Statoil står alene for globale utslipp av klimagasser som tilsvarer nesten en tredel av Norges utslipp. Nå lover konsernet kutt.
I sin såkalte bærekraftsrapport skriver Statoil at selskapet i 2014 satte seg som mål å identifisere 250.000 tonn CO2 i potensielle utslippsbesparelser. I stedet ble det funnet mulige besparelser på hele 339.000 tonn.
Målet er nå å finne ut hvordan utslippene kan kuttes med ytterligere 330.000 tonn i 2015, opplyser selskapet.
Men at mulige kutt er funnet, betyr ikke i seg selv at utslippene har gått ned. Tvert imot har økt produksjon presset utslippene opp.
Les også: Splitter nye Gudrun fikk helidekk fra Kina. Nå har det slått sprekker
Store utslipp
Utslippene lå i 2014 på 16,3 millioner tonn, en svak økning fra året i forveien. Tallet omfatter både CO2 og metan og gjelder både aktivitetene i Norge og aktivitetene i utlandet.
Statoil som konsern står dermed alene for utslipp som tilsvarer nesten en tredel av Norges samlede utslipp av klimagasser, som i 2013 lå på 53,9 millioner tonn.
For å få ned utslippene i årene framover, lover Statoil både å effektivisere energibruken og redusere bruken av fakling, det vil si brenning av overskuddsgass. Målet er å halvere faklingen fra 4 tonn gass per 1.000 tonn produserte hydrokarboner i 2014 til maksimalt 2 tonn gass per 1.000 tonn produserte hydrokarboner i 2020, opplyses det i bærekraftsrapporten.
Her kommer det også fram at Statoil i 2014 brukte 26,1 tusen tonn kjemikalier i forbindelse med utvinning av skifergass i USA.
Les også: Statoils nye signalbygg på Forus kan bli stoppet
«Ekstreme» planer
Statoil forteller samtidig om sine planer for aktiviteter i Arktis. Disse planene er ifølge selskapet inndelt i tre kategorier, med «det ekstreme» som den fjerneste.
Det ekstreme er «en fjern framtidig mulighet», påpekes det. Kategorien omfatter de delene av Arktis som er dekket av is mesteparten av året.
Den delen av Arktis som for det meste er isfri, omtaler Statoil som «the workable» – noe som det kan arbeides med. Den mellomste delen, områdene som er isfrie deler av året, omtales som «the stretch» – noe man må strekke seg etter. Ifølge Statoil er det nødvendig med teknologiske framskritt før man kan gå inn der.
Statoil fastslår samtidig at oljelekkasjer vil være en stor utfordring i Arktis på grunn av ekstrem kulde, isdekke, vinterens mørke og begrenset tilgang til renseutstyr.
Les også: Dette skipet kan løfte 420 tonn i ni meter høye bølger
Politisk betent
Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Rasmus Hansson reagerer kraftig på planene.
– At Statoil i det hele tatt fantaserer om å bore i de mest værharde delene av Arktis, er oppsiktsvekkende, sier Hansson.
– Verden har allerede funnet mer olje og gass enn klimaet tåler, og oljeleting i Arktis burde overhodet ikke omtales som en mulighet, sier han.
Norske politikere har ikke åpnet for petroleumsaktivitet i områder hvor det er isdekke, men diskusjonene går nå for fullt om nøyaktig hvor langt nord denne «iskanten» skal gå.
Inntil videre begrenser Statoils aktiviteter i Arktis seg til områdene lengst sør i Barentshavet og utenfor Newfoundland i Canada.
