å se litt på hva som skjer i resten av verden?

Den «norske» teknologien går løs på avgassene fra gasskraftverket, som har svært lav konsentrasjon av CO2 (det dreier seg om tre-fire prosent). Det betyr at store gassmengder må behandles, dvs. store og kostbare anlegg. Men det finnes en alternativ teknologi, der CO2 separeres fra brenngassen før den brennes. La oss kalle det PCDC-teknologi (PreCombustion DeCarbonisation). Den bygger på ferdig utviklede delteknologier, men har stort utviklingspotensial. Den har også den fordel at den produserer hydrogen på en rimelig og miljøvennlig måte. Hydrogen anses som det drivstoffet som på sikt skal gi oss en miljøvennlig og bærekraftig transportsektor. PCDC-teknologien er hittil ikke utprøvd i stor skala. Men18. juli i år annonserte oljeselskapet BP og konsernet General Electric (GE Energy) at de har inngått samarbeid om å utvikle og bygge anlegg basert på denne teknologien. Det foreligger konkrete planer for to anlegg, det første ved Peterhead i Skottland, det andre i Carson, California. Størrelsen på kraftverkene er henholdsvis 475 MW og 500 MW, og det skal fanges 1,8 millioner tonn CO2 per år i Skottland og 4 mill. tonn/år i California. CO2-en skal anvendes til økt oljeutvinning. Anleggene skal være operative i henholdsvis 2010 og 2011. Men hallo? Skulle ikke verdens første og største renseanlegg for CO2 stå ferdig på Mongstad i 2014? Her er det noe som ikke stemmer helt.

Og ikke nok med det, BP og GE har også annonsert at de skal utvikle 10-15 tilsvarende prosjekter i løpet av en tiårsperiode. Man må vel anta at verdens nest største oljeselskap og en verdensledende leverandør av gasskraftanlegg vet hva de satser på. PCDC-teknologien skal også tas i bruk ved det store multinasjonale «FutureGen»-prosjektet i USA, et kullkraftverk med hydrogenproduksjon og full CO2 -rensing. Det samme gjelder «ZeroGen», et tilsvarende anlegg i Australia. Teknologien egner seg spesielt godt for fremtidige generasjoner av kullkraftverk, basert på kullforgassing. Det er mye som tyder på at dette er fremtidens teknologi.

Det er med et visst vemod man tenker tilbake til 1998, da Hydro lanserte sitt Hydrokraft-prosjekt, basert på den selvsamme PCDC-teknologien. Hydro samarbeidet tett med GE, og teknologien var vel stort sett på plass. Men det manglet formodentlig noe på økonomisiden. Det var da staten skulle ha trådt til og sagt at hei, det er en nasjonal oppgave å få på plass et slikt anlegg! I så fall kunne vi i dag ha hatt et stort gasskraftverk på Vestlandet, med sårt tiltrengt el-produksjon, masser av CO2 for økt oljeutvinning, og muligheter for storproduksjon og eksport av hydrogen. Norge kunne saktens blitt verdensledende på dette området. Nå er vi vel snarere i ferd med å bli akterutseilt. Det er vel og bra at Aker Kværner bidrar til forbedring av en veletablert prosess for separasjon av CO2 . Men noen verdenssensasjon er det neppe.

Sivilingeniør Bjørn Gaudernack