Klimakvoter selges i bøtter og spann til reisekåte nordmenn. Vi kjøper kvoter for å få bedre samvittighet. Men kvotemarkedet oversvømmes av kvoter som ikke hjelper for annet enn å fylle lommebøkene til noen lykkejegere. Fly kloma co2 (Bilde: SIMEN HÅKONSEN/TU)
ETTERLYSER NORGE: Direktør i den svenske avdelingen til energirådgivningsselskapet Greenstream Network, Arne Nilsson, hadde gjerne sett Norge som medlem i et felles nordisk grønt sertifikatmarked. (Bilde: Greenstream Network)
Energipolitisk talsmann i FrP, Ketil Solvik-Olsen. (Bilde: Ole Ketil Helgesen)

– Stoltenberg tar feil om grønne sertifikater

  • Kraft

– Slik jeg ser det, kan ikke dette resonnementet stemme, Arne Nilsson, direktør i den svenske avdelingen til energirådgivningsselskapet Greenstream Network.

- Tvert i mot skulle jeg tro at svenske investeringer hadde gått til Norge. Dere har et stort potensial for blant annet å satse på utbygging av vindkraft, mens i Sverige er potensialet for bioenergi snart slutt, sier Nilsson.

Miljøbevegelsen og kraftutbyggere raser sammen med opposisjonen over regjeringens beslutning om å si nei til sertifikatordningen. Norges fravær forundrer også svensken.

– Jeg hadde gjerne sett at både Norge, Danmark, Finland og Sverige hadde vært med i det grønne sertifikatmarkedet. Da ville vi ha fått en større omsetning, et mer effektivt prisnivå og et effektivt system for fornybar energi. Det ville også ha blitt et mer balansert marked mellom tilbud og etterspørsel, sier Arne Nilsson.



Jens bløffer

Energipolitisk talsmann i Frp, Ketil Solvik-Olsen, mener Jens Stoltenberg fører folk bak lyset.

– Statsministeren bløffer om forutsetningene for å være med i et slikt marked. Han opplyser ikke om hvilke restriksjoner han ønsker å pålegge norsk energiproduksjon i et grønt sertifikatmarked, sier Solvik-Olsen.

Han viser til en Econ-rapport som har sett på mulige konsekvenser hvis Norge hadde blitt medlem i det grønne sertifikatmarkedet.

– Med likt støttenivå og med like teknologiske kriterier ville Norge ha fått de største investeringene. Dersom man i et slikt marked legger restriksjoner på norsk vannkraft, ville investeringene ha gått til Sverige. Men i et sertifikatmarked er ordningen markedstilpasset. Det betyr at investeringene går dit man får de beste og billigste prosjektene, sier Solvik-Olsen.

Skylder på SV

Frp-politikeren legger hovedsakelig skylden på SV for at Norge ikke er med i den grønne sertifikatordningen.

– De har skylden fordi de ikke vil støtte en ytterligere vannkraftutbygging på grunn av et særnorsk vedtak om at ikke vannkraft skulle være med i en slik sertifikatordning. Det gjelder også miljøvennlig vannkraft som fra småkraftverk, sier Solvik-Olsen.



Økte utgifter

Jens Stoltenberg har hevdet at dersom Norge var med i det grønne sertifikatmarkedet, ville det ha medført økte strømutgifter for en gjennomsnittlig norsk strømforbruker.

– Dette er ikke riktig. Kilowattprisen ville ha blitt akkurat den samme som i Sverige. Forskjellen er bare at nordmenn bruker mer energi fra strøm, mens i Sverige må konsumentene kjøpe dyrere energi fra biobrensel. Så det er veldig misvisende når han sier at norske forbrukere ville ha fått økte strømutgifter, sier Ketil Solvik-Olsen.

Motsatt tilnærming

Han påpeker hva som står i Soria Moria–erklæringen.

– Regjeringen sier allerede i Soria Moria at småkraftverk, som står for den vesentlige andelen av vannkraftpotensialet, skal utelates. Jeg antar SV krevde at dette standpunktet skulle opprettholdes overfor svenskene. Sverige har derimot helt motsatt tilnærming. Deres grønne sertifikater gjelder for all vannkraft over 1,5 MW. Svenskene ønsker med andre ord mer av det den norske regjeringne har sagt nei til. Med en slik forutsetning er det ikke rart at man finner ut at alle investeringene ville gått i retning av Sverige. Men det er jo i så fall Norges egen feil, sier Ketil Solvik-Olsen.