Bare tre pressefolk er møtt opp når byggherre IT-Fornebu og A-lab arkitekter viser frem sitt nye prestisjeprosjekt nøyaktig ett år før åpningen.
Vi som møter opp er til gjengjeld heldige. Det vi får se er nemlig banebrytende arkitektur. En romstasjon med strandlinje. En science-fiction drøm bestående av fem bygningslameller stablet lekent i tre etasjer.
Hver lamell er 140 meter lang, 12,5 meter bred og tre etasjer høy.
– Vi har stablet med tanke på siktlinjer, og topplamellen ligger nord-syd, sier Odd Klev, partner i A-lab arkitekter.
Lamellene får hver sin takterrasse på 70m2 der de ansatte kan drikke kaffe eller spille badminton.
Poenget med de eksterne utkragningene på 30 meter er å skape et luftig og dynamisk bygg med et lite fotavtrykk. I tillegg til fasadens asymmetriske, tetris-aktige vinduer, får bygningen dobbeltkrumme vinduer.
Alt synlig
Interiørmessig trekkes begrepet åpent landskap til det ekstreme:
– Det skal være mulig å etablere møterom hvor som helst. Alle skal være synlige i huset når de beveger seg rundt, sier arkitekt Klev.
– Synlighetskonsepet minner om Panopticon-fengslet til Jeremy Bentham. Hvorfor må alle være synlige hele tiden?
– Det er en Statoil-tanke som vi har omfavnet. Hvis de ansatte ikke kommer seg til et sted hvor de treffer andre, vil det heller ikke oppstå tilfeldige møter der man kan utveksle informasjon. Tanken er at alle skal blandes rundt, som et piazza i Roma. Det har ingenting med overvåkning å gjøre, forteller Klev.
Miljøprofil B
Imidlertid er det et skår i gleden at Statoils monumentalbygg får miljøprofil B. Årsaken er at de må kjøpe fjernvarme av Fortum Heat.
Utviklingsdirektør hos IT Fornebu Eiendom, Kjell Kalland, beklager dette, men henviser til at når det gjelder energiforsyning så har Fortum konsesjon fra Bærum kommune.
Det er kommunen som vedtar tilknytningsplikt med hjemmel i energilovgivningen.
Arne Festervoll, partner i ADAPT Consulting, har over 30 års erfaring fra energibransjen og er ekspert på blant annet produksjon og forbruk av energi.
Han kan bekrefte at konfliktnivået mellom utbyggere og fjernvarmebransjen stadig øker:
– Det er tragisk at det bygges ut fjernvarme til bygg og områder der andre løsninger er bedre og billigere. Både på Vulkan, der Aspelin Ramm har bygget et A-bygg for Bellona, på Tjuvholmen i forbindelse med Astrup Fearnley-museet, og nå med Statoils nye bygg på Fornebu, blir fjernvarme påtvunget utbygger på tross av at andre løsninger er bedre, sier Festervoll.
Irrasjonelt marked
– På Vulkan er problemet i dag at de har så mye varme at de ikke vet hva de skal gjøre med den, og likevel må utbygger ut med en halv million i året til fjernvarme som det ikke er behov for. Fremtidens nye og rehabiliterte bygg og områder vil ha et varmebehov, men dette vil være for lite til å forsvare omfattende investeringer i blant annet fjernvarme. Det er ikke noe galt med fjernvarme, men det bør jo helst være et rasjonelt marked for produktet.
Vi spør kommunikasjonsansvarlig i Statoil for Fornebu-prosjektet, Erik Haaland, om han har noen kommentar til at det nye kontoret får miljøprofil B.
– Vi er fornøyde med hva vi har fått til innenfor de rammene som er gitt. Blant de konkrete grepene vi har gjort er klimabjelkene, som inneholder energibesparende løsninger. Fjernvarmen kan vi ikke gjøre noe med.
