STATOILS MANN: Sivilingeniør Olav Heigre kom til Teheran i august i fjor etter syv år i Vietnam. I bakgrunnen skimtes logoen til det iranske statlige oljeselskapet. (Bilde: Raana Kronstad)
Khomeini: Statoil blander seg ikke inn i Iransk politikk. I resepsjonen ser det også ut som hos hvilken som helst iransk bedrift med bildet av Ayatollah Khomeini på veggen. (Bilde: Ragna Kronstad )
MER OLJE: Har Statoil begynt å knytte tepper mens de ventet på ny oljeminister? Dette teppet pryder Statoils kontor i Teheran. (Bilde: Ragna Kronstad )

Statoils persiske prins

  • nettarkiv

Olav Heigre kom til Iran i august i fjor etter å ha vært i Vietnam i 7 år. Anklager for korrupsjonen er for lengst glemt og alt virker tilsynelatende bra, hadde det ikke vært for at oljeministeren lot vente på seg nesten et halvt år etter valget i juni.

– Det har vært veldig usikkert hvem som skulle bli oljeminister. Det har lenge vært en periode med mye ubesluttsomhet. Det var ingen som ville stikke seg frem og gjøre beslutninger før dette var avklart, sier han.

Nå er det omsider en minister på plass. Han heter Vaziri Hamaneh (60) og har lang fartstid i oljebransjen, blant annet som tidligere viseminister med ansvar for personell og koordinering.

– Han er nå i gang med noen ommøbleringer i sitt departement, så ubesluttsomheten er vel snart over, tror Heigre.

Store reserver

Rundt ni prosent av verdens påviste oljereserver og 18 prosent av verdens gassreserver finnes i Iran. Statoil ble med på jakten etter rikdommene i 2002.

Statoil er operatør for tre gassplattformer i den persiske golf. Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet om går denne utbyggingen, tross noen problemer, bra framover.

Gjennom en større studie har også Statoil undersøkt hvordan det er mulig å øke produksjonen fra tre eksisterende oljefelt. Nå håper Heigre at Statoil i framtiden skal få kontrakter for å være med på å øke oljeproduksjonen fra disse feltene..

– Vi håper å videreføre prosjektene, som består både i å bore nye brønner men også i å bygge en del nytt prosessutstyr. Men det avhenger av om rammene og betingelsene er akseptable. Tekniske sett er løsningene omtrent som hjemme, så det byr ikke på noen særlige utfordringer. Det er mer på det kommersielle utfordringene ligger, sier han.

HMS-satsing

Både olje og gassprosjektene innebærer mye kontakt med iranske fagfolk og myndigheter. – Fagfolkene er flinke, og har stor respekt for Statoils HMS arbeid. Da den daværende oljeminister Akselen fikk laget en samarbeidsavtale i 2002, innebar avtalen, i tillegg til samarbeid om økt utvinning, også satsing på HMS, forklarer Heigre.

Iranerne har også stor respekt for hvordan Norge har administrert oljevirksomheten. – De har gått gjennom historien og politikken vår og viser stor interesse. Det foregår flere diskusjoner mellom våre og iranske myndigheter om den norske modellen, forteller Heigre.

Upolitisk

Selv om myndighetskontakten er stor, blander Statoil seg ikke inn i politikken.

– Samlet sett bidrar vi til en positiv utvikling i landet, gjennom sikkerhetsopplæring og annen opplæring blant annet. Vi er her i Iran for å kunne gjøre forretninger. Statoil blander seg ikke inn i politikken, sier han, men understreker samtidig at Statoil sammen med Hydro er engasjert i et barnesenter i det jordskjelvrammede Bam.

Olav Heigre har med seg sin kone til Teheran. – Det er greit å være to. Jeg tror de som ikke har med seg sin partner, fort kan få et litt ensomt her. Det er litt lite å finne på utenom å besøke teppehandleren, sier han.