ALBERTA: Sammenslutningen av fagforeninger i Alberta-provinsen i Canada hevder at Statoil har valgt leverandører som prøver å knuse de tradisjonelle fagforeningene.
– Vi er veldig skuffet over at et statlig eid skandinavisk selskap kommer til Canada og benytter en praksis som underminerer arbeidernes rettigheter. Den kanadiske fagbevegelsen setter Norge og landets sosialdemokratiske tradisjon høyt, og vi håpet disse prinsippene ville gjøres gjeldende for Statoils virksomhet også her i Canada. Tydeligvis gjør de ikke det, og det er skuffende, sier Jason Foster, direktør for politisk analyse i Alberta Federation of Labour (AFL).
Sosial dumping
Det er i hovedsak Statoils omfattende kontrakt med selskapet Flint Energy Services som har fått fagbevegelsen i Canada til å protestere.
Selskapet beskyldes for å utnytte en falsk fagforening og bruke fremmedarbeidere fra land som Filippinene og India til fagforeningsknusing og sosial dumping.
Ufrivillige medlemmer
Flint har inngått en frivillig avtale med The Christian Labour Association of Canada(Clac). Det er ikke de ansatte som har bestemt at det er Clac som skal representere dem.
Og avtalen medfører at nye ansatte blir representert av Clac fram til den eksisterende kollektive avtalen går ut. AFL mener Flint har inngått dette samarbeidet for å skvise ut de tradisjonelle foreningene.
– Clac er en udemokratisk, liksom-fagforening. De arbeider tett med arbeidsgiverne og tilbyr vilkår som er fordelaktige for arbeidsgiverne. Clac følger ikke opp klager fra sine medlemmer, og de gjør ingenting for å informere sine medlemmer om deres rettigheter, sier Foster.
Sweetheart
Ifølge Foster sørger arbeidsgivere som ikke har kollektive avtaler for å få på plass en såkalt ”sweetheart”-avtale med Clac før en legitim fagforening rekker å organisere de ansatte.
– Og når Clac er sertifisert på en arbeidsplass, er de svært vanskelige å fjerne fordi de er veldig dyktige til å unngå demokratisk kontroll. For eksempel inngår de nye kollektive avtaler før den åpne perioden begynner, sier han.
Foster forteller at de ansatte i Flint bare har muligheten til å melde seg inn i tradisjonelle fagforeninger de siste to månedene av en toårig avtaleperiode. Det er dette som kalles “den åpne perioden”.
Et nytt Midt-Østen
På grunn av et stramt arbeidsmarked har myndighetene i Canada gjort det enklere å hente inn utenlandsk arbeidskraft på midlertidig basis.
Og de siste årene har det vært en eksplosjon av bruken av fremmedarbeidere til oljesandprosjektene i Alberta.
Ifølge Foster bruker fagforeningsfiendtlige selskaper og Clac muligheten til bruk av midlertidig ansatte fremmedarbeidere til å knuse den tradisjonelle fagbevegelsen.
Arbeidsrettsadvokaten Yessy Byl har blitt engasjert av AFL for å bistå midlertidige fremmedarbeidere med juridisk bistand. Hun er opprørt over behandlingen mange fremmedarbeidere får i Alberta.
– Alberta er i ferd med å bli et nytt Midt-Østen med en gruppe annenrangs arbeidere. De blir lokket til Canada med falske løfter om muligheter til permanent opphold. Men mange arbeidsgivere ser på dem som en gruppe som har færre rettigheter. Derfor blir de utnyttet og dumpet når arbeidsgiverne ikke trenger dem lenger. Det er i realiteten et slavemarked, sier Byl.
Verst i klassen
Hun mener Flint Energy Services er blant de verste i klassen.
– Jeg liker ikke Flint. Det er flere eksempler på at selskapet neglisjerer de utenlandske arbeidernes rettigheter.
Byl har vært i kontakt med mange tidligere Flint-ansatte som hun hevder har fått problemer med selskapet.
– I fjor høst da nedgangstidene begynte, plasserte Flint fremmedarbeidere rett på flyet hjem. De ble fortalt at de ikke hadde rett til å bli værende i landet etter at de mistet jobben hos Flint. Men det er løgn. Selskapet gjorde dette fordi de fryktet at konkurrentene skulle få kloa i dem, sier Byl.
Trenger ikke forhandle
– Arbeidgiverne bruker fremmedarbeideres sårbarhet for å holde lønningene nede og stå imot arbeidernes forsøk på å utøve sine rettigheter. Fremmedarbeiderne er i mindre grad klar over sine rettigheter og derfor er det mindre sannsynlig at de kjemper for å bli med i en fagforening. Og når selskaper som Flint bruker mange nok fremmedarbeidere unngår de å måtte forhandle med organiserte arbeidere, sier Foster.
Han understreker at Clac har vist liten vilje til å kjempe for rettighetene til både fremmedarbeidere og kanadiere.
Bor dypt inne i skogen
På byggeplassen til Statoils Leismer-prosjekt er konstruksjonen av Statoils første oljesandprosjekt i full gang. For tiden jobber 700 personer fra en rekke kontraktører inne på området.
To arbeidere fra Filippinene inspiserer et stillas ute på anlegget. De virker ganske sky og snakker ikke spesielt godt engelsk, men de er likevel ikke uvillige til å slå av en liten prat.
– Jeg er ansatt hos Flint, forteller sveiseren Jose Neri Doroy.
Fornøyd
Han har ingenting negativt å si om arbeidsforholdene sine, og ser litt rart på Teknisk Ukeblads journalist da han blir spurt om han føler at rettighetene hans blir ivaretatt.
Da Teknisk Ukeblad snakket med disse arbeiderne, stod flere Statoil-ledere bare noen meter unna. Men uansett om Jose Neri Doroy mente det han sa eller ikke, er det liten tvil om at Statoil gjør mye for at arbeiderne skal være fornøyde.
– Vi har bygget det beste arbeiderboligkomplekset i hele regionen. Og vi har lagt stor vekt på trivsel, sier prosjektdirektør Torger Rød.
Egen Starbucks
Og Statoils såkalte ”Leismer-lodge” er imponerende. Inni det nyoppreiste boligkomplekset midt ute i skogen er det en stor kantine som har åpent døgnet rundt. Her kan arbeiderne velge blant et utall av matretter til enhver tid.
Det er også en egen Starbucks-café. I tillegg er det en rekke rekreasjons- og treningstilbud til de som jobber for Statoil og selskapets leverandører.
– Men selv om fasilitetene er gode, betyr ikke det at rettighetene til arbeiderne blir ivaretatt, sier Richard Wassill, formann i fagforeningen Building Trades of Alberta.
Flyr inn
I likhet med Jason Foster i AFL er han svært skeptisk til Clac og bruken av fremmedarbeidere.
– De flyr arbeiderne inn med egne fly og lander på sin egen flystripe dypt inne i skogen. Og så bygger de et boligkompleks som oppfyller arbeidernes behov. Da kan de holde arbeiderne borte fra resten av samfunnet. Det er akkurat slik de vil ha det.
Wassill understreker at alle som jobber innen oljesand, også fremmedarbeiderne, tjener godt.
Men sier at selv om de tjener bedre enn de ville gjort i hjemlandet, må likevel alle arbeiderne ha vilkår på linje med kanadiske standarder.
– Det finnes ikke argumenter som forsvarer at utenlandske arbeidere skal ha dårlige vilkår enn organiserte kanadiske arbeidere.
Tjener dårligere
Jason Foster i AFL mener det blir feil å snakke om at fremmedarbeidere har god lønn.
– Selv om også de som er representert av Clac tjener brukbart, tjener de dårligere enn fagorganiserte. Og det vi kjemper mot, er bruken av Clac og fremmedarbeidere for å fjerne vilkår og rettigheter som fagbevegelsen i Canada har kjempet fram.
Fnyser av kritikken
Leder i Clac, Dick Heinen, avviser kritikken fra de tradisjonelle fagforeningene.
– Vi legger vekt på samarbeid med arbeidsgiverne, og vi ser på streikemuligheten som den absolutte siste utvei. Derfor har vi ikke måttet bruke streikevåpenet ofte. Det er forståelig at selskaper ønsker at vi skal representere deres arbeidere siden de tradisjonelle fagforeningene står fast i en gammeldags konfronterende tilnærming som skaper negativ stemning og lavere produktivitet på arbeidsplassene, sier han.
Samme vilkår
Ifølge Heinen er det ikke sant at midlertidige fremmedarbeidere har dårligere vilkår enn kanadiere.
– Fremmedarbeiderne får samme lønn og vilkår som alle andre som jobber på den samme arbeidsplassen. Og det er krevende og dyrt for arbeidsgivere å ansette fremmedarbeidere, sier Heinen. Han mener det er latterlig å påstå at utenlandske arbeidere ikke kjenner rettighetene sine ettersom Clac har representanter på arbeidsplassene som skal påse at de blir behandlet rettferdig.
Unngå krangling
Heinen mener også det er uproblematisk at fremmedarbeiderne ikke kan bli medlem av en annen fagforening.
– De kanadiske myndighetenes program for fremmedarbeidere begrenser deres muligheter til å jobbe for et annet selskap enn det som hentet dem inn. Derfor må de bli medlem av den fagforeningen som har avtale med det selskapet. Når det midlertidige arbeidsforholdet avsluttes, drar de som regel hjem. Jeg tror ikke det er riktig å anta at fremmedarbeidere som er i landet for en kort periode ønsker å blandes inn i krangler mellom kanadiske fagforeninger, sier han.
– Fullt lovlig
Guy Cocquyt, direktør for Investor Relations i Flint, mener bruken av Clac er uproblematisk.
– Flints ansatte er organisert i Clac som har fagforeningstatus i Alberta og andre kanadiske provinser. Og de har konkurransedyktige lønninger og vilkår.
Han mener heller ikke bruken av fremmedarbeidere skaper problemer.
– Kanadiske myndigheter har godkjent og kontrollerer bruken av midlertidige fremmedarbeidere. Flint bruker bare disse når vi ikke klarer å finne kvalifiserte kanadiske arbeidere, sier han.
Cocquyt legger til at også enkelte selskaper som har kollektive avtaler med de tradisjonelle fagforeningene har hentet fremmedarbeidere.
– Vi krever høy etisk standard
Pressetalskvinne for Statoils utenlandsvirksomhet, Mari Dotterud, sier til Teknisk Ukeblad at selskapet krever at leverandørene opptrer etisk riktig.
– På Leismer-prosjektet er Flint StatoilHydros hovedleverandør på anlegget. Vi forutsetter at de til enhver tid opererer i samsvar med gjeldende lover og regelverk, sier hun.
– StatoilHydro forventer at alle våre partnere og leverandører opererer med høy etisk standard. I det ligger at enhver lokal leverandør skal rette seg etter lover og internasjonal regelverk i tillegg opererer i samsvar med StatoilHydros verdier. Dette omfatter høy standard for helse, miljø og sikkerhet, etikk og sosialt ansvarlig virksomhet.
Dotterud understreker at Statoil støtter fundamentale menneskerettigheter i overensstemmelse med internasjonalt regelverk og ILO konvensjoner.
– Dette inkluderer også retten til å organisere seg i fagbevegelser.
