Ragne Grøtterud, Direktør for elektro og automatisering og telekom i Statoil (Bilde: Joachim Seehusen)
Ragne Grøtterud, Direktør for elektro og automatisering og telekom i Statoil (Bilde: Joachim Seehusen)

Statoil vil ha tilstandsbasert vedlikehold

Må finne ut hvilke utstyrsgrupper det er mest effektivt for

  • Nyhetsbrev

Ragne Grøtterud

Fra Hokksund i Buskerud.

Er sivilingeniør, utdannet fra daværende NTH innen elkraft.

Bor nå i Bærum med mann, to egne barn og et gjestebarn fra Italia.

Leser mye, helst eldre historie.

Har valgt bort hobbyer, til fordel for familie og jobb.

Vil bruke nettverket til Norsk Industri

Ved siden av direktørstillingen i Statoil er Ragne Grøtterud også nestelder i styret i Ifea, foreningen som for et drøyt halvår siden sluttet seg til Norsk Industri. For Ifea ser hun nå to klare hovedmål. Det ene er å benytte nettverket medlemskapet i Norsk Industri gir til å øke kontaktflaten ut mot industrien, og å øke fokus i industrien gjennom Norsk Industri på de mulighetene riktig anvendelse av Elektro og Automatiseringteknolog gir. Det andre er å sikre at industrien har et sterkt kompetansesenter i Norge for elektro- og automatiseringsfagene som gjennom sine kurs og konferanser lager møteplasser for læring og nytenking.

– Sammenslåingen er ennå så fersk at vi ikke kan vise til konkrete resultater. Men Ifea og Norsk Industri har jo hatt felles lokaler i en årrekke, vi kjenner hverandre godt.

Det slo ned som en bombe på Kapital­markedsdagen 7. februar i 2014. Da offentliggjorde konsernledelsen i Statoil spareprogrammet STEP (Statoil Technical Efficiency Program), et program som varslet stramme sparetiltak og mer nøktern bruk av midler.

Ragne Grøtterud, direktør for elektro-, automatisering- og telekommunkasjonsteknologi i Statoil, forteller at selskapet ikke hadde noe valg. Selv om selskapet leverte gode tall for 2013, har petroleumsindustrien generelt en utfordring med for høye kostnader og for lav effektivitet. Den må styrke sin konkurransekraft for å være en attraktiv industri. Grep måtte tas for at det skal bli mer kosteffektivt og industrielt.

Nå er hun en del av ledergruppen som skal sette dette ut i livet. For å karakterisere seg selv bruker hun tre ord: inkluderende, reflektert og uredd, med forbehold om at det bildet en har av seg selv ikke nødvendigvis stemmer med hva andre tenker.

– Jeg ser meg selv som en tydelig leder, jeg er tett på, sier hun, før hun holder ord, og forklarer hvilke endringer Statoil er i ferd med å gjennomføre.

Flyttet fokus

– Vi har flyttet fokus fra volum til verdien av volumene vi produserer. I foregående år har vi vært for fokusert på å produsere høyt volum og for lite fokusert på hva fatene koster å produsere.

– For alle som steller med automatisering høres jo det nærmest lovende ut?

– Det er det, men det er også en utfordring til våre leverandører. De må være med å hjelpe oss å designe, å bygge og å drifte mest mulig effektive anlegg. 

Hun heller litt kaldt vann i blodet på dem som drømmer om å levere sine produkter og tjenester direkte til Statoil som sluttkunde, og gjør det klart at det er Statoils kontraktører og deres underleverandører som i stor grad foretar innkjøpene av enkeltkomponenter. Kontraktørene skal med og selskapet forventer at utstyrsleverandører og systemleverandører har et godt forhold til kontraktørene, og til hverandre.

– Når det kommer til mindre modifikasjoner og oppgraderinger kan det være andre modeller som er best egnet. Da kan for eksempel Statoil gjøre mer arbeid selv, og gå direkte til en utstyrsleverandør eller systemleverandør.

Avviser ingen kritikk

Hun forteller at et delprosjekt under STEP jobber spesielt med å se på modeller for hvordan mindre modifikasjonsprosjekter kan gjennomføres. Internt går det under navnet Increased efficiency in executing of modification projects. Det gir fleksibilitet, forteller hun, men det er ikke én løsning for alle. Prosjektet er startet, men det er ikke satt noen sluttdato.

Kravene til dokumentasjon er ganske voldsomme i oljeindustrien. Noen kaller dem rigorøse.

Emerson vil inn på nye områder bruker Emerson-direktør Asgeir Knutsen en transmitter som eksempel. Den koster 14 000 kroner, men ender på godt og vel 120 000 kroner før den er montert.

– I disse dager avviser vi ingen kritikk, vi etterlyser forslag til forbedringer på alle områder. Kravene til dokumentasjon er noe av det vi ser på, spesielt dokumentasjon for drift og LCI (Life Cycle Information). Når det er sagt forventes det også at leverandørene klarer å effektivisere sin dokumentproduksjon.

Et annet forhold Grøtterud og hennes kolleger har kastet et kritisk blikk på er de tekniske kravene, TRene. Alle kravene blir gjennomgått i løpet av 2014, og Statoil-direktøren forsikrer om at dette er arbeid hun vanligvis gjerne vil ha leverandørene med på.

Mange av de tekniske kravdokumentene til Statoil er ute i leverandørmarkedet på høring for å sikre at selskapet stiller krav som industrien kjenner seg igjen i og ikke stiller krav som driver kostnadene opp.

– Vi ønsker i størst mulig grad å henvise til internasjonale standarder.

Da kommer spørsmålet om det er for mye skreddersøm når hydrokarboner skal hentes opp fra grunnen under havbunnen.

– Det er effektiviseringsgevinster å hente på mer standardiserte løsninger og mindre skreddersøm. God standardisering krever kløkt. Standardisering per utstyrspakke i innkjøp og standardisering for drift må balanseres.

Grøtterud bruker subsea-prosessering som eksempel på et område hvor standardisering vil bidra til lavere kostnader. Innenfor automatiseringssystemet er det mange aktører og det er behov for standardiserte grensesnitt. Det pågår et prosjekt for å få det til, MDIS, MCS – DCS Interface Standardisation.

Les om: Krevende kompresjonsprosjekt

For kort levetid

Hun har også en klar melding til utstyrsleverandørene: Levetiden er for kort. Det gjelder spesielt SAS-anleggene. Grøtterud forteller at 15 år er typisk levetid i dag. Det er hun ikke fornøyd med.

Men hun viser forståelse for leverandørenes situasjon. Det er mange versjoner det skal leveres reservedeler og kompetanse til. Etter hvert som produksjonslinjer stenges og de som var med å utvikle teknologien pensjoneres blir det vanskeligere for SAS-leverandørene å støtte kundene. Å få unge entusiastiske ingeniører og automatikere til å vise interesse for gammelt utstyr kan være en utfordring.

– SAS-anlegget er selve hjernen i produksjonsanlegget. Å skifte ut SAS-anlegget i drift kan sammenlignes med hjernetransplantasjon mens pasienten løper. Det krever presisjon og er kostbart, spesielt på anleggene offshore, hvor kapasitet på uttransport av personell og sengeplasser er begrenset. Vi må samarbeide med leverandørene for å finne gode løsninger som kan holde liv i anleggene lenger, og vi er i gang.

Automatiseringsdirektøren tar en tenkepause, og gjør et lite sidesprang til Canada på slutten av 1800-tallet.

– Petroleumsindustrien har gått fra å være et rent Klondike til å bli en industri med kostnadsfokus.

Tilstandsbasert vedlikehold

Et av grepene Statoil vil bruke for å få lavere driftskostnader er mer bruk av elektronisk tilstandsbasert vedlikehold, CBM. Der er automatisering viktig. Det er automatisering som samler det meste av dataene, og det er automatisering som kreves når de skal overføres.

– Statoil har besluttet økt bruk av tilstandsbasert vedlikehold. Vi må finne ut innenfor hvilke utstyrsgrupper dette er kostnadseffektivt. Vi må også vite at vi velger teknologi for overvåking av tilstand som gir pålitelig informasjon. 

Hun ser også IT-sikring som et viktig område for industrien. Dette er et område hvor kravene til aktørene har vært uklare. Statoils eksperter jobber nå med å utarbeide en revidert kravspesifikasjon for IT-sikring. Internasjonal standardisering innenfor dette området er lite moden. Den reviderte spesifikasjonen blir bygget opp for å kunne virke sammen med ISA- og IEC-standardene.

Fokus på IT-sikring har vært for lavt, mener Grøtterud. Hun ønsker robuste anlegg som er sikret både mot ondsinnete angrep og mot menneskelige feil.

Tilsynelatende kan det ønsket stå i motsetning til kravet om lenger liv i gamle SAS-anlegg.

– Nei. Det tror jeg ikke det vil, men det krever oppmerksomhet.

Les om: Hyllevare må til

Ragne Grøtterud, Direktør for elektro og automatisering og telekom i Statoil
Ragne Grøtterud, Direktør for elektro og automatisering og telekom i Statoil Joachim Seehusen

Valgte bort hobbyer

Grøtterud er vokst opp i Hokksund, og begynte på NTH, nå NTNU, i 1981. Det var tre jenter og sytti gutter som ville bli elkraftingeniører.

– Jeg synes det er gøy med realfag, derfor valgte jeg å bli sivilingeniør.

Når hun verken er ingeniør eller direktør, men helt privat, er det familien som gjelder.

– Jeg vil være til stede der jeg er, både når det er jobb, familie og venner. Derfor har jeg ingen egen hobby eller lidenskap. Det er et bevisst valg.

Men hun leser, og aller helst historie. Gjerne eldre historie.

– Historie er veldig gøy. Spesielt eldre historie gir et annet perspektiv på ting. Da skjønner du at folk er folk og det har de vært siden tidenes morgen.

Ellers har familien en hytte i Valdres, som blir brukt, men ikke så mye som ønskelig. Så har Ragne Grøtterud nettopp skaffet seg en reservedatter.

– Vi har en utvekslingsstudent som skal bo hos oss i ett år. Hun kommer fra Italia og går nå i andre klasse på videregående. Det er spennende og morsomt.

Investerer fortsatt

På slutten av intervjuet tar hun et raskt hopp tilbake til Statoil og automatisering. Ledelsen i konsernet har ikke unngått å få med seg den usikkerheten spareplanene har skapt, og hvordan pressen varsler om kutt, nedskjæringer og fall i arbeidsplasser.

– Anleggene våre står der. De trenger både vedlikehold og modifikasjoner. Statoil har planer om å investere mye fremover, ikke mist i nybygg. Da må vi sørge for at bransjen har et kostnadsnivå som gjør at prosjektene blir realisert. Det er en utfordring som er gitt oss alle og jeg opplever at kontraktører og leverandører vil være med for å få dette til.