– Det var den store lokale motviljen mot prosjektet som vekket min interesse. Da jeg begynte å grave selv, ble jeg i tvil om det reelle behovet og kritisk til prosessene som har foregått.
Næringslivslederen mener at sentrale premiss som lå til grunn for den 420 kV-linjen fra Sima til Samnanger har endret seg og at det ikke er noe grunn til å frykte mørklegging av Bergenby.
Les også:
Nye forutsetninger
– Forbruksutviklingen er klart annerledes enn den Statnett viste til i sin konsekvensutredning, sier Odfjell.
Han viser til at Mongstad har fått sitt varmekraftverk. Stortinget har sagt nei til videre utbygging av Troll-feltet.
– Beslutningen om å ikke bygge ut Troll ga et kraftig redusert behov.
Varmere
Dessverre har det heller ikke blitt noe av Hydros utvidelser av aluminiumsverket på Karmøy, som også Statnett la inn som en forutsetning.
Heller ikke Statnetts prognoser om en generell forbruksvekst har slått til, sier Odfjell, som fortsetter:
– Klimaendringene vil gi oss varmere vintrer med mindre behov for oppvarming. I tillegg har finanskrisen ført til at forbruket har falt med 5,9 prosent det siste året.
– Alt tyder på at Statnetts prognoser for behovet for denne linjen ikke stemmer, sier næringslivslederen, som blant annet har vært styreleder i Hafslund og Orkla ASA.
Tette bånd
Samen med Trond Mohn og tre ulike stiftelser har Odfjell gitt inntil 1,5 millioner kroner til disposisjon for prosjektorganisasjonen Bevar Hardanger å stoppe linjen.
– Mye tyder på at Statnett ikke har gjort jobben sin, og at det er mulig å slippe både luftlinjer og kabelkostnader, mener daglig leder i Bevar Hardanger Erlend Horn
Prosjektorganisasjonen Bevar Hardanger har kjøpt reklameplass hos TV2 for å vise konsekvensene av en linje.
Og gjennom Den Norske Turistforening (DNT) finansierer de fri utredninger som skal etterprøve vurderingene til Statnett og NVE.
– Vi har forsøkt å finne uavhengige miljøer som kan bekrefte Statnetts tall. Det har ikke vært lett å få til. Fagmiljøene er ikke så store, og de er tett knyttet opp til Statnett og NVE. De er derfor mindre villig til å gjøre noe for andre som kan slå negativt ut for Statnett.
Demokratisk problem
Odfjell mener dagens system er et demokratisk problem.
– Dette er et område som det er vanskelig for en menig mann å trenge inn i. Det er behov for en tredjepart instans som kan kontrollere Statnetts og NVEs vurderinger, sier næringslivslederen.
Han mener at det er problematisk at konsesjonssøker Statnett og konsesjonstildeler NVE begge blir eid og kontrollert av Olje- og energidepartement, som i sin tur er siste ankeinstans.
– De fleste selskaper vil ha samtaler underveis i en sak med sin eier, sier Odfjell, som mener at det vil være et stort feilgrep å bygge kraftlinjen.
– Økende sårbarhet i Hordaland
Det er fortsatt behov for en ny kraftledning, mener Statnett.
– Vi har søkt om å få tillatelse til en ny kraftledning fordi vi mener at risikoen for mørklegging ellers blir for stor, sier kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statnett.
Må bygge robust
Han understreker at Statnett må tenke langsiktig, da det tar 8-10 år å få på plass en ledning.
– Vi vet ikke hvor lenge finanskrisen vil vare, men legger til grunn at den vil gå over. Utviklingen kan gå ulike veier, men vi må bygge et kraftsystem som er robust nok til å gjøre jobben ut fra ulike fremtidsbilder.
Økende sårbarhet
Statnett mener at Hordaland vil få en uakseptabelt høy risiko for strømbrudd dersom ikke noe blir gjort.
– Oppdaterte analyser viser en økende sårbarhet, der sannsynlighetsberegningene tilsier omfattende og langvarig mørklegging hvert 3. - 4. år i 2015, sier Akselsen.
Analyser
Kommunikasjonsdirektøren avviser at Statnett ikke liker at andre analyserer dette.
– I Statnett arbeider vi kontinuerlig med analyser av behov for tiltak i nettet. Vi har omfattende kompetanse, datagrunnlag og modeller for slike beregninger. Vi har selvsagt ikke noe imot at Odfjell betaler konsulenter for å kontrollere disse, basert på samme, omfattende datagrunnlag.
