Målet krever en økning på 1,9 mrd kroner hvert år i en femårsperiode. Giske har nå økt bevilgningene med 500 millioner kroner. Med en prisstigning på 2,75 prosent, som regjeringen forutsetter, og en vekst i BNP på 2,5 prosent står norsk forskning på stedet hvil i forhold å øke forskningsinnsatsen fra dagens 1,6 prosent av BNP til OECD-snittet på 2,3 prosent.
Giske vil flytte ansvaret for å bringe norsk forskning opp på gjennomsnittlig OECD-nivå over på næringslivet:
– Målet står fast. Den offentlige satsingen ligger meget bra an, det er først og fremst den private satsingen som ligger dårlig an. Vi har en stor jobb å gjøre for å få den private forskningen opp, sa Giske på en pressekonferanse i går.
Forskningsministeren tilføyde at det ikke er gitt at økningen skal være lineær.
– Men om vi tenker oss en lineær vekst, så ligger vi etter. Da skulle økningen vært på 700 millioner kroner.
Trond Giske nektet å svare på om det betyr at han krever en økning i privat forskning på 1,2 milliarder kroner i året. Han ga likevel inntrykk av liten tro på at privat forskning skal få tilstrekkelig økning:
– Om det private ikke klarer veksten, må det offentlige trå til. Giske måtte svare på spørsmål om dette fra flere journalister, men han unngikk ethvert spørsmål om å konkretisere hvordan forskningsveksten skal skje. Han ville heller ikke svare på hvor grensen går for å erklære den private forskningsveksten som mislykket, slik at det offentlig må inn med høyere bevilgninger.
– Tror du veksten på 500 millioner kroner vil overleve Stortingets behandling?
– Hvis Høyre, FrP og sentrumspartiene går til frontalangrep på inntektssiden, slik det ser ut til at de vil gjøre, da frykter jeg for mitt område.
