Kvikksølv i fisk

Første store kvikksølv-studie: Tre fiskearter skiller seg ut

Har faretruende mye kvikksølv i seg.

Kveite er en av artene som er kjent for å samle opp store mengder miljøgifter i seg gjennom livet.
Kveite er en av artene som er kjent for å samle opp store mengder miljøgifter i seg gjennom livet. (Foto: Erik Axner/Havforskningsinstituttet)
EKSTRA

Har faretruende mye kvikksølv i seg.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– To fileter av brosme, atlantisk kveite eller blålange vil overstige det vi kaller tolerabelt ukentlig inntak. Det vil si hvor mye du kan spise hver uke gjennom livet uten noe fare for alvorlig helseskade, sier Atabak Mahjour Azad.

Han er stipendiat ved Havforskingsinstituttet (HI), og sammen med seks andre forskere står han bak den hittil største kartleggingen av de kommersielle fiskeartene i Norge.

HI har analysert nivåene av kvikksølv i 8459 fisk fra hele norskekysten og opp til Svalbard. Prøvene er fra 17 arter og ble tatt mellom 2006 og 2015.

De fleste av artene har lave verdier, ifølge studien som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet «Science of the Total Environment».

Men brosme, atlantisk kveite og blålange skiller seg altså ut negativt.

Mer kvikksølv i sør

Ifølge HI hadde 3,8 prosent av kveitene, 20 prosent av brosmene og 60 prosent av blålangene kvikksølvnivåer over EUs grenseverdi.

Det vil si at de ikke vil være lovlige å selge innenfor EU.

– Vi fant også ut at det er lavere nivåer av kvikksølv fra fisk i nord enn fra sør, og at fisken nær kysten har mer kvikksølv i seg enn den som ble fanget ute til havs, sier Azad.

Tidligere har forskerne trodd at grunnen til disse geografiske forskjellene skyldes at det er mindre industri og dermed mindre forurensing i nord. Det er ikke nødvendigvis tilfellet.

Mareano

  • Prosjekt som kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske havområder.
  • Startet i 2006. Første fase ble avsluttet i 2010, mens andre fase skal avsluttes i 2019.
  • Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Kartverkets sjødivisjon er utøvende gruppe i prosjektet.
  • Det overordnede ansvaret for gjennomføringen ligger hos Miljødirektoratet.
  • Finansieres gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. I 2017 fikk prosjektet 105,7 millioner kroner.

Kilde: Mareano.no

Temperatur kan være forklaringen

– Det kanskje mest interessante med denne studien er at vi ved å bruke kvikksølvdata fra Mareano-prosjektet, fant mer kvikksølv i sedimentene i nord enn i sør. Mens det er stikk motsatt i fisken - der er det mest kvikksølv i sør, sier Azad, og fortsetter:

– Én forklaring kan være effekten av temperatur. Forbrenningen til fisken er høyere i varmere vann, og da trenger den mer mat til å produsere den samme kroppsmassen, sier Azad.

Det meste av kvikksølv i fisk kommer fra maten den spiser. Ettersom kvikksølv akkumulerer i kroppen vil nivåene av miljøgiften øke jo mer fisken spiser.

Kveite-forbud

Alle de tre artene HI peker ut har vært på radaren hva gjelder miljøgifter i lengre tid.

I oktober 2017 innførte Fiskeridirektoratet påbud om å slippe all kveite over to meter tilbake i sjøen på grunn av fare for potensielt høye verdier av miljøgifter.

Det ble også innført et totalforbud mot all fiske etter kveite i et område på Sklinnabanken utenfor Helgelandskysten.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå