Fosen vind er i gang med massive utbygginger på trøndelagskysten. Men for fremtiden peker Statnett på sørlandet og sørvestlandet som egnet for mer vindkraft. Utbygginger nord for Trondheim vil møte på flaskehalser og være mindre lønnsomme, med mindre nettet bygges ut eller forbruket økes.
Fosen vind er i gang med massive utbygginger på trøndelagskysten. Men for fremtiden peker Statnett på sørlandet og sørvestlandet som egnet for mer vindkraft. Utbygginger nord for Trondheim vil møte på flaskehalser og være mindre lønnsomme, med mindre nettet bygges ut eller forbruket økes. (Foto: Ole Martin Wold/Fosen Vind)
EKSTRA

Vindkraft i Nord-Norge

Statnett: Vindkraft egner seg best i Sør-Norge

Vindkraft i Nord-og Midt-Norge mindre gunstig, til tross for bedre vindforhold.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Ifølge Statnetts beregninger er Sør-Norge godt egnet for utbygging av vindkraft. Statnett mener at det kan bygges ut hele 25-45 TWh ny lønnsom vind i Sør-Norge, uten store problemer med flaskehalser mellom dagens prisområder. Statnett presiserer at det er lite trolig at et så stort volum kan realiseres på så få år.

Statnetts planlagte nettforbedringer ligger til grunn for analysen i rapporten. Illustrasjon: Statnett

Statnett peker særlig på Telemark, Agder og Rogaland som steder der nettet kan håndtere store mengder ny vindkraft. Her er nettet sterkt, det er mange vannkraftverk med god reguleringsevne, og forbindelsene til kontinentet starter her. Kapasiteten på utenlandskablene skal øke fra 2400 MW til 5200 MW fram mot 2025.

«Vi ser at vi kan legge til flere tusen MW ny vindkraftproduksjon uten at det nødvendigvis oppstår flaskehalser mellom regioner eller at vi får kollaps i kraftprisene», skriver Statnett. 

Også Haugalandet trekkes fram som et område hvor det kan være nettmessig gunstig med ny vindkraftproduksjon. 

Mindre gunstig i nord

Nord-Norge og de nordlige delene av Midt-Norge fremstår derimot som mindre gunstige for videre vindkraftutbygging, ifølge Statnett. 

Det til tross for at nettopp dette området har mange av de beste vindkraftressursene. Statnett oppgir tre hovedgrunner:

  • Forventet utvikling i kraftsystemet vil gi lavere kraftpriser i nord

    Premisser for rapporten

    Rapporten er en del av NVEs arbeid med å peke ut de mest egnede områdene for vindkraft i Norge. NVE gir sine anbefalinger til regjeringen i april 2019. 

    Statnetts analyse legger til grunn årlige europeiske kraftpriser på 40-50 €/MWh i år 2025. 

    Rapporten forutsetter nettinvesteringer som er besluttet eller under gjennomføring. Statnett inkluderer også  
    oppgradering av Aurland-Sogndal som de vil søke konsesjon for i løpet av 2018.

    Nettforsterkninger Statnett legger til grunn:
    Balsfjord-Skaidi
    Nedre-Røssåga – Namsos – Klæbu
    Namsos – Roan – Storheia
    Surna – Snilldal
    Mongstad – Kollsnes
    Modalen – Mongstad
    Mauranger – Blåfalli (temperaturoppgradering)
    Vestre korridor - Sauda – Ertsmyra – Feda

    Også mellomlandsforbindelsene til Tyskland og England, og nettforbedringer i Sverige ligger inne i analysen. 

  • Utbygging vil raskere møte på flaskehalser som reduserer prisene enda mer
  • Mer av ny produksjon vil forsvinne i overføringstap i nettet

Det eneste som kan bedre fremtidsutsiktene for vindkraft i nord, er vesentlig forbruksvekst og mer nettkapasitet, ifølge Statnett. 

Nærmer seg grensa i Nord- og Midt-Norge

Statnett forventer mer omfattende flaskehalser mellom nord og sør i Norden det neste tiåret på grunn av utbygging av mer vindkraft og uregulert vannkraft både i Norge og Sverige, flere mellomlandsforbindelser fra Norge, mindre kjernekraft i Sverige og mindre kraftunderskudd i Finland. 

Ifølge rapporten er det usikkert hvor mye ny vindkraft man kan bygge ut i Nord-og Midt-Norge før lave lokale priser gjør det ulønnsomt, men skriver at «med våre antagelser er vi trolig nært dette nivået nå». 

Lite plass nord for Oslo

Lengre transport av kraft gir mer tap i systemet, og reduserer noe av Nord-Norges fordel av å ha gode vindforhold. Dette svinnet vises ikke nødvendigvis de bedriftsøkonomiske beregningene, ifølge Statnett. 

I grove trekk sier rapporten at det er lite plass til ny produksjon på Østlandet nord for Oslo. Også Vestlandet har for mange flaskehalser til at ny vindkraft er ønskelig i et nettperspektiv. Unntakene er Hallingdal i Øst og Haugalandet i Vest, som har kapasitet i nettet. 

I Midt-Norge fryktes flere flaskehalser dersom ny produksjon kommer nord for Klæbu. "Fra et nettperspektiv et det derfor bedre med ny produksjon på Møre og Nordmøre", skriver Statnett.

Ønsker vind på Haugalandet

– Vi viser at det er et stort potensial for å bygge ut vindkraft også med det nettet vi har. Ut fra dagens nett og forbruk er det mer rom for ny vindkraft i sør enn i Midt- og Nord-Norge, selv om vindforholdene der er gunstigere, sier Christer Gilje i Statnett.

Kommunikasjonssjef i Statnett, Christer Gilje. Foto: Trond Isaksen

Men rapporten betyr ikke nødvendigvis kroken på døra for fremtidig vindkraft nord for Dovre.

– Jeg vil ikke si at det ser mørkt ut, men det er litt enklere å oppnå lønnsomhet i sør ut fra forutsetningene i rapporten. Vi har sett på vindkraft ut fra det nettet vi har i dag og vedtatte utbygginger, så dette vil endre seg hvis det kommer mer nettutbygging eller høyere forbruk. Vi går heller ikke inn på den enkelte vindpark, så lokale forskjeller kommer i tillegg, sier Gilje.

Han tror at en større del av kraften i Norden blir uregulerbar i fremtiden, noe som vil ha stor innvirkning på kraftnettet.

- Danmark satser allerede massivt på vindkraft og Sverige skal fase ut kjernekraften, sier Gilje.

- For kortsiktig av Statnett

Øyvind Isachsen, adm.dir i vindkraftforeningen Norwea mener Statnett tenker for kortsiktig i sine anbefalinger for vindkraftutbygging. Selv har han stor tro på vindkraftens fremtid i Nord-Norge. Bilde: Øyvind Lie

Administrerende direktør i vindkraftforeningen Norwea, Øyvind Isachsen, synes rapporten er for kortsiktig.

- NVE snakker om 2030, mens Statnetts analyse ser bare på nettutbygging som er bestemt av i dag. Nord-Norge har Europas beste vindressurser, men Statnett ser på de store kostnadene der og da, og påpeker at det er billigere for dem i sør, sier Isachsen.

Han har tro på at Nord-Norge kan være på vei inn i en gullalder for vindkraft og ny industri, men at det krever at man tenker langsiktig.

- Vi merker en økt interesse fra kraftforedlende industri. Det ligner litt på kraftbransjens forrige gullalder; industrien ønsker både lange kraftavtaler og å eie egen kraftproduksjon. Det ser vi for eksempel når Alcoa i Mosjøen kjøper kraften fra en vindpark i 15 år, og når Norsk Hydro kjøper seg inn i en vindkraftutvikler, sier Isachsen. 

Tror på gullalder i nord

Norges nordligste fylke har tilnærmet optimale forhold for vindkraft, men få forbrukere og lav nettkapasitet.

- Finnmark blir alltid glemt. Det er fint at Statnett erkjenner potensialet sørpå, men det er også viktig å forsterke nettet i Finnmark. Jeg tror det vil komme en nettforbindelse mellom Finland og Norge, nordøst-passasjen vil åpnes, og Finland vurderer både jernbane og fiberkabel til Finnmark. Så langt har ikke Statnett tenkt. Men når vi er i Brussel snakker alle energitoppene der om hvor mye det blåser i Finnmark, sier Isachsen engasjert.

Han mener en storsatsing på vindkraft i Finnmark kan skje uten ekstreme nettutbygginger.

Vindkraftverket Raggo1 på Finnmarksvidda har jevnt høy produksjon. Likevel tilsier ikke dagens nett og forbruk mer vindkraftutbygging i denne delen av landet, ifølge Statnetts nye rapport. Den peker i stedet på Sørlandet og Sørvestlandet som egnet for mer vindkraft. Foto: Sintef

- Om vi forutsetter samlokalisering av produksjon og forbruk, trenger vi ikke det. Strømmen kan eksporteres som elektroner, men også i form av hydrogen, data eller aluminium. Finnmark har fjorder og havner, så nettkostnadene trenger ikke å bli voldsomme, sier Isachsen.

Han peker også på at miljøinngrepene blir mindre i nord, fordi man får mer kraft fra hver mølle.

Kommunikasjonssjef i Fortum Norge, Stian Mathisen, holder fortsatt øynene åpne for vindprosjekter både sør og nord for Dovre.

Bedre turbiner med software-oppgradering

Det finske energikonsernet Fortum har nettopp gått inn i vindkraftprosjekter i Narvik, Sortland og Tysfjord. De har tro på at investeringene vil være lønnsomme fram mot 2030:

- Disse områdene har unikt gode forhold - faktisk blant de mest egnede områdene i hele verden - for landbasert vindkraft, sier kommunikasjonssjef i Fortum, Stian Mathisen.

Han peker på at bedre turbinteknologi har skapt lønnsomhet i prosjekter som var ulønnsomme for få år siden.

- I fremtiden vil vi kunne gjøre vindturbinene våre på Sortland enda mer effektive med noe så enkelt som en software-oppgradering. Totalt sett mener vi dette vil sikre lønnsomhet i prosjektet, sier Mathisen. 

Fortum fortsetter å se mot nord

- Gir Statnetts rapport grunn til uro for videre vindsatsing i nord?

- Statnett peker på utfordringer som vi også er kjent med, særlig gjelder det Finnmark. Men Statnett nevner også mulighetene som åpnes for vindkraft i Øst-Finnmark dersom forbindelsen mellom Skaidi og Varangerbotn bygges. Dette er noe Fortum følger med på, sier Mathisen. 

Han følger også med på muligheter i form av ny industri, for eksempel datasentre. Mathisen utelukker derfor ikke flere investeringer i Nord-Norge:

- Konklusjonene i Statnett-rapporten bygger på mange forutsetninger, og spesielt forbrukssiden kan endres over år. Følgelig vil Fortum fortsette å se på mulige prosjekter både nord og sør for Dovre.

NVEs anbefaling kommer i april

Statnetts rapport er en del av NVEs arbeid med å peke ut de mest egnede områdene for vindkraft i Norge. Arbeidet skal overleveres regjeringen i april 2019.

- Vi skal vekte tekniske forhold som nett, opp mot miljø- og samfunnsforhold, og samle dette til en anbefaling. Det er et poeng i oppdraget at det ikke skal bygges mye nett. Statnett har gitt et tydelig signal om at sør generelt egner seg bedre enn nord med tanke på nettkapasitet, sier prosjektleder i NVE, Erlend Bjerkestrand.

- Harmonerer det med hvor det gis vindkraftkonsesjoner i dag? 

- Det har ikke blitt gitt så mange konsesjoner de siste årene, men tidligere konsesjoner er spredt over hele Norge. Nå skal vi vurdere hvilke områder som egner seg best for fremtiden, sier Bjerkestrand. 

Utsira vindpark vest for Haugesund ble opprettet i 2004. Dette er et av områdene hvor nettkapasiteten er gunstig og kan ta imot mer uregulerbar vindkraft, ifølge Statnett. Foto: Wojciech Moskwa/Reuters/NTB Scanpix.

 

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå