Forsvaret varsler en lang periode med økt militær aktivitet på Rygge flystasjon.
Det gjelder fra kommende mandag og i seks uker framover.
Men hva som er planlagt, og med hvilke aktører, er ikke noe Forsvaret vil ut med.
Begrenser tilgangen
Teknisk Ukeblad har gjentatte ganger de siste dagene spurt Luftforsvaret om hva som skal foregå, men eneste svar vi har fått derfra, er at det vil være «økt militær aktivitet» på flystasjonen.
På Forsvarets hjemmesider er det ingen informasjon om noen eventuell øvelse. Vi har også spurt Forsvarsdepartementet om hva som skal foregå, uten å få svar.
Det som har gått ut av informasjon til ulike flyklubber, er at det ikke vil bli gitt PPR («prior permission required») til småfly i perioden 3. oktober til 10. november.
Forsvaret anbefaler at fast stasjonerte fly flyttes før 3. oktober. Det vil ikke lenger være tilgang til porten ved småflyenes oppstillingsplass.
– Tilgang gjennom hovedport begrenses. Alle utenfor Forsvaret skal følges av militært tilsatte ved behov for tilgang, heter det i infoskrivet, som for ordens skyld gikk ut før eksplosjonene i Østersjøen.
Vi har også spurt om det er amerikanerne som deployerer for første gang etter at den nye samarbeidsavtalen trådte i kraft, uten å få svar på dette.
Forsvarsavtale med USA
Stortinget godkjente 3. juni i år en tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid, «Supplementary Defense Cooperation Agreement» (SDCA).
Det overordnede formålet med avtalen er å etablere et oppdatert rettslig rammeverk for amerikanske styrkers tilstedeværelse på norsk territorium. Det etableres såkalte omforente områder på Rygge, Sola og Evenes flystasjoner samt på Ramsund orlogsstasjon.
Rygge og Sola pekes ut som viktige for Norges evne til å ta imot allierte luftstyrker. På Rygge vil det hovedsakelig gjelde kampfly, og på Sola kan det bli aktuelt med videreutvikling av lufttankekapasiteten.
– Det betyr ikke at det blir fritt fram for USA på disse stedene. Også etter avtaleinngåelsen må USA koordinere med norske myndigheter om sin militære aktivitet i Norge, både når det gjelder trening, øving og eventuelle investeringer i infrastruktur, understreket Forsvarsdepartementet før stortingsbehandlinga.
Et oppdatert rettslig rammeverk for forsvarssamarbeid er et ufravikelig amerikansk krav for å foreta infrastrukturinvesteringer i Norge. USA har tilsvarende avtaler med en rekke østeuropeiske land.
Luftforsvaret varslet i sommer, blant annet i svar til Moss Avis, at de venter økt amerikansk trening og øving ut fra Rygge, selv før USA har gjort noen investeringer på norsk jord.
Besøkte hangarskip
Dette var blant temaene som ble diskutert da forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i forrige uke besøkte USA.
Sammen med marineminister Carlos del Toro og militærledelse i Norfolk besøkte de hangarskipet USS Gerald R. Ford. Gram gjennomførte i tillegg et bilateralt møte med USAs forsvarsminister Lloyd J. Austin III i Pentagon.
Gram understreket etterpå at USA er Norges viktigste allierte og at det bilaterale forholdet er svært godt. Han sa at landene har mange felles interesser og prioriteringer og at de samarbeider på en rekke områder, som informasjonsutveksling, øving og trening, forhåndslagring og ikke minst om kampflyene og overvåkingsflyene, det vil si F-35A og P-8A.
– Vår sikkerhet styrkes ytterligere gjennom tilleggsavtalen med USA om forsvarssamarbeid. Den sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i nå, er alvorlig og har endret seg raskt. Derfor er det viktigere enn noen gang å ha tett dialog med nære allierte, sa forsvarsministeren.
Raptor stasjonert på Ørland
Tidligere i september stasjonerte det amerikanske flyvåpenet for første gang F-22A Raptor i Norge.
Luftherredømmejagerflyene fra 90th Expeditionary Fighter Squadron, som har hjemmebase på Elmendorf–Richardson i Alaska, har siden starten av august har vært stasjonert på flytasjonen Łask i Polen for å styrke Nato-beredskapen etter at Russland angrep Ukraina.
I løpet av den uka amerikanerne var på Ørland, sammen med finner som også deployerte dit, ble det blant annet gjennomført en storstilt og avansert fellesoperativ øvelse.
Mer enn 20 fly deltok i operasjonen, som var underlagt Nato-kommando og ble ledet fra Nasjonalt luftoperasjonssenter (NAOC) på Reitan utenfor Bodø. Dette var amerikanske F-22A og B-52H Stratofortress, finske F/A-18C Hornet, norske F-35A og et tyrkisk E-7A Wedgetail.
