Statsbygg avviser marmorpåstander

Professor Tom Andersen ved Universitetet i Oslo uttalte i går til Aftenposten at marmoren på operaen kan komme til å smuldre opp, og at den bør skiftes ut. Han er heller ikke nådig i sin omtale av gulfargen som noen steiner er rammet av.

– Meg bekjent har ikke professor Andersen noen gang besøkt operaen. Han uttaler seg ikke med basis i empiri, men på bakgrunn av sitt akademiske ståsted og litteraturstudier, sier informasjonsdirektør Hege Njaa Rygh i Statsbygg.

– Misfargingen er umulig å snu. Og hva verre er, misfargingen på overflaten er bare et symptom på en indre degradering av steinen. Problemet kommer bare til å bli verre, prosessen vil akselerere og til slutt vil steinen smuldre opp, sier Andersen til Aftenposten.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Oppretter egen serviceavdeling for å levere totalløsninger til industrien

Membran

– Jeg mistenker at den uvanlig raske misfargingen skyldes at utbyggeren har dekket til marmoren med plater for å ikke skade den under byggearbeidet. Platene blir en membran som ikke slipper fuktigheten ut, og da kan denne prosessen gå svært raskt, forklarer han.

– Det er en av de tingene vi ser på, bekrefter forskningssjef Einar Aassved Hansen ved Sintef Byggforsk. Aassved Hansen er ellers tilbakeholden med å antyde noe som helst om årsakene. – Vi har både kjemikere, geologer, bygningfysikere og andre, totalt godt og vel ti personer som jobber med dette. Vi regner med å ha klar en rapport til Statsbygg tidlig neste uke, før vil vi ikke si noe, sier Aassved Hansen.

Flere hundre år

I en pressemdeling peker i dag Sttatsbygg på at Carraramarmor er benyttet både som bærende konstruksjoner og fasadekledning i flere hundre år, og at det står en rekke gamle bygg rundt i europeiske land som fortsatt står bra og er hvite.

– Mange bygninger i Venezia er også i marmor, og det flere hundre år gamle Dogepalasset har søyler av Carraramarmor. Dette har ikke forvitret til tross for et aggressivt miljø med sjøvann og sterk industriforurensing, forteller Mette Nordhus, informasjonsansvarlig for operaprosjektet.

Også i Norden er det mange hus der marmor med hell er benyttet som bygningsmateriale. Et eksempel er den gamle Spareskillingsbanken i Trondheim som har fasadestein i Carraramarmor.