Statoils spanske flue

SÅ BLIR DET Kristin-oppdrag på norske verft likevel. Etter at spanjolene er i ferd med å gå skoa av seg, må Aker Stord ta en stadig større del av ferdiggjøringen av plattformen.

Problemene har stått i kø etter at Statoil valgte det spanske verftet Dragados til å bygge Kristin-plattformen som skal settes i produksjon på det nye Snøhvit-feltet i Finnmark. For første gang skulle en større utbyggingskontrakt i Norge gjennomføres i utlandet. Verdien lød på 1450 milliarder kroner.

Det manglet ikke på advarsler fra både industrielt og politisk hold da statsoljeselskapet for over ett år siden valgte et spansk verft til dette storoppdraget som endelig kom etter mange års tørke for større offshoreoppdrag her til lands. Både AkerKværner og Teknologibedriftenes Landsforening kjempet hardt for at kontrakten skulle tildeles det nedleggingstruede verkstedet Kværner Rosenberg. Tvil om kvalitet, et svært ambisiøst tidsskjema og skjulte spanske subsidier var noen av elementene norske skeptikere fremførte.

Man skal være forsiktig med å innta "hva-var-det-vi-sa" -holdninger. Men dessverre har en del av advarslene slått til. For øyeblikket er det ingen som helt vet hvor stor del av oppdraget som må føres tilbake til Norge. Statoil holder foreløpig tett med hvor mye av oppdraget som er gjort av spanjolene, og hvor mye som gjenstår.

Det er for tidlig å si om dette er en industripolitisk skandale, slik vi hører enkelte røster fra Stortinget allerede rope. Det som man kan si med sikkerhet, er at Statoil nok en gang har vist at oljeselskapet ikke evner å lande store kontrakter slik de i utgangspunktet ønsker. Store kjøp som en oljeplattform, bør inneholde flere parametere enn bare pris. Leveringsdyktighet og kvalitet er vel så viktig.

Siste ord er så absolutt ikke sagt i denne saken. Men allerede nå kan vi slå fast at Dragados er blitt som en spansk flue for Statoil. Forlokkende og vakker ved første øyekast, men giftig og ødeleggende!

Jarle Skoglund

ansvarlig redaktør (konst.)