GIR ERFARING: Statoil skal bidra med erfaringen om CO2 og lagring som kineserne mangler. (Bilde: Illustrasjon)
SOM SLEIPNER: Statoil tror grunnforholdene i Kina vil være temmelig like forholdene her hjemme. (Bilde: Statoil)
KREVER HANDLING: Det ligger ofte en tykk, grålig dis over de østlige delene av Kina grunnet stor forurensning. CO2-utslippene er i tillegg ventet å øke kraftig de neste årene. (Bilde: SeaWiFS / NASA)

Statoil hjelper Kina med CO2-lagring

I samarbeid med Danmarks og Grønlands Geologiske Undersøgelse ( GEUS), har Statoil fått tre år på seg til å kartlegge deler av Kinas undergrunn.

Stor interesse

- Dette er et relativt beskjeden prosjekt fra vår side dersom du måler det i penger og bemanning, men det vil ha stor betydning dersom det kan gi kineserne ideer om hvordan de skal håndtere CO2-utslippene, sier Tore Torp, som er rådgiver for CO 2-lagring i Statoil.

Det samlede målet for Coach-prosjektet er å bidra med de teknologiske anbefalingene som trengs for at Kina skal kunne ha et kullkraftverk, med teknologi for fangst og lagring av CO 2, operativt innen 2015. Statoil skal altså dele av sin kunnskap om CO 2-lagring.

Bruker erfaringen

- Vi har ti års erfaring med CO 2-lagring, mens kineserne mangler kompetanse på området. De har aldri gjort noe lignende før, og virker veldig interesserte i å lære av det vi har gjort, sier Torp.

Statoil begynte med CO 2-lagring ved Sleipner allerede i 1996. Siden den gang har de årlig fanget og lagret en million tonn CO 2 nærmere 1000 meter under havbunnen - i Utsira-formasjonen.

Start til høsten

Nå vil Statoil bruke all sin erfaring fra Sleipner for å hjelpe Kina, og Tore Torp regner med at grunnforholdene vil være temmelig like.

Sammen med GEUS skal de lokalisere leirelag oppå sand med CO2-mettet vann, finne ut hva slags leire dette er, og hvor gode egenskaper de har for å tette igjen så CO 2 ikke lekker ut fra reservoarene igjen.

- Arbeidet i feltet har ikke begynt ennå, men vi håper å komme i gang til høsten, sier Torp.

Forskjellige kulturer

For øyeblikket jobber partene fortsatt med å bli kjent med hverandre. To møter er gjennomført, og planen er et par møter over flere dager årlig i de tre årene prosjektet varer.

- Vi kommer fra veldig forskjellige kulturer. For eksempel er det ikke mange årene siden kart var en statshemmelighet i Kina. Da sier det seg selv at vi må bli kjent med hverandre og opprette et tillitsforhold før de med glede utleverer de kartene vi trenger for å få gått igang med vårt arbeid, sier Torp.

- Selvfølgelig egeninteresse

- Vi håper at vi iløpet av prosjektperioden skal klare å gjøre kineserne istand til å fortsette selv, men samtidig har vi et ønske om et videre samarbeid, sier Torp.

Han legger ikke skjul på at Statoil også har egeninteresse i å samarbeide med Kina.

- Det er selvfølgelig et bidrag til å bli bedre kjent med kinesiske myndigheter og geologiske forhold, noe vi kanskje kan dra nytte av i senere forhandlinger om egen utvinning - selv om området vi skal kartlegge nå ikke er oljerikt, sier Torp.

I utgangspunktet er målet å få kartlagt grunnforholdene i innlandet vest for Beijing.



Dette er Coach-prosjektet

Coach-prosjektet er en del av Europakommisjonens FP6: Det sjette europeiske rammeprogrammet for forskning og teknologisk utvikling, og ledes av det franske oljeinstituttet IFP (Institut français du pétrole).

Sintef og Statoil

Det går inn under en samarbeidsavtale mellom EU og Kina. Avtalen ble signert i begynnelsen av 2006, og skal finne måter å takle klimaendringene på. Coach-prosjektet skal vare i tre år, og har et totalbudsjett på 21.2 millioner kroner - hvorav Europakommisjonen bidrar med 12.2 millioner.

12 europeiske og åtte kinesiske industriselskap og forskningsinstitusjoner - i tillegg til Kinas teknologi- og vitenskapsdepartement - deltar i prosjektet. De norske partene er Sintef og Statoil. Partene hadde sitt første fellesmøte rett før jul.

Operativt i 2015

Målet med Coach er å bidra med de teknologiske anbefalingene som trengs for å kunne lage et kullbasert kraftverk med teknologi for fangst og lagring av CO 2 i Kina.

Kullkraftverket skal etter planen bygges i 2010, og være fullt operativt innen 2015.

Må innlemmes

Europakommisjonen engasjerer seg i den kinesiske utslippspolitikken fordi Kina ligger an til å bli verdens største utslippskilde for CO 2 i 2010. Landet har et raskt øktende energibehov, som de stort sett dekker med bruk av kull.

Utfordringen med Coach-prosjektet blir å få kinesiske el-produsenter til å innlemme teknologien de får via europeisk kompetanse i fremtidig produksjon.