Skolene underviser for dårlig i natur- og realfag og elevene mangler interesse, hevder foreningene.
Den lave søkningen til ingeniørstudiene i høgskolesystemet kan føre til at Norge får underskudd på ingeniører. De største pessimistenme hevder at Norge stanser opp.
Færre sivilingeniører
Tall fra Statistisk Sentralbyrå og Samorda opptak viser at 13,6 prosent færre vil bli sivilingeniør. 4,2 prosent færre vil bli ingeniør. Det er sterk generell økning i søkningen til høyere studier, men ingeniør- og bibliotekarutdanningen taper mest terreng. SSB sier at det i 2010 vil være en manko på 5 000 ingeniører i Norge.
Mange som ble utdannet på 60-tallet går i pensjon, for få nye kommer inn. Altså får landet manko. Frykten er at viktige samfunnsoppgaver vil lide, deriblant drift, vedlikehold og utvikling av infrastruktur, industri og innovasjon.
Uro i TBL
Teknologibedriftenes Landsforening er skarp i tonen: - Svikten i søkningen er katastrofal, sier informasjonssjef Einar Braathen. - For industri som har fremtid her i landet, er den manglende interessen for tekniske fag et grusomt signal. Om ikke dette snur, er det på sikt bare to løsninger: Eksport av arbeidsoppgavene (dvs. industrien), eller import av ingeniører.
Konkret fra Tekna
Kåre Rygg Johnsen, generalsekretær i Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening, er svært urolige over mange av tidens tegn. "Oljedopet" dreper lærelysten, Norge blir et nytt Kuwait, et slaraffenland der ingen trenger å kunne noe, der kunnskapsfagene forfaller og der alt går av seg selv, grundig oljepengesmurt.
Rygg Johnsen sier: - Utdanningsminister Kristin Clemet berørte denne problemstillingen i Aftenposten i sommer. "Oljedopet" dreper lærelysten, sier hun. Dessuten er interessen for realfag i ferd med å smuldre bort. Det er ifølge Tekna skremmende fordi de gode forretningsidéene som kan skape vekst i konkurranseutsatt sektor, nesten alltid er basert på realfag og teknisk-naturvitenskapelig kompetanse. Grunnlaget for våre største selskaper, Statoil, Hydro, Telenor og Aker Kværner er i store trekk teknisk-naturvitenskapelig kompetanse og kreativitet, påpeker Rygg Johnsen.
Ungdommen svikter
Problemet i Norge er at interessen for realfag svikter blant ungdommen og at det heller ikke finnes politisk vilje til å satse nok på nødvendige insitamenter for å snu utviklingen. Situasjonen er ganske prekær.
En fersk undersøkelse som NIFU har utført på oppdrag fra Tekna viser at andelen kandidater med hovedfag i realfag til skolen er halvert siden 1970-tallet. 62 prosent av realfaglærerne er over 50 år. Når disse om kort tid går ut i pensjon er det ingen til å ta deres plass.
NIFU betegner situasjonen som en "tidsinnstilt bombe". Det bør snarest settes i verk tiltak som går utover forslagene i Stortingsmelding 30, "Kultur for læring".
Tekna hevder med tyngde at noe av det man bør gjøre, er følgende: Skoleverket må involvere teknisk-naturvitenskapelig ekspertise i utarbeidelsen av læreplaner; man må styrke rådgivningstjenesten i skolen på realfagsiden; skolen må legge inn insitamenter for å øke andelen realfaglærere, for eksempel i form av økt lønn; og skape insitamenter for elevene slik at det ikke frister å velge "minste motstands vei" , dvs. utdanning uten realfag; dessuten må skoleverket legge til rette for at personer med hovedfag/mastergrad innen realfag lettere får adgang til å undervise i skolen
- Hvis det er sant at dette landet har kapital nok, så la oss bruke den på de skolene, de universitetene, de instituttene og de forskningsmiljøene som holder i hevd de fagområdene vi skal leve av i fremtiden, sier Kåre Rygg Johnsen.
Regjeringen vurderer tiltak
Statssekretær Bjørn Haugstad i Utdannings- og forskningsdepartementet sier ifølge NITOs hjemmesider, at det er grense for hvor lenge man kan opprettholde tomme studieplasser på ingeniørfagstudiene.
- Det er positivt at flere enn oss ser at det her er nødvendig å gjøre noe, sier NITO's visepresident Trond Markussen.
Fram mot neste års statsbudsjett vil Utdanningsdepartementet ifølge Haugstad, se nærmere på hva som kan gjøres for å lokke flere studenter til studier i ingeniørfag. Regjeringen setter sin lit til at økt satsing på realfag på videregående vil bidra til større søking. Men dette alene er trolig ikke nok.
Rammer mange
Det er på generell samfunnsservice vi først vil merke at tilgangen på ingeniører synker. Vi er vant til at det blir lys når vi trykker på bryteren og at det er vann i dusjen. - Dette er selvfølgeligheter, men er akkurat de områder der det først kan bli problemer, sier Trond Markussen i NITO.
Funksjonene ivaretas i dag av godt voksne og erfarne ingeniører. Relativt lik alder gjør at de går av med pensjon forholdsvis likt. Samtidig er dette fagområder med lavere rekruttering - fagene oppleves ikke som spennende og interessante nok.
Kan styre pengene
Den labre inntressen for ingeniørfagene bekymrer også statssekretær Haugstad.
- Poenget er at institusjonene selv bestemmer om de vil opprettholde et studium. Måten vi kan styre dem på, er å ta penger fra noen høyskoler og flytte dem til andre. Men dette er et virkemiddel de nøler med, sier han.
Det drastiske grepet å redusere antall høyskoler med ingeniørfag, er siste utvei.
- Her er det distriktspolitiske hensyn å ta. En høyskole har næringspolitisk virkning utover arbeidsplassene den tilbyr. Den bidrar til at studenter i nærmiljøet ikke trenger å flytte til de store byene for å få utdanning. Har man først flyttet til storbyen, er sannsynligheten mindre for at man flytter tilbake, fastslår Haugstad.
Færre skoler?
- Det å legge om strukturen på utdanningen ved f. eks. ved å redusere antall studiesteder vil helt klart være omstridt, men ikke å gjøre noe er enda verre, sier Trond Markussen.
Regjeringen ser store fordeler med færre høyskoler, men med samme antall plasser. Fagmiljøene vil bli sterkere. Skolene vil trolig bli mer moderne og få bedre råd til utstyr, noe som kan gjøre studiene mer populære.
- Vi må se nærmere på hva vi skal gjøre. Det er iallfall ikke aktuelt å kaste inn håndkleet. Da vil vi komme til å angre, sier Haugstad.
NITO vil gjerne på banen og være med på diskusjonen om ingeniørutdanningen i fremtiden.
- Vi ser at det er behov for å gjøre noe og her gjelder det å snu seg raskt før det er for seint, sier Markussen.
