I forbindelse med de akutte forsyningsproblemene i Troms og Finnmark i januar og februar i fjor ga Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) en midlertidig utslippstillatelse, slik at Statoils gasskraftverk på Melkøya kan brukes i kritiske situasjoner for å sikre forsyningen i Finnmark. Tillatelsen er fremdeles gyldig.
Men Statoil er skeptisk til å bli pådyttet rollen som reservekraftleverandør for Nord-Norge.
I et brev som Teknisk Ukeblad har fått tilgang til, understreker Statoil overfor Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at de anser seg som sluttbruker og ikke som produsent i kraftmarkedet.
Dessuten er det i Stortingsmeldingen for Snøhvit presisert at energiforsyningen er integrert i LNG-anlegget og dimensjonert for det, understreker selskapet.
Les også: Statnett foreslår mer gasskraft i Finnmark
Ingen begrensning
NVE mener imidlertid at beskrivelsen av Snøhvit som et integrert anlegg ikke kan tolkes som at Stortinget mente å begrense bruken av anlegget.
Direktoratet påpeker at i anleggskonsesjonen fra 2003 ble det uttrykkelig påpekt at Melkøya måtte bidra til forsyningssikkerheten.
Statoil viser imidlertid til at Statens forurensningstilsyn (nå Klif) hadde nulltoleranse for utslipp knyttet til kraftproduksjon for andre formål enn drift av LNG-anlegget.
«Styringsanlegget for kraft på Melkøya er derfor også preget av å kontrollere nulleksport», skriver Statoil.
Sikker drift
Statoil mener videre at petroleumslovens bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet fører til at det ikke kan eksporteres mer kraft enn at LNG-anlegget får dekket sitt energibehov til sikker drift.
NVE er enig i at Statoil må ha nok strøm til å oppfylle HMS-kravene. Men det er kun for å sikre de ansatte, og ikke for å opprettholde produksjon fra anlegget.
Les også: Dårlig forsyningssikkerhet i nord
Dyr nedstengning
Statoil understreker at raske produksjonsendringer i LNG-anlegget normalt gir tilsvarende temperaturendringer, noe som kan gi store, kostbare levetidsreduksjoner.
Derfor kan responstiden for kutt i kraftforbruket variere betydelig, mener Statoil.
NVE opplyser at det er viktig at disse kostnadene gjøres kjent i god tid før det er behov for en utkobling, slik at produksjonskapasiteten med lavest konsekvenser for samfunnet kobles ut.
«Men når det først fattes systemkritisk vedtak om tvangsmessig utkobling, skal man like fullt agere umiddelbart», skriver NVE.
Lang responstid
Statoil viser til at oppkjøringstiden etter en nedkjøring er fire til seks ganger så lang som tiden for nedkjøring. Anlegget kan ikke klare utkoblingsperioder på under tre timer, ifølge Statoil.
NVE viser til at oppkjøringstiden kan være lang også for andre bedrifter, og at dette ikke er noen hindring for å være omfattet av kravet om å måtte stenge ned produksjon i en anstrengt forsyningssituasjon.
Pressetalsmann Ole Anders Skauby ønsker ikke å kommentere hvor mye nedstengningene koster for Statoil.
Olje- og energidepartementet opplyser at de er enige i NVEs vurdering av saken.
Les også: Statnett får bruke reservekraftverkene
900 kulturminner langs Balsfjord-Hammerfest-linjen
